Noen andre som har menn som mister motivasjonen i prosessen??

[frk bulle]

Jeg må si jeg sliter litt nå.. min kjære sier at han ikke orker å gå igjennom flere forsøk..etter tre mislykka AIH, og fire runder med Ivf/icsi uten så mye som antydning til graviditet har han fått nok. Problemet ligger egentlig hos han, null svømmere, så vi bruker donor. Meg SKAL det egentlig ikke være noe problem med, litt dårlig med egg, men bra livmor,(Har tatt undersøkelsen), bra kvalitet på de egg som har blitt satt inn,( har hatt tre innsettinger,den første gangen ble det ikke befruktning), bra blodgjennomstrømming i livmor, og bra slimhinne. Siden vi er ferdige i det offentlige nå, har vi fått tilbud om nytt forsøk i Haugesund, denne gang med menopur og blodfortynnende(Klexane) ,for å se om dette vil utgjøre forskjell.Jeg føler meg motivert, men hva hjelper det..!?! Hjertesukk..

[Søskenhåp adopterer]

Hei igjen frøken :-) Tenker bare litt her, er det kanskje det at dere benytter donor som er den egentlige årsaken til at han kvier seg? Er jo fryktelig synd da siden du har motivasjonen til å fortsette. Hos oss har det vært sånn hele tida at mannen min har sagt vi holder på så lenge JEG vil, siden det er jeg som må gå igjennom dette fysisk. Håper på å få benytte blodfortynnende selv nå på mine siste fryseegg.

[frk bulle]

Halla søskenhåp! Njaa, egentlig tror jeg ikke donorgreiene er grunnen, jeg har merket lenge at han syns dette greiene er tøft,han syns feks at det var heavy med egguttakene, han måtte sette seg i et annet rom å få vann fordi han ble dårlig av å se at jeg hadde vondt,( har hatt et par heftige uttak). Nå på siste forsøket merket jeg at han var lei,han klarer ikke se for seg at vi noengang skal komme i mål sier han. Mens jeg er evig optimist! Selv om jeg sa at jeg ikke trodde jeg orket mer den dagen mensen kom,og følte meg totalt i kjelleren da, så er jeg en type som shaker problemer ganske kjapt av, og tenker; ok,hva er neste skritt vi må ta,hva er uprøvd- jeg ser etter løsninger! Og derfor føles dette så ekstremt kjipt nå, for jeg FØLER virkelig at jeg har kapasitet til flere forsøk!! Og jeg kjenner veldig at jeg ønsker å bli gravid selv, selv om adopsjon også er en vei vi kunne gått.. Men da ville jeg hatt mer enn tre innsettinger under beltet liksom! Følt at jeg virkelig var FERDIG med forsøk og alt dette her..!

[Rose69]

Hei frk bulle

 

Har dere vært på samtale om dette med donor? Man får jo andre innspill og kanskje plassert tankene litt ved å snakke med en samtaleterapeut på klinikken, eller lign.

 

Klem

[frk bulle]

Hei Rose.,vi var jo på samtale waaay back før vi begynnte prosessen med AIH osv, og jeg føler meg trygg på at det ikke er donorbiten som er grunnen. Kanskje vanskelig å forstå, men mannen min er veldig trygg på seg selv og har iallefall aldri indikert noe i den retning. han har alltid sagt at han syns det er positivt å ha et barn som iallefall er 50% av oss! Men jeg vet ikke om han helt klarer å sette seg inn i hvor mye dette betyr for meg, alt med fødsel,egen graviditet osv..

