Alva..eller dere med flere barn !! Trenger noen svar...

[Uro4]

I dag er jeg 11 dager over termin, og var på sjekk på sykehuset i på morgenen i dag..

Hvis ingenting har skjedd til i morgen bli jeg satt igang...

Gruer meg så utrolig mye.. Og fikk mange tanker og følelser rundt dette..

 

Plutselig fikk jeg utrolig dårlig samvittighet ovenfor snuppa vi har fra før. Hun er 5 år og jeg elsker henne over alt på denne jord... Tenk på hva vi gjør mot henne...hun som er vandt til å få all kjærligheten vi har...

og nå hun dele på den og tiden vår...

Har dere tenkt disse tankene før dere fikk nestemann...??

 

Også en annen ting jeg tenker masse på er : kommer jeg til å bli like gla i denne nye babyen, som jeg er i hun vi har fra før..For jeg skjønner virkelig ikke at det er mulig....

Skjønner liksom ikke at vi skal ha med oss en ny baby hjem...

 

Blei skikkelig følsom og tankefull...griner og står i...

Det blei så innmari virkelig når jeg fikk greie på at i morgen blir jeg satt igang....

Nå har vi ventet så lenge at jeg nesten trodde at denne lille skulle vre inni magen til jeg sprakk....

 

Håper disse tankene er normale... :-)

[Tre gutter, en jente og spire]

Alle mammer tenker slike tanker..

 

Hver gang jeg blir gravid, femte nå, lurer jeg på om det er mulig å bli glad i en til og hver gang blir jeg overrasket over hvor utrolig fantastisk det er å bli mor..

 

Tenk så heldig din datter er, som skal få bli storesøster. En femåring kommer til å synes det er kjempegøy å bli storesøster, om ikke alltid, da. La henne hjelpe til og ta del i alt, så kommer de til å bli veldig sammensveiset.

Det kan være ensomt å være enebarn for alltid, selv om du får alt alene og ingen å dele med..

[JenteOgGutterMamma!]

Hei! :-)

 

Det er helt naturlig og tenke slik!

 

Da jeg ventet nr. 2 tenkte jeg også slik, kunne jeg virkelig bli like glad i neste barn slik som i jenta vår?

Dattera vår var da nettopp fyllt 3 år og hadde vært enebarn ei stund, og vår store stolthet og lykke! :-)

 

Men det var ikke noe problem i det hele tatt, morsfølelsen kom med en gang og det er like stort hver gang om man venter nr.1 eller 5! ;-)

 

Så gled dere, synest man blir rikere for hvert barn jeg og man blir akkurat like glad i alle sammen! :-)

 

Lykke til! :-)

[Gjest]

Veldig normale tanker som de andre skriver :-) Jeg mener barn har godt av å vokse opp med søsken og måtte dele på oppmerksomheten, om du bare lar henne slippe til så tror jeg ikke du skal bekymre deg. Det fine med morskjærlighet er at den er utvidbar, man har plass til å bli glad i hvor mange barn det enn måtte være. Elsker alle 3 barna mine like høyt, på ulike måter kanskje, men like mye.

 

Dette går veldig bra skal du se :-)

[Uro4]

Tusen takk for svar...

 

Blir jo helt utafor av dette her jeg...

 

Gleder meg til å møte lille.. men gruer meg til alt det vonde og den usikkerheten rundt hvor lang tid det tar ...

 

 

[cakes]

Hei:)

det er som de andre over her også sier, de tankene er helt normale!

jeg tenkte spesiellt sånn forrige gang, når jeg ventet nr 2. nå har jeg ikke tenkt så mye på det, fordi jeg vet at det går an å elske alle barna like høyt:)

når jeg fikk mitt andre barn så var datteren min 3 år, en litt sårbar alder, og litt for liten til å forstå alle forandringene som skjedde. jeg var derfor veldig bevisst på å inkludere henne i alt av stell med den nye babyen, når jeg skiftet bleie ga hun meg bleiene og salva og sånn, når jeg matet han så satt datteren min ved siden av oss og holdt han i foten. da følte hun at hun også var med å mate. når vi spiste middag så la jeg babyen i senga si for å sove, da var det datteren min sin tid..

litt sår var hun allikevel, men ikke noe sjalusi på den nye babyen. venner og familie var også veldig bevisst på dette, og hun fikk også en liten ting i barselgave av nesten alle sammen, ikke bare babyen liksom. og de var flinke til å fortelle henne hvor heldig babyen var som fikk akkurat henne som storesøster!

 

det går nok bra, hvertfall når man er veldig bevisst på den som blir storesøster/bror.. da blir de ikke glemt heller:)

[mia:-)]

Hadde de samme tankene som deg når vi ventet nummer to. Alle disse bekymringene ble raskt feid til side. Jeg fant fort ut at det gikk ann å elske et nytt barn akkurat like mye som det første.

 

Dessuten mener jeg at alle barn har godt av å ha søsken og slippe å vokse opp som enebarn. De har stor glede av hverandre og kjeder seg når de er alene hjemme. Har to store barn på 9 og 12 år og en liten på 1 1/2 år. Det var aldri aktuelt å få en etterpåklatt så da vi bestemte oss for å få flere barn ønsket vi oss to tette. Er nå gravid med fjerdemann.

 

Er selv vokst opp i en familie med 4 barn. Når jeg tenker tilbake på barndommen var det selvsagt mye kranglig. Det er likevel de gode minnene med søskene mine jeg husker best. Nå når alle er blitt voksne er vi blitt kjempegode venner alle 4 og er en veldig sammensveiset gjeng.

 

Bare tenk på dersom det skulle skje noe med deg eller din mann, eller dersom dere skulle skille dere eller noe. Da er det godt å ha noen søsken i samme situasjon å støtte seg til å snakke sammen.

 

Ser faktisk veldig få positive ting med å få enebarn fremfor flere barn. Lykke til!

[16.10.07&13.10.09:)]

Jeg venter nr. to, og har ikke tenkt så mye på det, men det er sikkert fordi jeg er attpåklatt, med søsken på 9 og 11 år eldre enn meg. Jeg har alltid vært "enebarn" og sverget at når jeg fikk barn skulle jeg gjøre mitt beste for at de fikk tette søsken, som mine søsken vokste opp tett. Det klarte jeg veldig fint, og jeg vet at jeg kommer til å elske dette barnet like mye som det jeg har fra før, og så er jeg såååå glad for at datteren min slipper å vokse opp som enebarn med bare eldre søsken slik jeg gjorde! Gleder meg til å se to stk vokse opp med stor glede av hverandre(forhåpentligvis! )

[16.10.07&13.10.09:)]

mente selvsagt "enebarn" med mye eldre søsken ( min mann har barn på 24 og 19 fra før! )