Har alle her lagt barna på eget rom?

[Turbomamma<3<3<3]

Hvordan gikk overgangen til det? Vi har ikke følt for å gjøre det ennå, men tenker på gjøre det utover høsten nå. Skal ordne rommet hennes litt først. Synes det er så koselig å han henne på rommet vårt, men må jo uansett flytte henne på eget rom før nestemann kommer i januar. Er like greit at hun ikke er vant med å ligge innpå til oss til h*n kommer, så hun blir sjalu eller noe.. Kan godt hende at det fører til at hun sover hele natten også, for da vil hun jo ikke bli forstyrret av noe. Sjeldent hun blir det nå, men det skjer. Også har hun blitt vant med å få ligge sammen med oss om tidligmorgenen, noe som gjør at hun gjerne sover til kl.9! Kan jo forsåvidt gjøre det selv om hun har eget rom da, men får se.. Er spent på hvordan det blir. Skjønner ikke helt hvorfor jeg helst vil ha henne på vårt rom heller, nesten så jeg gruver meg til å ikke skal ha henne der mer.. Men begynner jo å bli stor pike nå, 16 mnd. Er vel på tide!

[petite fleur]

Her la vi gutten på eget rom da han var 12 dager gammel, og overgangen var bare positiv :-) Men det blir jo noe annet enn hos dere, he he. Lykke til, det går sikkert helt fint!

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Hun eldste ble lagt på eget rom da hun var rundt 7 mndr mener jeg å huske, og de første kveldene var hun litt urolig, men etter det så gikk det veldig fint. Hun minste ligger på rommet vårt enda (hun er 12 1/2 mnd), mest fordi vi ikke er ferdig å pusse opp rommet som hun skal ha. Hadde vi hatt rom til henne, så hadde hun vert flyttet for lengst

[Anonym bruker]

Jenta vår fikk eget rom da hun var 5 mnd. Da fortsyrret vi hverandre nesten hver natt så fant ut det var på tide. Første natten var grusom, men kun for meg. Hun la seg ned uten problemer og sov hele natten. Jeg var vel oppe 5-6 ganger å så til henne, hehe Har ikke angret noen ganger på at vi gjorde det. Hun er nå 16 mnd.

 

Det kan jo hende at dere kommer til å støte på litt startvansker ettersom snuppa di er blitt så stor og er vant til å ha det slik hun har det nå. Men det kommer til å gå helt fint. Tar gjerne et par dager med gråt og urolig søvn, så er det iorden. Utrolig så fort de tilpasser seg. Og mamma og pappa er jo ikke langt unna om hun trenger dere Lykke til!

[Anonym bruker]

Vi flyttet gutten på eget rom da han var 7-8 mnd nå er han 15 mnd. Han ble ganske urolig i starten, så vi tok det gradvis.Jeg syntes også det var rart å gi slipp på å sove sammen. Jeg lå på sovesofa der sammen med han en måned eller to, og vi har fortsatt den stående der, så kan vi legge oss der om det er noe spesielt på natta eller de gangene han våkner altfor tidlig på morgenen. Han sovner ofte igjen når han ser at en av oss bare legger oss med øya igjen Det var helt herlig å "få tilbake" soverommet vårt om du skjønner, vi forstyrret ikke hverandre og vi kunne gjøre hva vi ville når vi ville....Lurt å flyttte henne snart så hun ikke forbinder flyttingen med ny baby og kjenner seg tilsidesatt. Lykke til!

[❤lille stjerne❤]

Vi la jenta på eget rom i fjor sommer. Husker ikke nøyaktig alder, men cirka 8-9 mnd tror jeg.

Jeg hadde det akkurat som deg, grudde meg til å flytte henne ut fra vårt rom. Det var så koselig, trygt og greit å ha henne der inne syntes jeg. Så koselig å se sengen hennes ved siden av vår etc.

Men problemet vårt var at hun våknet for mange ganger i løpet av natta samt at hun som regel ble liggende sammen med oss fra cirka 3 tida om natta. Det var veldig koselig, men jeg ble så stiv i nakke og rygg av det fordi jeg ikke fikk snudd meg rundt som jeg ville etc.

Så tilslutt hoppet jeg i det og flytta senga hennes inn på hennes eget rom og begynte å legge henne der. Den første natta var det tomt og trist og veldig rart å ha henne på et annet rom. Men allerede etter et par netter syntes jeg det var godt også, veldig deilig for kroppen å kunne skifte stilling og snu seg og jeg sov bedre.