[Søskenhåp adopterer]

Skjønner veldig godt du vil i alle fall prøve noen innsettinger til før du gir deg.... Du kan hilse mannen din å si at min mann har aldri vært med på noen av mine 6 uttak, man MÅ ikke være med inn. Dette var mitt valg, fordi nr 1 jeg følte ikke behov for å ha han der inne og nr 2 jeg synes ikke han trenger å se meg i alle mulige situasjoner sånn som med beina oppe i de bøylene. Han var med på fødselen selvf. der kunne jeg ikke unnvært han, men han er jo ikke akkurat med hver gang jeg er til gynekolog heller. Så han kan fint sitte på gangen og vente uten å ha noe dårlig samvittighet for det. Og, holder dere ut kan det bli en veldig fin premie på dere til slutt. Kanskje du skal bli enig med han om at dere setter en grense på 3 ganger til f.eks. og etter det er det ikke mer. Mulig han da greier se en ende på det også tidsmessig og at han greier det da. Ønsker dere i alle fall alt mulig hell. Vi følger vel hverandre til høsten håper jeg.... venter på en ordentlig mens nå så jeg kan få ringt inn og avtalt å sette inn fryseeggene. Har vært bra nå med ferie, føler meg klar igjen nå til å fullføre løpet heldig vis. Den "falske" gravidmagen er også borte og også 2 kilo jeg la på meg etter forrige runden med hormoner.

[Sarah70-har 2 gull]

Jeg kjenner igjen problemstillingen. Når motivasjonen er svak her i huset er det alltid hos mannen min.

Jeg er veldig bevisst på å ikke klage, vise at jeg har det vondt fysisk eller psykisk eller på annen måte legge ut mine barne- og ivf-sorger overfor ham. Til det bruker jeg dette fora, eller venninner. Mannen min blir veldig påvirket hvis det "er noe" med meg, og jeg vet han gleder seg til å få tilbake et normal-liv når barneskaffekarusellen en dag er over. Men jeg er mer utholden i dette temaet enn ham, så det gjelder for meg å bidra med positivitet i hverdagen så han henger med i svingene.

Dette funker iallefall for oss.

[Rose69]

Sarah70, det er akkurat slik vi gjør det.Og det funker greit. Selv om jeg noen ganger føler meg litt "alene", jeg tenker jo barn barn barn H E L E tiden. Og d gjør nok ikke mannen...Så der lever han og j i hver vår verden.

 

Har funnet ut at d r greit å ta litt av gangen - og kun disktere det mest viktigste han trenger å vite akkurat der og da. Resten tar j m BIM og venninner i samme situasjon.

 

Men d r jo samtidig viktig å være ærlig og vise at man er sårbar.Og har dette sterke ønsket om å bli mor og få et felles barn.Kanskje snakke om fremtiden,snakke om det å bli gammel - med eller uten barn??

 

 

Jammen ikke lett dette, kjære frk bulle.Håper d løser seg :-)

 

Klem

 

fra ei som lurer på å kjøpe seg 1 egg eller 2

[frk bulle]

Hei dere gode jenter..

 

Takk for gode svar, det er så godt å høre åssen andre har det rundt disse problemstillingene. Jeg har også kjørt den taktikken som deg Sara70 og Rose, vært forsiktig med å klage og vise at jeg ikke alltid har vært i toppform. Mannen min vil nok også gjerne se en ende på denne runddansen, og jeg tror det vil være en god ide å prøve å få han med på feks 3 forsøk til, som du Søskenhåp sa.. Menn trenger ofte konkrete tidsrammer på ting tror jeg..! Når mannen min sa at han ikke ville mer ivf i det hele tatt for noen dager siden, så sa jeg bevisst ingenting tilbake. Hadde veldig lyst å SKRIKE ut at JEG vil faktisk mer, men valgte å holde kjeft.. vil bare la han få ting på litt avstand, og prøve å få en dialog om en stund..det er bare en måneds tid siden forrige mislykka forsøk, så alt føles veldig ferskt ennå..

Men HÅÅÅÅPER inderlig at jeg joiner deg, Søskenhåp i nytt forsøk til høsten!!)

Og Rose, spennende med eventuelt eggkjøp da! Må holde oss oppdatert på hva du gjør. Jeg syns det er veldig bra å utforske alle muligheter, og veien blir til mens vi går i denne bransjen!

 

Stoor klem,