sprø prøver!

[Gjest]

Nei men uff da!

Kanskje det er bare ett egg som forsvinner? (Eller satte dere inn bare det ene? Har helt glemt å spørre om det).

Håper det går bra med dere.

 

Skjønner at du er sliten av alt styret, sånn var jeg å forrige gang, men lysten på flere egne barn tok snart over, og nå er vi jo snart igang igjen...

 

Lykke til!

Klem fra meg.

[sprø prøver]

Jeg satte inn 2 ja, men tør ikke håpe noe mer nå...

Gleder meg til å følge deg fremover:-)

Kommer til å ringe Sth etter prøvedag (torsdag) bare for å sjekke ev. ventetid for ny runde.

Har jo så lyst på egne...

[Gjest]

Så trist å høre at det ikke gikk da. Håper virkelig dere orker på en ny runde, og at dere får barnet dere ønsker dere.

Klem

[sprø prøver]

Takk for omtanken Susa:-)

 

Må si at dette virkelig har vært rock bottom for meg altså. Jeg orker ingenting om dagen, gråter og er helt tom innvendig...

 

Har lest og lest og lest inne på internett. Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før for deg, men jeg har hele veien (fra de 4 første SAêne mine) synes det har vært merkelig at sa skjer på akkurat samme tidspunkt hver gang. Det hadde vært mer naturlig om sa hadde skjedd på ulike tidspunkt.

 

Jeg får såvidt positiv test, så går det galt. Det samme skjedde jo nå også: fikk 3 positive, og så er det over. og denne gangen var de jo friske også.

 

Jeg fant ut at de på Hauskenklinikken bruker noe som heter prednisolon på tilfeller som meg.

De mener at med et sånt mønster, så kan det være at kroppen har et overaktivt immunforsvar, og at kroppen min behandler dette fremmedlegeme på samme måte som en kreftcelle.

 

Jeg ringte dit i går og spurte om å få snakke med Jon Hausken selv. Og det fikk jeg, selv om jeg fra første stund gjorde det klart at vi ikke kunne gå hos de. Vi snakket i en halvtime:-)

 

Han hadde helt klart kjørt meg på dette sammen med klexane (blodfortynnende) samtidig med sprøytene sa han.

 

Jeg har også snakket med Ullvål, og de så ikke poenget med det, men da jeg sa at det ikke hadde noen negativ virkning fra eller til, sa de at jeg kunne få det om jeg insisterte.

 

Dette er da mitt nye håp. Men så ligger det i bakhodet at - tenk om det vare akkurat dette første forsøket som var vårt treff, men pga feilmedisinering gikk det i vasken..... Huff, har så mange tanker....

 

Har også snakket med adopsjonsfolk og fosterhjem, for å sjekke ut andre alternativer.

Blir det adopsjon, kommer vi til å gjøre dette samtidig med de neste ivf forsøkene, pga sinnsyk lang ventetid.

 

Fosterhjem var heller ikke så aller verst skremmende som jeg hadde trodd.

 

Vi kan legge inn ønske om å få spedbarn, og da har de som mål og tanker (sa de) at barnet skal vokse opp der, å ha 2 treff med sine biolog. foreldre pr. år. Det høres ikke SÅÅÅ ille ut, men vi får se.

 

Vi kommer også til å mase på Stockholm. Jeg ringte dit på tirsdag, og da mente de at vi kanskje ikke kom ti å komme inn før på nyåret igjen.

 

Mannen min skal ringe å snakke med Annett der på mandagen, for å forklare sit. med at vi ønsker å bli fort ferdig med dette, slik at andre alt. kan overveies - pluss at hun sa det på vårt første møte at de prioriterte oss som allerede var i gang.

 

Nok en gang et langt innlegg fra meg, men har så mye tanker om dagen at jeg holder på å bli sprø.

I tillegg har jeg invitert familie på forsinket bursdagsfeiring i morgen ettermiddag. Nesten mitt første møte med mennesker igjen etter at det gikk galt, så frykter jeg kommer til å stortute.

Gruer meg også veldig til å begynne på jobb igjen på mandag...

 

Men, som jeg har sagt tidligere, det skal bli moro å følge deg, og jeg håper virkelig dere lykkes altså!!!!!!!!