jeg har det så vanskelig om dagen.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg må bare få ut litt frustrasjon og motløshet.

Jeg og min mann fikk barn ikke lenge etter vi ble sammen, det ble jo 1.5 år , men det er nå ganske raskt. Å få barn skal være en skikkelig idyll tid. Der man koser seg sammen med familien og barnet. Slik var det ikke for meg. Jeg slet meg gjennom den første tiden. Deperimert og lei. Klarte ikke få til amming og strevde med å oppleve nærkontakt og bekreftelse mellom veslemann og meg. Jeg slet med å finne min rolle som mor, husmor og kone. Alle rundt meg så ut til å klare rollen som mor helt strålende, og alt passet som hånd i hanske.Tiden gikk og jeg kom litt mer inn i det etterhvert, men har aldri følt meg på mestringsstadiet. Jeg bekymrer meg, er urolig, og synes fortsatt mange ting er vanskelige.

Nå har jeg begynt på i jobb igjen og det er godt. Men nå sliter jeg enda mer i forhold til mislykketheten hjemme. Både som kone og mor. Sliter skikkelig. Jeg føler meg som et følelsesmessig vrak. Har bare lyst å gråte hele tiden. Er sint og sur. Jeg har en god familie rundt meg, men føler vel egentlig at lille sønnen min er eneste grunnen jeg har til å leve.

Ja dette ble jo et skikkelig hjerteskrik fra meg i dag.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Høres ut som om du er deprimert ja, og dette skal du ikke gå alene med. Har du tatt kontakt med noen for å få hjelp? Fastlegen, helsestasjonen? Ikke vær redd for det. Ta kontakt, fortell akkurat hvordan du føler det, og si at du trenger hjelp!

 

Jeg har selv vært i en veldig vanskelig situasjon siden før fødselen, og kjenner nå at depresjonen kommer snikende (barnet er 1,5 år). Har tatt kontakt for å få hjelp, for man har tross alt et barn man skal ta seg av. Og det er vanskelig når man er deprimert.

 

Klem til deg - og lykke til!