Sæddonasjon - egoistisk??

[Tarzan06]

Jeg har begynt å tenke litt mer alvorlig på sæddonasjon.

Jeg har et barn på halvannet år, og er i ferd med å skilles fra min mann. Jeg er 37 år, og føler at tiden er i ferd med å løpe fra meg. Ønsker meg veldig sterkt et barn til! Tror også det barnet jeg allerede har vil ha fordeler av å få en søster eller bror.

 

Jeg har egentlig ikke vurdert sæddonasjon på alvor tidligere, fordi jeg synes barnet bør ha muligheten til å bli kjent med sin far. Derfor har jeg tenkt at det er en litt egoistisk måte å få barn på. Men selv om barnefaren er kjent, så er det jo ikke sikkert at han vil ha noe med barnet å gjøre.

 

Nå lurer jeg på om jeg skal sjekke ut hva som må til for å ta en liten tur til Danmark og kanskje bli gravid. Er fortsatt i tvil, og lurer på om noen har synspunkter på saken?

[Anonym bruker]

Uff, jeg føler at du heller bensin på bålet når du sier at vi her inne er litt egoistisk som valgte sæddonor. Du mente kanskje ikke det som et angrep, men at følelsene dine er fastlåst på det negative omkring dette med å bruke donor? Det er faktisk fullt mulig å bruke åpen donor hos Stork som kan gi barnet mulighet til å utforske sitt biologiske opphav når h*n er myndig.

 

Vi her inne er ressurssterke damer som har tatt veloverveid valg ved å dra til Køben med det mål å bli mor. Prosessen koster; både økonomisk og psykologisk. Vi er klar over valget vi tar for barnet som ikke vil ha en biologisk far tilstede i livet sitt. Jeg er sikkert på at flere her inne har mange flotte rollemodeller for sine barn. Jeg har iallefall hele familien min bak meg, alle støtter meg for fullt og er klar over problemstillingen. Vi fokuserer på det positive - det negative skal ikke få styre følelsene våre. Det er til barnets beste at vi har et slik fokus. Den dagen barnet spør etter sin far skal jeg være ærlig uten å blande følelser i. Barnet kommer til å høre flere ganger at h*n er svært ønsket av hele familien og at vi er utrolig glad i h. Mao masse kjærlighet venter.

 

Bare for å nevne: jeg er ikke voldelig, ikke alkoholiker, har stabil økonomi, eier en leilighet, har stor nettverk, flott familie og ikke minst et utrolig flott jobb ;-) Mao jeg føler meg trygg på at jeg klarer å gi babyen et stabil og flott oppvekst :-)

 

Ønsker deg lykke til med prosessen :-)

 

 

[Tarzan06]

Uff da, det var overhodet ikke ment som et angrep!

Jeg la inn denne tråden et annet sted først, og ble anbefalt å prøve her - jeg hadde ikke fått med meg at denne debatten fantes.

 

Jeg har selv vokst opp uten min biologiske far, selv om han bor i nærheten, så jeg har vært gjennom mange tanker i oppveksten. Det er det jeg mener med om jeg er egoistisk dersom jeg velger sæddonor istedenfor å håpe på at jeg finner drømmemannen før det er for sent. Jeg bor på et bittelite sted, og regner med at det vil bli en del snakk også, og tenker på hvordan det vil oppleves for barnet.

 

Etter å ha lest litt her inne, er jeg mer positivt innstilt, og tror jeg at jeg vil undersøke mer om dette :-)

Jeg har spøkt en stund med at kanskje jeg skal ta meg en tur til Danmark på "spa" - kanskje går det troll i ord?!

[Tjorven1]

He he he velkommen!

Du beg akkurat som meg, og nå 2 år har jeg min lille storkfrøken hos meg, endelig!

 

Du er velkommen til å lese bloggen min, og min kronglete vei til å bli en storkmamma.

 

Jeg har ikke angret et sekund, og jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. Minus ett vennskap til en mannlig kompis.

han hadde nok kanskje andre ønsker en bare vennskap...

 

Nei, husk du velger bort en far, men du velger et liv :-)

 

Jeg har lest mye om det psykiske aspektet for donorbarn, de føler seg ønsket, og er ønsket - ikke sviktet. Det er det å føle seg sviktet som er det værste.. det kan du riskikere om du for banr med en du ikke kjenner så godt. Så donorbarn kan ikke på noen måte sammenlignes med andre som ikke har en far pga svik.

 

Så kanskje du skulle velge et liv?

 

Uansett lykke til!

Flere av jentene her inne har barn fra før med ekser, og ønsker en til.

Vi er ca 20 helt vanlige jenter som treffes innimellom i Oslo området.

