Noen med solskinnshistorier eller gode råd?

[Nonblond]

Hei!

 

Jeg og sambo har bestemt oss for å prøve på nr.2. Jeg røykte gjennom første svangerskap, og vil ikke leve i en slik selvforakt igjen.. Jeg hater å være en røyker! Men er livredd for å feile, livredd for nedelaget det kan bli å feile, livredd for å ikke bare kutte ut røyken men også en "stor" del av livet... Røyken er jo en del av alt!! Alle feiringer, når jeg føler meg stort og glad, når jeg koser meg osv osv...

 

Sambo røyker ikke. Jeg har et fantastisk liv sammen med ham og vår kjære datter. Jeg har alt jeg ttrenger og mer til.. Og det virker som jeg lurer megselv med å tro at livet blir verre eller mindre "rikt" uten røyken.. :-S

 

Tråler alt jeg finner av info og bøker daglig.. Så "vet alt", er bare det stygge nikotintrollet i hodet som nekter å godta det... Har prøvd å kutte tvert av, da gikk jeg i en mnd å daglig ble "pepra" (av nikotintrollet) med unskyldninger til å ta en røyk og gav tilslutt etter.. Jeg har prøvd å trappe ned, men så fort jeg mislykkes med noen av reglene jeg setter opp for megselv, så gir jeg opp..

 

Siden vi bestemte oss for å være prøvere har ikke tankene dreia seg om annet enn røykeslutt.. Og jeg er rett å slett sliten av å hele tiden gå rundt å enten hetse megselv for røykinga eller å motarbeide nikotintrollets "gode" unnskyldninger til å ta en røyk...

 

Er så lei av dette røykejaget, fra den ene til den andre siden!! :-S

 

Sambo gir meg nok hets for røykinga, så har igrunn blitt immun mot det, også fordi det er ingen så forakter megselv mer enn jeg selv gjør pga. av røyken! Han klager seg ihel når jeg røyker, men de gangene jeg har hatt opphold, har han ikke lagt merke til det engang.. Så ikke mye støtte å sanke der :-S

 

Er så lei av dette her nå.. !! Håååper noen har noen gode råd elle noen magiske sannhetens ord som kan få meg til å våkne!!

[Anonym bruker]

Jeg vet alt om at dette ikke er lett! I mitt første svangerskap røkte jeg gjennom hele, antall sig varierte vel fra 4-10 pr dag, og jeg reduserte stort sett ikke fra tidligere. Jeg hadde svært dårlig samvittighet, og røkte i smug. Dvs jeg røkte kun på verandaen hjemme, aldri offentlig. Følte enorm selvforakt, men klarte ikke slutte.

 

Baby ble født litt over termin, og var ikke av de største. Overhørte noen spydige kommentarer fra jm der hun forklarte studenten at "slik ser en røykemorkake ut". Overgangen til å bli mor var det som skulle til for å bli røykfri. Var 3 dager på sykehuset, og det passet aldri å ta en røyk. skjemtes over å røyke, så det ble ikke. Da jeg kom hjem tok jeg noen trekk, men det smakte rart, så jeg kastet resten av pakken. Etter det frydet jeg meg over å være røykfri. Elsket å gå på butikken og kunne ha med barnevogna, uten at jeg trengte å be om røyk i kassa. Gledet meg også over at jeg skulle slippe å ha dårlig samvittighet for røyken i neste sv.skap.

 

Det holdt i nesten ett år. Var da ferdig meg amming, livet var tilbake. Begynte i lystig lag, og etterhvert ble jeg dagligrøyker igjen. Noe så irriterende! Etter en stund kom tida for å bli gravid igjen. Planen var å bli røyfri, men jo mer jeg prøvde, dess mer røkte jeg. Skjøv det bak i bevisstheten. Følte meg isolert og deprimert, røkte aldri offentlig, og bare de aller nærmeste visste at jeg røkte. Sa det heller ikke til jm/lege fordi jeg ikke klarte fordømmelsen.

 

Pga dårlig sf-utvikling ble jeg sendt på UL. Var da helt fra meg av engstelse, sm pga depresjon og generelt ikke noe særlig. Det viste seg at baby hadde det bra, men litt under gjennomsnittet i vekt. Ingen visste at jeg røkte, men selv visste jeg jo at det var bidragende årsak til dårlig vekst. Dette var det som måtte til for å få meg av røyken. trappet ned over to dager (røkte det jeg hadde igjen), deretter kastet jeg den tomme pakken og bestemte meg for å ikke kjøpe mer. (noe jeg uansett aldri gjorde selv fordi jeg skjemtes over å kjpe det med mage). Så nå må jeg leve med at jeg har røkt det meste av sv.skapet denne gangen også, men tross alt ikke hele. Bare å krysse fingrene for at baby kommer ut og er frisk og fin. Jeg går en røykfri barselperiode i møte. Forhåpentlig vis går jeg også en røykfri fremtid i møte, for nåde meg om jeg begynner igjen.

