Hvorfor må jeg lese alle de triste innleggen om: Vi mistet vår baby

[Anonym bruker]

Leser og leser så tårene renner i strie strømme.

Synes så ufattelig synd på alle de som har opplevd dette, og håper jeg aldri vil få oppleve det selv.

 

Er jo så utrolig redd for at det skal skje noe med den lille i magen. Sist svangerskap var jeg mye ut og inn av sykehuset pga premature rier, og bare såhvidt de klarte å stoppe dem par ganger. Kom jo prematurt, men ikke så tidlig som uke 24. Det skremte meg og er jo derfor urolig for at det skal skje noe galt nå.

 

Men hvorfor "må" jeg da sitte å lese alle disse innleggene når de bare gjør meg enda mer redd og trist?

 

Synes det er både godt og vondt på en gang å få utløp for følelsene som er inni meg, men blir bare ikke klok på meg selv når jeg piner meg gjennom alle de triste historiene.