Deppa....

[Anonym bruker]

Uff, nå begynner jeg å bli skikkelig deprimert. Har gått fra barnefar pga hans rusproblemer. Han har havnet helt på kjøret igjen, og la seg inn igjen på privta klinikk i går. Nå står jeg igjen her alene, og skal fikse hussalg og flytting.

 

Har nesten ingen motivasjon, og skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Må flytter midlertidig minste en gang før jeg får kjøpt meg ny leilighet. Skal flytte tilbake til hjembyen, og minsten skal bytte barnehage.

 

Synes det er utrolig vanskelig å komme meg gjennom helgene med barneansvar. Det er vanskelig å være morsom mamma for en 1,5 åring når man egentlig bare har lyst å legge seg ned å grine. Hadde det ikke vært for barnet mitt nå, så tror jeg rett og slett jeg ikke hadde orket mer av dette livet. Har mye selvmordstanker for tiden. Kommer ikke til å gjøre det da, men tanken slår meg stadig vekk.

 

Synes det er så forferdelig trist å se på at folk ødelegger livet sitt med rus. Og ikke bare sitt eget, men også for de nære rundt seg. Har virkelig mistet all håp for at han skal greie seg nå. Tenker ofte at det hadde vært bedre om han bare tok en overdose og døde, så slipper barnet mitt å vokse opp med en narkoman far.

 

Vil bare ha slutt på denne karusellen som barnefar har satt meg på! Noen andre i samme situasjon?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Først vil jeg bare si at fytti rakker'n å flink du har vært som faktisk har klart å gå fra han!!! Det står det utrolig respekt av og jeg må si jeg misunner deg. Jeg bor sammen med en som også er narkoman og har vært det hele tia, men har klart og holde ting i sjakk stort sett hele tia, jeg brukte litt før jeg også, fram til jeg ble gravid, er nå i 12 uke. nå er det slutt på alt og jeg har sluttet og røyke også. Nå i sommer så lot han meg sitte igjen med en kompis av han som var drita full og fjern mens han og noen andre stakk for å drekke og surre rundt. Jeg var drit forbanna og reiste nesten fra han da p.g.a ting som skjedde den kvelden, han fikk narkogjeld også den kvelden, de pengene skulle egentlig gått til mat og ting vi trengte hjemme. han lova meg bot og bedring og det skulle aldri skje igjen, jeg trodde han dum som jeg var. Nå for ca 2 uker siden så tok han så på ghb at han besvimte og de som hadde finni han ute ringte sykebil så han ble innlagt. Det var den værste kvelden i mitt liv, jeg trodde han var dø. Han sa da: Jeg lover, dette var siste gang, jeg skjønner det nå jenta mi, jeg gjør alt, bare ikke gå fra meg, da dør jeg.. du er mitt alt. og dumme meg jeg ble hos han. det tok ikke mer enn 1 uke føre han spurte om han kunne ta seg en stripe. han har ikke gjort det enda, men måten han snakker til meg på er helt utholdelig, kaller meg fitte og hore og gud vet ikke hva. Og det er bare fordi jeg sier nei... Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre, hvisjeg drar fra han så har jeg ingenting, ikke ett sted å bo, ingen inntekt, ingen ting til eventuelt leilighet. jeg står da altså uten noenting. Åssen klarte du å gå fra din mann? Har du noen råd?

Var han også agressiv og sur på deg?

Jeg skjønner hvertfall VELDIG godt åssen du har det å det står utrolig stor respekt av hva du har klart å gjøre:D

 

 

[Anonym bruker]

Hei, og takk for svar : )

 

Det er heldigvis jeg som har best økonomi i dette forholdet. Og jeg har en god jobb og egenkapital som jeg kan bruke for å kjøpe bolig. Heldigvis så har han greid å gjøre opp for narkogjelden sin selv. Siden vi var gift så kunne det nemlig blitt meg som satt igjen med gjelden hans. Nå visste jeg ikke helt hvor ille det var med han da jeg var gravid, fordi han skjulte misbruket sitt veldig bra. Men ja han har også vært en del aggressiv.

 

Det høres ut som om du er i en forferdelig situasjon! Og du må skaffe deg hjelp jenta mi. Det første jeg gjorde da jeg var gravid var å snakke med jordmoren min. Hun skaffet meg hjelp hos psykolog. Via psykologen ble jeg også henvist andre steder der jeg fikk mer hjelp.

