90+ på tredje graviditeten og...:(

[Anonym bruker]

Første gang jeg var gravid hadde jeg gått ned 30 kg et år før, så da var det deilig å se magen vokse og kjenne babyen. Desverre misstet jeg gutten min i uke 24.. Ble da gravid 3 mnd etterpå og kiloene føk opp. . rakk ikke slanke de bort før neste graviditet og da la jeg på meg litt da og. Nå hadde jeg bestemt at jeg skulle være i noenlunde ok vekt før jeg ble gravid igjenn.. men nei da.. Nå er jeg på mitt tynste med 116 kg og 164 høy.. Det blir lenge til noen kan se noe gravide mage, og enda lenger til noen tør å si noe.. Arg... Bare litt frustrert her, så måtte bare tømme meg.. Livredd for å bli enda større enn størst nå og kanskje aldri komme meg i to sifre på vekten.. Jaja.. har flott mann og barn.. Men av og til suger livet !! ( selv om jeg gleder meg til den nye babyen..)

[Anonym bruker]

Opp med hodet, kjære deg!

 

Du kommer deg ned igjen i vekt etterpå. Det er jeg sikker på at du klarer, HI!

 

 

[Anonym bruker]

Uff ja har det litt likt deg.. Er ikke gravid enda, men prøver (er ikke helt ung så føler ikke jeg kan vente helt til jeg har klart å gå ned...) Uansett: Jeg er 1,67 høy, og veide i dag 115,5kg...Før jeg ble gravid sist veide jeg 100.. Jeg hadde et tøft og tungt sv.skap, og lovde meg selv at jeg skulle bli lettere ved neste graviditet.

Men nå er jeg altså prøver, og 15 kg tyngre:-(

 

Prøver å gå ned! Trener ca 50min hver dag, i tillegg til å gå turer. Prøver også å være sunn og ikke spise/drikke unødvendige kalorier. Får bare satse på at innsatsen min gir resultater.

Ammer fortsatt, og føler kroppen "holder" på alt den får til melken. Virker som jeg har nullforbrenning.

Jaja vi får holde humøret oppe, og gjøre så godt vi kan, så får vi håpe og tro at kiloene går av etterhvert.

Masse lykke til med sv.skapet HI!

 

[Anonym bruker]

Takk for tilbake meldinger- vet jeg ikke er alene om dette, man føler det slik i blandt. Ting kan alltid være verre.. hva enn det hjelper, prøver og å være veldig bevisst hva jeg spiser og drikker så kanskje jeg i allefall ikke dobles helt under svangerskapet.. godt mot ja.. til oss alle..

[NyttHåp <3 baby nov 09]

ja huff denne vekten er ikke så artig å slite med... gikk opp 25 kg med mine to første. På førstemannen var jeg så ung og sprek at kiloene bare rant bort rett etter fødselen. På andre noen år etter så satt kiloene godt støpt fast... Kom meg vell ned ca 10 kg, men det var det. På tredjemann var jeg derfor veldig obs på hva jeg putta i meg. Prøvde så godt som mulig å ikke benytte meg av min pica og gikk derfor litt mindre opp... desverre døde babyen i uke 28.... i sorgen sleit jeg med å komme ned i vekt igjen. Det er enda vanskeligere å gå ned i vekt uten å få noen å amme etter et svangerskap.. Men da fikk jeg kjempegod hjelp av VG's vektklubb. Jeg anbefaler den på det sterkeste til alle! den ga meg veldig gode råd og virket kjempebra:) Den kan nok gi flere noen tankevekkere på hvorfor man har null i forbrenning. Hos meg var det rett og slett jeg som spiste for lite av riktig sammensatt mat for å kunne starte opp med noen forbrenning.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Wera72]

Hei. Jeg ville bare gi noen oppmuntrende ord til dere som sliter med vekten i graviditeten. Selv var jeg 115 kilo med sistemann og 2 år etter var jeg 62. Alt går hvis man vil. Det er kanskje ikke noen trøst akkurat nå, men prøv å kos dere med magen, dere er gravide, vakre og like verdifulle som deres mindre medsøstre. Det viktigste jeg lærte meg under min vektnedgang var: ha realitiske mål og ikke legg for mye negativt i om dere har en dag da dere kanskje spiser mye feil dritt. Det er ingen vits. Poenget er å se fremover. Lykke til videre med nurkene deres.

[Vips *på vei med nr 2*]

Er nok en del i samme situasjon.

Man hører bare ikke så mye om det.

Jeg hadde akkurat gått fra å være tre-sifra til to-sifra da jeg ble gravid.

Gikk opp 21kg pga kraftig bekkenløsning og mye stillesitting og ligging.

Ble kvitt 15 men fikk 5 rett på igjen før jeg ble gravid på nytt.

Er på god vei oppover igjen nå.....men hva får jeg gjort når kroppen ikke

tillater lange gåturer. Nei får ta det etter knærten kommer :-)

Da blir det masse aktivitet med storesøster og lillebror.

Vet jeg kan gå ned så er litt mer avslappet til dette nå.

Skal bare finne en venninne med samme mål så kan vi inspirere hverandre. Det fungerte kjempe flott sist :-)

 

Lykke til folkens.

 

[lillesøsterblirstoresøster]

Kjenner jo igjen mye av dette. men prøver å se det positive i det.. Det å være gravid er jo en gave en ikke skal ta for gitt. Mange strever og strever, andre blir gravid med "blikk-kontakt".

Tiden som kommer og magen som kommer er jo ganske deilig og det å kjenne noen som spreller inni seg. Man skal ikke miste mote og tenke på kiloene, man skal ikke finne på å tenke at det "kun" er "slanke" som har lov å være gravid. Barn velger ikke sine foreldre, og barn elsker sine foreldre uansett form og farge.

Har selv vært veldig nedfor pga vekt og ny graviditet, men har ei mor som sier at det skal jeg ikke tenke på før etter barnet er født. Og det holder jeg nå....

Har søkt om operasjon, men ettersom det aldri kommer svar fra sykehuset, regner eg med at min lege ikke har sendt inn noen søknad enda. Dette tok eg veldig hardt, men eg kan jo ikkje under noen omstendigheter gjøre det på lang tid enda likevel.

Andre har sagt at overvektige har vanskeligere for å bli gravid, og her går eg med min 3dje... hmmm

Prøver å begrense hva som går inn, men du verden hvorfor lages det sååå utroliig mange fristelser som en bare MÅ ha? Drømmer om å kjøpe min egen crosstrainer maskin, etter utsagn fra min lege er dette den beste trimmen en kan få... og så får en vel kondis også - en venn eg ikkje har sett på all den tid.

 

Så nyt graviditeten alle sammen og joda så er vi "+ gravide", men flotte uansett