Gravid og samboern vil ikke:(

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har så vidt snakket om att vi ønsker og bli gravide, og sluttet på prevansjon. Så fant jeg ut for ett parr uker siden att jeg var gravid, og han fikk sjokk. Selv om han hadde lyst syns han det hadde gått altfor fort og vil att jeg skal ta abort. Han har til og med truet med og gå fra meg hvis jeg beholder. Jeg har ønsket barn i mange år uten og bli gravid og syns dette var stas, men det varte ikke lenge når han ikke ønsker det. Vi har bodd sammet i ett år, og han syns vi trenger mer tid og att vi kan planlegge bedre om ett år eller noe.

Men jeg vet jo ikke om jeg kan bli gravid igjen, og ønsker egentlig ikke abort, men ei heller og bli alene med barn. Han er foressten 35 og jeg 30. Føler ikke vente er så lurt i vår alder.Er foressten 7 uker på vei.

Er så trist, er det noen i samme situasjon?

[patella]

Hei !

 

Du er 30 år, det er ikke så lurt å vente med å få barn. Du er heldig som har blitt gravid. Du har nå sjansen til å bli mamma. Hva som skjer senere i livet vet du ikke...

 

Skjønner at du synes det er trist at din samboer ikke ønsker barnet. Men om du ønsker barnet synes jeg du ikke skal la deg påvirke til å ta abort.

 

Patella..:-)

[Anonym bruker]

huff ikke lett det der. jeg hadde vært sammen med bf i ca en måned når jeg ble gravid. han ville ikke ha barn, det hadde sagt klart fra om allerede de første dagene vi var sammen. og at hvis jeg ble gravid måtte jeg klare meg alene. så når jeg da ble gravid, uplanlagt, så sa han at han igjen at han ikke ville ha barn og at han ble å trekke seg helt unna. jeg vurderte abort og vi dro begge på sykehuset for å gjennomføre dette. jeg har også ønsket meg barn lenge, og følte at det ble galt å fjerne noe som jeg egentlig ville ha. så jeg trakk meg fra aborten og dro hjem. regnet med jeg måtte klare meg uten han. gikk ett par uker der vi nesten ikke snakket sammen. idag er jeg 33 uker på vei og vi snakker daglig. når vi er sammen er vi akkurat som kjærester, uten å være kjærester hvir du skjønner.....

 

det jeg prøver å si er at det kan virke veldig håpløst hele greia. ikke lett å måtte velge mellom kjærest og barn. utifra hva du skriver så vil du jo ikke ta abort. så mitt råd er å IKKE gjøre det. tenk du skal få et barn!! ikke alle som er like heldige, og som du sier selv, ikke sikkert du blir gravid igjen.

 

jeg snakket med Amathea ( www.amathea.no ). hjalp veldig for meg. jeg har nå gått på svangerskapskurs for alenemødre og blitt kjent med herlige jenter som gjennomgår omtrent det samme som meg. skader ikke å ta kontakt. å det er helt gratis.

 

masse lykke til uansett valg!!

[Tarzan06]

Jeg er så lei meg på dine vegne.

 

Jeg synes det er umenneskelig å prøve å presse noe til å ta abort.

Du har ingen garanti for at du kan bli gravid senere, eller at forholdet overlever en abort. Da tror jeg det kan bli vanskeligere å leve med det. Det går jo ikke an å ta det valget om igjen. Et slikt valg skal uansett være ditt, og ikke hans valg, det er din kropp!

 

Det vil alltid finnes mer eller mindre gode grunner til å vente med å få barn, og plutselig er det kanskje for sent. Da hjelper det lite om utdannelse, jobb, hus og bil m.m. er på plass.

 

Ta kontakt der du kan få hjelp, støtte og veiledning, og ta DITT EGET valg. Jeg ønsker deg lykke til, og håper det ordner seg for dere alle.

[Sesilia]

IKKE ta abort!!!

Ikke la deg presse til det dersom du ikke vil!!! Hvis han virkelig elsker deg, så vil han ikke be deg skrape ut din egen baby fra magen din!!

 

Når det er sagt - de aller fleste menn reagerer med frykt når deres kjære blir gravide, selv om det er aldri så planlagt. Det er altså en veldig vanlig reaksjon.

 

Men likevel - dere var to om å ha sex og ta sjansen på å bli gravide, så bør han da forstå at det ikke er aktuelt å ta abort! Du ville jo dette, og han er med på det!!

 

Tenk på deg og barnet først!!!

 

Vi fikk førstemann uventa, og mannen min trygla meg om å adoptere bort barnet... Jeg vurderte det litt, men tror aldri noensinne jeg kunne gitt bort mitt eget barn! Så jeg sa at han fikk ta oss begge eller ingen av oss, for hvis han ikke var klar for å bli far til VÅRT barn, så kunne jeg klare meg like greit uten han!

 

Det gikk bra for meg, han snudde etterhvert, håper det vil gå bra for deg også...

[Anonym bruker]

Hei og takk fo alle svar, Det hjelper faktisk veldig mye. Jeg har bestemt meg for og beholde barnet, og BF er på vei og flytte ut.

Føler meg litt sterkere nå som jeg har bestemt meg. klart det blir tøffe tider uten han, men jeg skal komme igjennom det.Håper forstatt litt på att han skal ombestemme seg, men forbreder meg på og gjøre dette alene.

[M ♥ ♂-2010]

Hvis han truer med å gå fra deg hvis du beholder, så er han virkelig ikke noe å ta vare på heller!! Jeg blir så sint når jeg leser sånt!

 

Vi får håpe han bare trenger tid til å forstå og godta situasjonen. Dere ble jo enige, så han burde ikke ha lov til å komme med trusler når det dere gikk inn for har skjedd. La han få gro litt på det, men når du er 30 år så bør du ikke ta abort.