 

 

[viktorija 22]

Hei

Iam new here also and have the same situasjon have one child from before with my eks husband and really want Nr.2 have been in Dk 3 times have negativ gravida test after start to get little desperat...When its gona happend...I am ask my self really often do I do write sometimes i think its egoistik ,i am 23 years nowbody take my seriosly and its upser ....Now I am decidet to take little brake and koncentrate on my first child but wish about sekond child group more and more...

Iam really think you shold try to do what think is wright,dont care what other think you give new life thats is metter.

 

 

Lykke til

 

[habe]

Hei

Jeg mener det er sundt at man både tenker på de positive og de litt mindre positive tingene ved å få barn med donor. Det betyr ikke at man fokuserer på det negative, men at det er en del av en svært gjennomtenkt beslutning. I begynnelsen av en slik prosess har vi alle mange tanker som det er fint å kunne diskutere, og noen ganger synes jeg kanskje takhøyden kunne vært litt bedre her inne. Selv om, eller kanskje særlig, når man er litt skeptiskt til å bruke donor for å bli gravid, bør man kunne luftet sin tvil uten å bli mistenkt for å angripe. Dette er egentlig et litt generelt hjertesukk, og ikke knyttet spes til denne tråden.

Jeg valgte, etter mye tvil, å dra til Danmark, og i tanken om egoisme var fremtredende hos meg også. Men det å få barn, enten det er som par eller alene, er vel grunnleggende egoistisk uansett - er det ikke? Jeg synes som utgangspunkt det er problematisk å sette til verden et barn som ikke har noen far, og den følelsen vil jeg nok ikke bli helt kvitt, selv om jeg nå har bestemt meg, og faktisk venter en liten storkegutt i desember. Men, i dagens samfunn er det så mange familiekonstellasjoner, og så lenge man er ærlig med barnet - og det ikke er noen tvil for det at det er sterkt ønsket og elsket, tror jeg ikke antallet foreldre, eller om de er biologiske eller ikke, nødvendigvis er avgjørende for om barnet får det bra eller ikke.

Det jeg også kan si de til de som er usikre, jeg har virkelig BARE fått positive tilbakemeldinger på min beslutning. Nære og litt mer perifere venner, familie, kolleger og selv mine foreldres venner (som bor på et bitte lite sted hvor dette er helt uvanlig) har vært overstrømmende glade på mine vegne. Alle synes jeg er tøff, og alle mener jeg har gjort et riktig valg. Jeg skjønner at ikke alle er like heldig som meg, men det viser i alle fall at man ikke skal være alt for redd for omverdenens reaksjoner.

Det var min epistel for i kveld - knøttet har sin kveldsturn i magen min, og jeg skjønner og vet at jeg er utrolig utrolig heldig - selv om jeg ikke (ennå) har om den perfekte mann og den "perfekte" familien.

 

God natt :-)

[Simarier]

Jeg kan bare signere habe på alt hun har skrevet også ang reaksjoner fra folk rundt meg. Det har vært rett og slett fantastisk. Ingen negative reaksjoner. Hun som skal bli bestemor har også bare opplevd positive tilbakemeldinger fra de hun har rundt seg. Så gleden og engasjementet sprer seg på tvers av generasjoner. Føler også at venner har engasjert seg mye mer i mitt svangerskap enn hva man vanligvis gjør med venner. De stiller virkelig opp og er kjempe interessert i hvordan det går med meg.

 

For meg har reaksjonene vært over all forventning og jeg er rimelig trygg på at junior får mange personer i sitt liv som kommer til å bry seg litt ekstra om han.

 

En annen side ved det hele er at jeg tror mitt eget liv får en ny dimensjon. Jeg har levd akkurat som jeg ville i mange år, god økonomi og gjort det jeg har lyst til. Så på mange måte kan man si at det livet jeg har levd så lang har vært veldig egoistisk. Jeg ser virkelig frem til å få en litt annen retning i livet og være tilstede for andre enn meg selv (litt forenklet sagt). Men selvfølgelig man kans i at dette i seg selv er en egoistisk tanke, men slik er de jo og for mange som lever i parforhold og. Diskuterte dette nylig med et vennepar som har prøvd å få barn i mange år gjennom IVF og som nå er gravide. De har mange av de samme tankene som meg på området.

[kristin6868]

Hei!

 

Jeg syns du skal kontakte en klinikk i Danmark (Stork eller Nordica), så fort som mulig! Du du ønsker deg sterkt et barn til, så er det egentlig ikke noe mer å tenke på. Du har ett barn, og vet hva det vil si å ha et barn. Jeg regner med at du er ressurssterk og klarer fint å ta deg av et barn til. Problemstillinger av et eller annet slag kommer en alltid til å måtte takle i livet. Om det er spørsmål om "far" eller noe helt annet. Det løser du fint. Jeg syns ikke det er egoistisk i det hele tatt å sette et barn til verden. Du skaper et liv! Og jeg er helt sikker på at barnet vil være glad for det!