 

Det finnes ingen oppskrift som passer for alle. Det er for mange ufattelig vanskelig å slutte. Ønsker deg bare lykke til og håper du finner din motvasjon et sted

 

 

[Anonym bruker]

hei nonblond,

hadde akkurat samme følelser 1mnd sia (då kastet den siste tomm sigeske)- e på vei med det første barn på uke 27. røyking ha vort en av de viktigste deler i livet mitt hele 20 år- akkurat som du sir- korsn kan livet bare gå uten å røyke??? d har vort med i allt.

 

som de fleste røykere tenkte æ å å slutte m en gång når skal bli gravid, men- ingen prat! æ va så stressa på jobb, hadde ingen kvalme- å hadde flere kjente som hadde røykt gjennom svangerskaper med flere sunne barn...plutseli var der masse unnskyldinger for å fortsette!

 

men i dyphet var æ åsså så redd- skulle d være muligt å tilgi mæ sjøl hvis der var nåkka galt med nurket?? gjennom hele livet ham- skulle æ finne ut at allt som blir vanskelig før ham har nåkka å gjør med røykingen min i svangerskap?

 

har vort storrøykere, minst 20 per døgn, over ti av de tyve år. klarte en gang fem år sia halv år uten- d gikk så fint at startet på nytt nesten p.g.a sukseèn! ganske latterligt.."d kan nu ikje være så verst med en..." men den tiden fungerte som støtte når æ startet å manipulere mæ sjøl for å slutte nå- då var æ ikje gravid- æ må ju klare denne gång å!! klarte først å ta ned til 10, seinere 5 sig per dagen. der kom dager hadde 20 (kjøring, selskap osv), dager med 2 (soving, bespisning..)- men ihvertfall mindre. så startet d åsså å smake mere&mere dårligt.

 

to tre mnd sia var æ mere stressad med å røyke en nåkka annet- som du beskriver å. dårlig samvittighet gjort det av røyking superpinligt. med hver røyk tenkte æ på den neste- når e d greit å ha d...huff. ikje heller hjelpte d med samboern mi som blev selskapsrøykere når vi flytta sammen! han røykte ikje før...8-0..klarte d å slutte selvklart samtidi m mæ, han bare stjælte nåe sig av&tel fra esken mi...

 

d var ikje røyk, men stress over å røyke som hjelpte til å ikje kjøp det neste eske. d tatt 2 uker: "æsch en pakke til...". men endeli lå den siste prince indian summer-eske i bålen i lavvoen. med en gang blev livet mitt enkelt! to dager gikk lit engsteligt men heldigvis hadde æ skaffet mæ masse å gjøre- tatt lange gåturer, sysslet med d og det- viktigste var d å GJØRE HELE TIA NÅE- sånnt at hadde ikje tid å tenke på røyking.

 

hva som hadde skjedd?? plutseligt var allt stressen borte, i noe dager hadde verden miljonevis nye lukter. enkel, sunn mat- grønnsaker, bær osv startet å smake superdeilig. på den tredje gåtur pusten var to ganger lettere. stua blev full med hantverk, malinger, garn, klær æ tenkte lenge sia å lage. sopptur, bærtur, handletur med fot, før å bruke tid. hadde ikje anert at livet kunne bli så mye beddre med bare å slute røyking! nøkkelen var d å finne ut nåkka annet å gjøre- å sånne sak har vi fleste masse- ugjørte småting. først var d bare et nesten stressad kompliment for sig, men blev en aktiv, koselig å først&fremst, total og sunn livsstilforandring! målet mitt var ikje så fint i hele tatt, d blev et positivt overraskelse.

 

nurken i magen får ikje lenger engstelige sparkefall- mest han prater roligt med smadutter, svarer med småspark mot hand- e aktiv gjerne lengre tider med småtrening. mor stresser ikje lenger, så trenger ham ikje heller. d trodde ho lillemor ikje på, bli kvitt med stress med å slutte røyking! å ta små gjøremål i stedet et sig forbeddret hele selvbilde. og tro på mæ- d hadde æ ingen aning om at kunne skje!!! som alle venner sier: den største røykelskere i verden som æ har vort! nu røyker æ av&til, å mer seldent hele tia, i drømmer- hver gång smaker d dårligt, har dårlig samvittighet- å våkner opp for å merke d var bare mareritt!!

 

det va nu langt men æ håper så mye at d her kan hjelpe dæ& alle andre som prøver å bli kvitt med en av de verdenst største nytelse- røyking. der e beddre ting å! beklager hvis litt rart med norsk, ha bott her nåe år.

