Føler meg så "lost". Trenger å skrive ned litt..

[Anonym bruker]

Tror jeg er på vei inn i en depresjon igjen... Har slete med angst og depresjoner i mange år tidligere. Men så klarte jeg og stable meg på bena igjen. Fikk jobb igjen, ny kjæreste og ble gravid. Følte at livet endelig gikk i riktig retning. Nå er sønnen min et år og jeg elsker og være mamman hans. Han er bare verdens herligste lille gutt. Men jeg har slete mye med pappaen. Føler meg som en alene mamma..

Utro har han og vært..

Nå har han (pappaen) rota det skikkelig til økonomisk igjen og jeg er livredd for fremtiden vår..Men han bare skyver regningine vekk og går og kjøper seg noen øl og koser seg med.

Imens går jeg rundt gal av bekymringer.. Trives ikke i leiligheten vi bor i heller. Ikke stedet heller. Føler meg liksom ikke hjemme noen sted.. Det eneste som får meg til å smile om dagene nå er den skjønne gutten min. Å jeg vet at jeg må nødt og holde meg på bena for hans skyld. Å det skal jeg klare. men klumpen i magen er der..og den bare vokser..Vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. det føles litt håpløst.. Vil så gjerne sikre fremtiden til gutten min. Og sørge for at han får en god og stabil oppvekst. Men akkurat nå føles det ikke som om det går den veien..

[Anonym bruker]

Litt dumt innlegg dette kansje. Spør vel egentlig ikke om noenting.Men takk visst noen orket og lese. Får ikke sove om kveldene lengre heller for jeg blir bare liggende og tenke. Så går rundt og er konstant trøtt om dagene. orker nesten ikke å gå i dusjen. Slitsomt.. uff, ser at jeg klager mye her nå.. men men.

 

hi

[Anonym bruker]

Off høres ikke kjekt ut og ha det sånn.. hadde en periode jeg også hvor alt bare var galt. følte tankene mine spillte meg et lite puss.. Var sikker på at min elskede hadde vert utro uansett om vi stortsett alltid er sammen.. er så dumt og føle seg slik. Men hold deg oppe for gutten din sin del... =D

[Anonym bruker]

Goklem til deg...

[Anonym bruker]

Ville ha snakket med noen jeg. Noen i det offentlige, som kan se det praktiske ved å få deg ut av denne situasjonen. Jeg hadde ikke blitt lykkelig med en sånn mann! Men skjønner det er vanskelig å se til på avstand og i perspektiv, og ikke misnt få energi psykisk og fysisk til å ta det steget.

 

Magefølelsen din sier nok hva som er best på sikt.

 

Lykke til, du fortjener å ha det bedre enn dette, det er jeg sikker på *klem*

[Anonym bruker]

Jeg vet selv at vi kan ikke kan fortsette slik i lengden. Verken jeg eller sønnen min.. Men det er så vanskelig. Mest av alt tror jeg at jeg er redd for å bli alene. Har ikke så mange venner og de jeg har har jo sine egne familier.. Å jeg er fortsatt gla i han. Vet ikke om jeg elsker han lenger. Men han er jo faren til barnet mitt. Å han klarer alltid å stakkarsligjøre seg selv på en måte. Å jeg er ufattelig bløthjertet.. Det er bare vanskelig alt sammen.

Vet ikke hva som er det beste lengre. Netsen sånn at jeg hadde trengt at noen kom inn og bestemte hva som skulle skje heretter og hva som var best. Men det går jo ikke..

Tusen takk for fine svar:)

 

hi

[Anonym bruker]

Kanskje du skal tenke mer over hva det er som gjør at du føler på bekymringene?

 

Er det samboeren din, så kanskje du har det bedre alene med gutten din?

 

Jeg vet bare at økonomiske bekymringer er harde, og jeg har hatt min del av dem. MED barn. Og siden det er din samboer som lager dem for deg, så kanskje du hadde hatt det bedre alene?

[Anonym bruker]

jeg hadde en sånn x som ikke tok ansvar for regninger og heller kjøpte seg feks øl..

 

jeg prøvde en stund å få han til å innse at sånn kan vi ikke leve med barn,men det var nyttesløst.(jeg prøvde i 2 år)

 

følelsene gikk over fra å elske han til å være glad i han pga det,så jeg ba han om å flytte.

jeg angra ikke et sekund!!

 

fikk det bedre med engang.jeg var ikke deprimert jeg da,men kjente det var på vei i slutten.straks jeg fikk han ut,ordnet jeg opp med regninger og div og fikk det mye bedre som alenemor.

når jeg tenker på det idag,skjønner jeg ikke hvordan jeg holdt ut så lenge heller.

 

ønsker deg lykke til uansett hva du foretar deg med dette problemet ditt:-).