Dette turte jeg ikke spørre jordmor om, før/etter utskriving

[Anonym bruker]

En del ting turte jeg ikke spørre om under den vanlige jordmorsamtalen på Barselavdelingen. Andre spørsmål dukket opp senere, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta disse opp. Nå begynner det å bli en GOD DEL år siden. (Fødselen var på tidlig 90-tallet.)

 

Det hender jeg glemmer mine spørsmål en stund, men så kommer de igjen full styrke. Nå er jeg igjen kommet inn i en fase hvor jeg gråter flere ganger om dagen.

 

Prøver å få i stand en ny samtale der, tross de år som er gått. I mellomtiden kommer jeg med det første av mine spørsmål her. Takknemlig for svar både fra mine medpasienter, og de som også er fagfolk - for de vet jeg er innom her også.

 

Å spørre var intimiderende fordi jeg vet at fødselspersonalet ofte ikke liker å høre for mye spørsmål rundt både epidural, og elektiv keisersnitt. Og svært mange av mine spørsmål er vel relatert til disse temaene på en eller annen måte.

 

FØRSTE SPØRSMÅL:

 

Både en venninne og jeg var gravide samtidig, og begge av oss ble gitt mulighet til å velge keisersnitt. Av forskjellige grunner valgte jeg vanlig fødsel, mens hun tok keisersnitt. Hun fortalte etterpå at alle de andre mødre hun møtte på barselavdelingen, var fornøyde keisersnitt-pasienter unntatt én. Denne ene hadde født vaginalt, og hadde mer vondt enn noen av keisersnittpasientene. I det hele tatt traff jeg flere meget fornøyde keisersnitt-pasienter, ingen misfornøyde. Da følte jeg at jeg hadde gjort et meget dumt valg, siden jeg hadde valgt en vanlig fødsel. Men et slikt utfall med så mange fornøyde keisersnittpasienter, er det:

- Typisk?

- Atypisk?

- Typisk for planlagt keisersnitt?

 

På forhånd takk for svar. :-)

[Anonym bruker]

jeg tror d er veldig vanlig med positive tilbakemeldinger under planlagt keisersnitt. da er jo alt godt forberedt og rolig.

[Anonym bruker]

Tror nok mange av de som har hatt elektive ks er fornøyd, men det er allikevel ikke helt problemfritt.

 

Den beste måten for en baby å komme på, er ved vaginal fødsel, så sant det ikke er noen komplikasjoner.

 

Et ks, vil alltid, selv ved elektive ha en viss risiko, da både ved ingrepet, forløsning, og for opr.arr og heling (infeksjonsfaren).

 

Synes ikke du skal dvele ved ditt valg. Alle vil ha en viss smerte og alle vil oppleve denne smerten forskjellig, entendet er ks eller vaginal fødsel.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner mange som har hatt både og. De fleste sier faktisk at de var mer fornøyde med vaginal fødsel, men at den følelsen kom etter noen uker... Det er jo faktisk grisevondt å føde. Jeg har bare født vaginalt, og vil gjøre det denne gangen også. Orker ikke tanken på KS, men det er bare meg...

[Anonym bruker]

Takk for svarene. :-)

[Anonym bruker]

Det ble forresten NESTEN keisersnitt på meg helt tilslutt, ved full åpning 10 cm.

Glad det ikke ble det, da jeg allerede hadde vært gjennom så å si hele fødselen - det ville ha blitt ekstra surt.

 

Nå er det nylig kommet statistikk ang. denne type akutt keisersnitt ved full åpning, 9-10 cm. Da blir det komplikasjoner i nærmere en tredjedel av tilfeller (32,6%). Ved planlagte keisersnitt cirka halvparten av det (16%), Ved akutt keisersnitt generelt var det en mellomting - da fikk cirka en fjerdedel komplikasjoner (24%). Kan leses om her:

 

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2003/02/13/urovekkende-mange-risiko-ke/

 

Som sagt, jeg måtte nesten ha keisersnitt ved 10 cm åpning. Jeg ble fortalt etterpå at operasjonspersonalet sto der klar til å overta hvis tangforløsningen ikke gikk. Jeg var ikke engang oppmerksom på at de sto der.

 

Disse nye tallene, om hvilken økt risiko jeg ville ha blitt utsatt for hvis de måtte gå over til keisersnitt så sent i fødselsforløpet, gjør meg enda mer overbevist at det var risikosport å prøve å føde vaginalt. Selv om det gikk på en måte bra. Det VAR risikomomenter som gjorde at tilbudet om keisersnitt ble stående, selv etter at babyen hadde snudd riktig vei og ikke var i seteleie lenger. Kunne ha gått mye verre, men kunne ha gått mye bedre også.