[Tyren82]

Hei hei.

 

Har dessverre ingen magiske ord å komme med.., skulle gjerne hatt for min egen del også.. Har ei lita frøken på 2,5 år, ble plutseli gravid med henne og da "måtte" jeg jo plutseli slutte å røyke også.. Veldig lettere sagt enn gjort, klarte å trappe ned men ikke å stumpe røyken for godt. Hadde en pause fra hun ble født og i ca 2 mnd etterpå, deretter var det påàn igjen. Hun var lang og tynn da hun ble født.., (men frisk og rask) det er både jeg og pappaen også, men vet jo ikke om hun kunne vært større viss jeg ikke hadde røyket.

Nå planlegger vi nr 2.., pappaen har sagt klart i fra at jeg MÅ slutte å røyke først. Selv sluttet han for 2 år siden så han vet jo hva jeg må gjennom, men jeg har hele tiden følt at det er mitt valg, og at jeg vertfall ikke skal la noen tvinge meg.. (litt trass..)

 

Nå har jeg bestemt meg, og det er i dag 1 uke siden jeg sluttet. Har ikke vært så lett som noen hevder.., men egentli ikke verre enn at jeg har taklet det på min måte. Dårlige dager og noen oppturer, men blir nok bare bedre fremover. Nå må jeg bare overgå de første festene, klubbjentene, besøk av røykende venner, (er ganske så få igjen)

 

Vet ikke helt hva som til slutt klarte å overtale meg.., men er fast bestemt på å klare dette. Har forresten allerede merket litt forskjell.., har de siste årene alltid hatt mørke ringer under øynene.., kan selvfølgelig være flere grunner til det, har kjøpt mange forskjellige kremer, sovet med allslags ting på øyelokkene uten de helt store forbedringene.. Men nå er de borte:)

 

Masse lykke til uansett hvordan det går, vet veldig godt hvordan du har det.

 

Klem:)

[Anonym bruker]

Klarte å slutte å røyke begge gangene jeg var gravid. Men begynt etterpå igjen:o( Men så har jeg hatt samboer som ikke har klart å slutte.Nå holder jeg på å slutte igjen, mannen prøver å. Denne gangen håper jeg at jeg aldri blir å røyke igjen!

Har nettopp funnet ut at vi er gravid, å har tatt meg en røyk i dag. Dårlig samittighet, men vet jeg klarer å slutte:o) Vil det beste for barna:o)

[Betty_Boop]

Ja jeg har råd og en solskinnshistorie.

 

Da jeg fant ut at jeg var gravid fikk jeg panikk siden jeg røkte. Jeg ville ikke røyke mer. Ville ikke utsette babyen for denne dritten. Hvorfor skulle babyen lide av mine idiotiske vaner???

Men en gang stor-røyker, alltid en stor-røyker...

NEI.

Hadde hørt om hypnose, men trodde vel egentlig ikke på det.

MEN jeg var desperat. Ringte dagen etter. Tre dager etter satt jeg i bilen på vei til en hypnotisør. Jeg merket at jeg grudde meg. Hjertet slo raskere da jeg parkerte utenfor. Nei, jeg må ha en røyk først - en siste røyk. som sagt så gjort... 5 minutter etter gikk jeg sakte, veldig sakte opp trappen mens jeg tygde som en gal på en tyggis...

I resepsjonen ble jeg møtt av et vennlig smil og fylte i et skjema. Så møtte jeg hypnotisøren. Så hyggelig og rolig. Fikk se en video om hva hypnose gikk ut på og hvordan det ville fåregå. Så en prat med hypnotisøren før vi satte i gang.

Etter litt over en time var vi ferdige. Jeg betalte og gikk.

 

Det som var så merkelig og befriende var at jeg visste at jeg var røykfri når døren lukket seg bak meg. Det har nå gått 1 1/2 år siden og jeg har ennå ikke røkt en sigarett. Det har vært sjeldne tilfeller hvor jeg har kjent litt sug, men det er så overkommelig.

Har ofte stått sammen med folk som har røkt, ikke noe problem.

 

En ting vil jeg bare si: når jeg klarte det klarer du det. Jeg var så opptatt av røyken at det var sykelig. Jeg hadde 100 unnskyldninger for ikke å slutte... til en dag jeg fikk en for å slutte.

 

Ønsker deg lykke til.

 

Hvor? Jeg brukte: www.hypnoterapi.no

 

Og så til slutt til dere som slenger dritt her inne. Slutt med det. Kommer ingen vei med dårlig samvittighet.

Prøv hypnose. Hvis du er så redd for å feile - la vær å fortell det til noen.

Hva har du å tape?