usynlige venner, noen synspunkter?

[Anonym bruker]

Dattern min er 2 år og 4 mnd. Veldig kvikk og flott på alle områder. Pappan hennes og jeg har nettopp gått fra hverandre men er gode venner og samarbeider bra om henne fremdeles.

 

Jenta mi har fått seg en usynlig venn. En baby som alltid er sammen med henne og ofte sitter i lomma hennes. Hun snakker om bebien ofte og vi er med på notene. Har dere noen synspunkter eller opplevd noe av det samme? Bør vi være bekymret? Jeg har informert barnehagen om dette og situasjonen vår og de skal følge med men

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva man "skal gjøre" i slike situasjoner, men jeg hadde en usynlig venn som liten jeg også. Han het Pøff og var en treflytter Altså, han flyttet trærne før tømmerhoggerne fikk hugget dem ned En grå liten dverg Han ble borte rundt de tider jeg begynte på skolen.

[Anonym bruker]

Møtte for et par år siden en liten kar som drev et helt lastebilfirma! Plustelig sa han "Unnskyld, men nå får jeg en samtale her.... " Han snakket masse i telefonen og avtalte når de kunne hente gruslass osv. Utrolig komisk:)

 

Min egen sønn på 2 år 1 mnd har et pasjonert forhold til magen min, av alle ting! han prater med den, gir den mat og koser med den hver dag.

 

Aner ikke om det er "farlig" å ha en usynlig venn - tror ikke det er så uvanlig, i alle fall. Synes det er ganske søtt, egentlig.

 

Jeg er jo med på notene når vi later som i lek ellers også, men det er kanskje ikke helt det samme...

[Anonym bruker]

Har ingen erfaring med dette selv, men ei venninne av meg hadde opptil flere usynlige venner da hun var liten. Hun er i dag ei meget oppegående dame som jobber innen barnevernet

[Anonym bruker]

det er veldig veldig vanlig med en usynlig venn.. jeg hadde ikke selv men jeg har flere venninner som hadde det..

det som er viktig er at man "spiller med". man skal aldri si "den finnes ikke.. nei, slutt å tull" osv..

det er ingen grunn til bekymring =)

 

venninna mi fortalte meg om sønnen hennes som hadde en usynlig venn de klarte å "kjøre fra" på et senter de var på. han ga seg ikke før de snudde å kjørte tilbake for å hente han..

[Linchen]

He he he he, nå fikk jeg meg en god latter! Glemte igjen på et kjøpesenter, ja, he he he he - kunne godt vært sønnen min, han har så livlig fantasi...

[Anonym bruker]

Trådstarter her.

Takk for fine innspill.

Vi har også valgt å være med på notene. Snakker med den lille vennen hennes og har flere ganger måttet åpne postkassa gang på gang for den setter seg gjerne der, den lille babyen.hehe

Det er både morsomt og koselig når sant skal sies.

[Anonym bruker]

Hehe må flire litt. Det er jo veldig søtt!

 

Mannen min er forresten psykolog og han sier kort og godt at det er ingenting å bekymre seg for eller henge seg opp i

[Anonym bruker]

Tenk litt..pappaen hennes har flyttet, dette er en hjelper som har kommet for å støtte henne-ikke noe farlig : )

[Linchen]

Modern fortalte at jeg også hadde en slik venn! Hun hadde spurt helsesøster om dette, siden jeg hele tiden måtte konferere med denne gutten før jeg svarte, he he he. Ikke noe å være redd for, hadde de sagt. Og det var på 70-tallet:)