Delte meninger om oppdragelse

[Anonym bruker]

Jeg begynner å se at jeg og samboer har veldig delte meninger om hvordan vi vil oppdra sønnen vår, og jeg er redd det kommer til å by på problemer etterhvert som han bli eldre. Har sett på Nanny 911, og ser at hovedgrunnen til mange av problemene er at foreldrene ikke står sammen om oppdragelsen. Jeg er livredd for å få en slik gal unge

 

Jeg har lest MYE om alt som har med barn å gjøre, og har utifra det gjort meg opp en mening om hvordan jeg vil ha det. Jeg ønsker ikke å kjefte på sønnen vår når han gjør noe galt. Det beste gutten vår vet er å rive ned bøkene fra bokhylla og rive ut sidene. Når han gjør det så pleier jeg å løfte han opp, se han inn i øynene og si med rolig stemme at "nei, dette er ikke lov". Så setter jeg han på gulvet et annet sted og rydder opp. Noen ganger kan jeg også selvfølgelig bli sint. Når han feks står vedsiden av meg og slår på tastaturet på PC'en og jeg gang på gang sier rolig "nei" og setter han på gulvet, og han reiser seg opp og fortsetter å slå og bare smiler når jeg sier nei. Da tar jeg bort hendene hans, holder de fast og sier veldig bestemt NEI også navnet hans. Jeg skal ærlig innrømme at min metode ikke fungerer så godt (ennå), men jeg prøver å være tålmodig.

 

Samboeren min er ganske motsatt. Når sønnen vår ødelegger bøkene i hylla kan han overraske han bakfra og dra han raskt til seg, etterfulgt av "FY FY, NEI!" og være veldig sint slik at sønnen vår blir lei seg og og kanskje også litt redd. Sånn gjør han også når han slår på tastaturet ol. Da roper han ganske høyt NEI, og tar hardt i fingrene hans. Til nå har denne metoden fungert bedre enn min (kanskje fordi gutten blir redd?)

 

Jeg vil ikke at gutten vår skal være redd oss, så jeg mener selvfølgelig at denne metoden er HELT feil, og det gjør vondt å se på. Samtidig vet jeg godt at samboer har like stor rett på å oppdra gutten som jeg har, han er jo ikke bare MIN sønn. Jeg har prøvd å si til samboer at jeg ikke liker oppdragelsen han har valgt, men får bare et kort "ok" tilbake. Han mener hans metode er best, og jeg mener min er best. Om han hadde satt spørsmålstegn med min måte ville nok jeg også blitt sur.

 

Jeg har helt klart vært den som har bestemt mest ang sønnen vår. Jeg har dessverre vært hakkete på hvordan samboer gjør ting, så han har gjort lite på sin egen måte. Derfor syns jeg det er vanskelig å ta opp at oppdragelsen han har valgt er helt feil. Vi er begge sta og mener at vi gjør rett, derfor har jeg lite tro på at noen av oss vil "føye" oss.. hva slags følger kan det få for barnet vårt? Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Skal ikke si hva som er riktig og galt jeg, men her nytter det ikke å si nei forsiktig, gjør jeg det ler han av meg. Begynner alltid forsiktig men det ender ofte med at jeg gauler

[Anonym bruker]

Kan dessverre ikke gi mye hjelp her ettersom vi har samme problemet. Jeg oppdaget til min forskrekkelse at han sto utenfor badet og holdt døren igjen mens min sønn på 1 1/2 hylskrek på innsiden. Meningen hans var at sønnen skulle få en time-out (sånn som på disse "nanny"-programmene), men jeg mener han er ALT for liten til sånt. Dessuten mener jeg det er helt feil å sperre inne et lite barn på den måten.

Vi hadde oss en kjempekrangel etterpå, mye fordi han synes jeg har bestemt mest så langt. Han har jo rett der, men jeg klarer ikke å kompomisse på sånne ting...

Nå vil han at vi skal snu barnesetet fordi sønnen har vært litt vrang i bilen i det siste (han har kommet i den første trassalderen). Jeg mener vi kan løse det på en annen måte enn å gjøre det mindre sikkert for sønnen vår i bilen. (endte i en stor krangel igjen, der sluttargumentet hans var at "vi kommer ikke til å ha noen ulykke"..).

 

Så du har min fulle støtte, og skriv gjerne noe hvis dere kommer fram til en løsning.