Snuppa sov bedre også, gikk fra å våkne mange ganger om natta til å våkne en gang bare.

Vi gjorde overgangen myk og trygg ved å sitte inne hos henne til hun sovnet den første tiden samt at hun fremdeles får komme inn til oss når hun våkner i 5.00-5.30 tida. Da koser hun seg og sovner igjen til cirka 07.00 og jeg føler at det er en perfekt løsning med både god søvn OG kos og litt samsoviing for oss alle.

[Turbomamma<3<3<3]

Det går sikkert helt fint, jeg bare har ikke følt for å flytte henne noen gang ennå. Så for meg at det blir mer tungvindt når hun våkner også, da må vi jo helt inn på et annet rom.. Det er jo en naturlig trygghet for henne å sove nært oss også, er vel derfor de fleste barn våkner og ikke roer seg uten at vi er der. Men det blir nok greit, selv om jeg ikke har så veldig lyst!

[annie-77]

Hei. Ikke sikkert hun våkner på eget rom... Mine sov bedre da, minsta var 15 mnd når hu flytta inn til storesøs og eldste 8 mnd når hu ble flyttet på eget rom.

[Mamma til gullgutt]

Det går helt sikkert fint:)

 

Vi la gutten vår på eget rom da han var ca 7 mnd, og opplevde at både vi og han sov bedre. Jeg gruet meg veldig til å ha han "så langt unna" - og de første nettene lå jeg og hørte om jeg kunne høre noen lyder fra ham. Han hadde ikke sovet natten igjennom før dette, men begynte med det etter et par dager. Det er jo vanskelig å si om det var tilfeldig, men jeg er ganske sikker på at han fikk bedre søvn på eget rom.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg og jenta mi bor i en kjellerleilighet med kun ett soverom. Bestemte meg for å kjøpe sovesofa og flytte ut i stua i midten av juni, hun var da 15 mnd gammel, for hun våknet hver gang jeg rørte meg, og ville da stå opp(!). Overgangen gikk knirkefritt! Ingen problemer overhode, og de første 2 ukene sov hun fra 18.30 til nesten 9! Hun er kommet litt tilbake i gammelt sovemønster nå, våkner et par ganger i løpet av natten, men nå går det ann å prøve å få henne til å sovne av seg selv uten å ta henne opp i sengen min.

[Gjest]

Han ble lagt på eget rom når han var 6 mnd, det gikk helt problemfritt, var nok så liten at han ikke skjønte hva som skjedde. Kan nok bli litt værre når de er så store som nå ja.. Men går sikkert fint, lykke til!

[Solunger aug-07 og april-09]

Eldstemann ble lagt på eget rom da han var 19mnd. Det gikk knirkefritt! Han la seg uten protester og våkner så godt som aldri lenger etter vi har lagt oss. Det gikk bare to uker før lillebror kom, så var på høy tid Vi hadde bare ikke somlet oss til å pusse opp barnerommet. Vi forberedte han på at han skulle flytte inn på eget rom mens vi pusset det opp. Var godt å slippe å være redd for å vekke eldste når jeg fløy oppe om natta! Vi har katt, så soverommene som ligger litt unna hverandre har stengte dører. Bruker derfor babycall om natta, og våkner av den dersom det er liv hos storerbror.

 

Vi skulle nok ha fått eldstemann inn på eget rom da han var rundt 9 mnd. Da var nattamminga over og han sov stort sett hele natta. I tillegg kom sommeren for fullt og det ble varmt og klamt med 3stk på soverommet. På ett tidspunkt er det jo greit å få soverommet for seg selv også...

[lille sprelle]

eget rom fra 3,5 mnd

[Minafårsøsterellerbror]

Vi la henne inn på eget rom da hun var 5 mnd. Det gikk veldig bra og alle sammen sov bedre.

[Bunnies by night]

Det kommer helt sikkert til å gå fint! Gutten vår er 17mnd - og vi samsover faktisk fremdeles, stor seng og sover som noen steiner alle tre. Men så har vi også bare ett soverom enn så lenge;)

 

Tror det er lurt at dere begynner nå siden dere får nestemann om fem måneder:) Kan jo være deilig å ha soverommet for seg selv når man er høygravid og ikke sover så godt om natten også!

 

Lykke til:)