[AO3]

Takk for linken! Jeg endte opp med akutt ks på full åpning etter å ha presset i to timer. Ja, det er mildt sagt surt å måtte gå gjennom begge deler - etter å ha kjempet seg gjennom en hel fødsel, må man ta akutt ks på toppen. Da får man bare det negative med begge fødselsmetoder, ingen av de positive (annet enn at man lever, riktignok). Jeg fikk også komplikasjoner etterpå, jeg fikk spinalhodepine - som heldigvis ikke er farlig, det er bare grusomt vondt. Som gynekolog sa til meg på etterkontrollen: "Du fikk virkelig alt."

 

Det høres absolutt ut som om du trenger noen å snakke med, selv om dette skjedde for lenge siden. Jeg håper du får time snart, og kanskje får ting mer på plass. En ting jeg tror har endret seg litt siden begynnelsen av 90-tallet, er holdningen til keisersnitt og epidural. Mitt inntrykk er at man er mye mer liberal i holdningen til begge deler - så det er ingen automatikk i at du vil bli møtt med en negativ holdning!

 

Det er umulig å si (i alle fall for meg) om du gjorde det gale valget forrige gang. Det gikk jo bra - så mtp det gjorde du kanskje det. Du sliter tydeligvis med dette i ettertid, så mtp det gjorde du kanskje ikke det.

 

Om kvinner som har tatt planlagt ks er mer fornøyde enn andre kan jeg ikke svare på. For det første er det jo i de fleste tilfeller en god grunn til at man tar planlagt ks, og dermed har disse kvinnene (ofte) en risikofylt vaginal fødsel som alternativ. Da er det klart de tenker at keisersnittet gikk strålende greit, når de vet hva alternativet er. Mange av dem har kanskje vært gjennom en vanskelig fødsel tidligere, og sammenligner opplevelsen med den. Jeg tror f.eks. det skal *mye* til før jeg synes et planlagt ks (som jeg må ha neste gang) er verre enn den opplevelsen jeg hadde da knerten ble født! De fleste får jo også få/uskyldige eller ingen komplikasjoner etter ks. Problemer relatert til ks kan også komme i etterkant av sykehusoppholdet - ikke minst i forbindelse med neste graviditet/fødsel. Blant annet begrenser det antall barn man kan få. Generelt er jo vaginal fødsel best for både mor og barn, når alt ligger til rette for det.

 

Jeg vet ikke om noe av dette var svar på spørsmålene dine, men...

[xyzaa]

Takk for svaret. Og lykke til med forestående ks.

 

Glad for at linken var en hjelp til mer klarhet. Som sagt, legene som gjennomførte studien ble overrasket selv ved resultatene. Men denne studien viser hvordan det ikke alltid er like lurt å VENTE til siste øyeblikk med keisersnitt.

 

Selv hadde jeg, kort tid før fødselen hele FIRE ugunstige momenter. Noen av disse var jeg klar over VAR ugunstige, andre var jeg IKKE klar over. De 4 tingene:

- Seteleie

- Eldre førstegangsfødende

- Stort barn

- Planlagt igangsetting hvis fødselen ikke begynte innen termindato. (Ble likevel ingen igangsetting, fødselen kom i gang i tide.)

Og ett gunstig moment:

- Pelvimetri viste at jeg hadde god plass i bekkenet.

 

Den relativt unge sykehuslegen som jeg var hos ang. seteleie, spurte meg hva jeg ønsket (keisersnitt, selvsagt i den situasjonen!). Men han var usikker på om han skulle etterkomme mitt ønske. Men en eldre, overordnet lege sa "Dere kan vel bli enige", og han gjorde det klart at mitt ønske skulle være avgjørende. (Sykehuset hvor jeg fødte, har visstnok i ettertiden sluttet å la førstegangsfødende føde i seteleie i det hele tatt, har jeg hørt. Så det ville ikke ha vært et tema engang, i dag.)

 

Neste gang jeg møtte opp, hadde barnet vårt snudd seg, men den eldre legen sa at jeg fortsatt skulle få lov til å velge. Som tidligere nevnt valgte jeg vanlig fødsel av forskjellige grunner. Så jeg ble heldigvis ikke tvunget til vaginal fødsel i utgangspunktet.