Deppa mamma får det ikke til...

[Anonym bruker]

Jeg er mamma til to friske, nydelige gutter, på 3 år og 5 måneder. Eldstemann volder meg så mye bekymring om dagen at jeg føler meg deprimert flere ganger i uken. Helt siden han var baby har han vært såkalt krevende - mye urolig og utålmodig, rastløs og uselvstendig (i tillegg til nydelig, glad, motorisk og språklig i rute, og alle disse andre fantastiske tingene han også er...) Hele tiden har jeg tenkt at ting kommer til å gå seg til når han blir eldre. Nå er han tre år, og jeg synes tilværelsen er mer kronglete enn noensinne. Han er fremdeles rastløs og leker praktisk talt ikke alene. Lek sammen med andre skjærer seg etter to minutter - også med barn han kjenner godt - enten fordi han begynner å gråte for ett eller annet, eller fordi de andre går lei av "jeg skal først" eller "du får ikke være med"- instruksene hans.

 

Sommerferien har vært et lite mareritt for meg, nok en gang, fordi han ikke funker sammen med noen andre barn, og heller ikke er interessert i andre voksne (besteforeldre, onkler/tanter han kjenner godt) når jeg er til stede. Jeg gjør det jeg vet jeg ikke skal og sammenligner med andre barn, som leker og koser seg slik barn skal i denne alderen, og det gjør vondt. tillegg kommer de klassiske trasse-tingene nevnt i en annen tråd her, som også tapper meg for energi.

 

Jeg leser bøker om oppdragelse, F og B hver måned og har hatt stor glede av psykolog Knut Halfdans råd her inne. Likevel:

 

Jeg er så frustrert over mangel på resultater, og redd for at gutten min ikke skal få venner/fungere sosialt i årene som kommer,at det spiser meg helt opp. Når lillebror nå tegner til å ha samme temperament kjenner jeg på en motløshet som ikke er god

 

Noen tips til hvordan jeg skal veildede gutte min, og komme meg opp av sumpen selv også?

 

 

[Gjest]

Hei. Jeg har egentlig ingen gode råd å komme med, men kan si at min sønn er litt som din. Han har hele veien vært krevende på sin måte. Har sovet lite og urolig, og ikke flinkt til å leke selvstendig. Husker da han var baby (nå 3) - da sov han som regel ikke mer enn maks 1 time om gangen, og når han var våken skrek han stort sett hele tiden. Var nok kolikk og søvmangen som gjorde det og det ble en ond sirkel. Da han var 10 mnd kunne han overhodet ikke leke alene. Når han var våken kravlet han rundt og over meg når han var våken - hylte hvis jeg gikk på do:/ Nå er han fremdeles ganske klengete og masete. Men jeg tror (og håper) det skyldes at han nettopp har blitt storebror. Han henger rundt foten mhg fhin hele dagen og sier mamma bær meg! eller mamma se her / hjelp meg / jeg vil ditt og jeg vil datt. Setter jeg meg ned i sofaen kommer han med en gang og klatrer i fanget mitt, snakker jeg med andre voksne begynner han alltid å prate osv .

 

Men han leker fint med andre barn og leker gjerne med andre voksne han kjenner selv omjeg er tilstede. Hvordan er din sønn når du ikke er til stede? Når han er i bhg for eksempel - hvordan leker han med barna der?

[Anonym bruker]

Kanskje det er mer søvn som er kjernen her.Leste akkurat at barn som sover om så bare 30 min for lite i døgnet blir mer urolig. Da må du nok prate med legen din i såfall og vurdere om medisinering er et alternativ.

[Anonym bruker]

Har også hatt et "vanskelig" og nydelig barn. Trodde jeg skulle kolapse da trassalderen sto på som verst

Men så ble det plutselig bedre da barnet ble ca 3 og halv... Uten å gjøre noe spesiellt.

 

Så.......vent og se......og ikke mist håpet:)

 

Har du ingen i familien som kan avlaste deg så du får slappe av iblant? Være litt opplagt er en fordell.