 

Det er mye du kan gjøre for å skaffe deg hjelp. For det første jordmor eller fastlegen, for det andre finnes det frivillige organisasjoner som hjelper pårørende. Vet ikke hvor du bor, men søk på nettet. I Oslo er det noe som heter Veiledningssentere for Rus (?) blant annet. Du kan også få fastlegen til å henvise seg til en blåkorsinstans om du har noe i nærheten - der finnes det også grupper.

 

Men det jeg vil absolutt anbefale deg er å sjekke ut om du kan skaffe deg hjelp ved Borgestadklinikken i Skien. Vet ikke hvor mye du har ruset deg selv, men det kan jo være alvorlig nok til at du får hjelp. På Borgestadklinikken, har de en avdeling for gravide mødre. Der kan du bo hele svangerskapet og også etter at babyen er født - sammen med andre barn og foreldre. Der er de kjempeflinke. Tenkte at dette evt ville løse problemet ditt med bolig også.

 

Du kan også ta kontakt med barnevernet og be om hjelp. Ikke vær redd for det. Vi har selv fått hjelp fra barnevernet. Bedre å komme til de nå og si hva du har gjort før, og hvordan det er med han og få hjelp til å komme ut av det, enn at noen andre kobler de inn senere når situasjonen har tilspisset seg.

 

Ikke tro at han kommer til å slutte å ruse seg uten behandling. Det er det de færreste som klarer. Du er nødt til å gå fra han for å beskytte deg selv og barnet. Så kan dere evt finne tilbake til hverandre dersom han blir mer moden og rusfri.

 

Ikke bekymre deg for bolig, inntekt og alt det der. Det er bare praktiske ting som lar seg løse med litt hjelp. Kan du snakke med foreldrene dine kanskje? Tenker også litt på denne foreningen Amathea (?). De tror jeg hjelper mødre med alternativer til abort i hvertfall. Tror de kan hjelpe deg også.

 

Håper virkelig du greier å be om hjelp. Bare fortell ærlig hvordan ting er. Dette kommer til å gå bra om du greier det! Ble veldig bekymra for deg nå! Hvor i landet bor du? Kan godt skrive til hverandre personlig her om du vil...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei igjen å mange mange takk for svar.

 

Jeg er veldig redd for å snakke med fastlegen om det for jeg var jo ikke avhengig av noe før, jeg tok litt av og til. veldig sjeldent egentlig, og det var aldri noe problem og ligge unna det. så jeg har sagt til legen at jeg ikke har tatt noe før, sikkert veldig dumt av meg men det gjorde jeg den gangen han spurte. Har ikke vært hos jordmor enda men har fått time, så skal dit. Jeg bor i skien faktisk, så er jo ikke langt til borgestadklinikken fra der jeg bor nå.

Snakke med familie hadde jo vært ett alternativ for den som har familie, hele familien min har avvist meg p.g.a han jeg er sammen med og vil ikke ha noe med meg å gjøre, etter jeg ble gravid har de tatt litt mer kontakt men jeg har fått de ganske langt oppi halsen egentlig etter sånn de har oppført seg, absolutt ikke vært noe hyggelige eller noe. Noe av problemet med han jeg er sammen med er jo også at han er forferdelig sjalu, jeg kan jo så vidt dra til legen alene nå til kontroll... siden jeg ikke jobber nå eller har gjort det i det siste året har jeg søkt på noen jobber, men begrenset antall siden det er steder jeg ikke får lov å jobbe blandt annet. Han er helt syk, jeg er faktisk redd for han.. samtidig som jeg er jo glad i han, og vil babyen min skal ha en pappa.. men... veldig deilig å kunne snakke med noen som har vært i lignende situasjon og jeg vil gjerne snakke med deg på privatemeldinger hvis du vil det:)

 

Godt å høre at det er du som har hatt høyst inntekt så du ikke trengte å bekymre deg for det:)

[MamaMia76]

Hei

 

Meg her igjen. Bare send meg en post du : )

[av81]

Hei hei .

skjønner godt at du er deppa ,men du er kjempe flink :-) og det vill gå kjempe bra . Jeg gjore det samme for 8 år siden ,, jeg følte meg liten og dum . men i dag kan jeg se tilbake å si at alt har gått over all forventning .Pappan til barnet mitt har blitt rus fri nå og takker meg for alt , men det har vært tunge tak . Du er sterkere en du tror :-)

[Blackberry]

Hei:-)

 

Du er aldeles ikke alene. Dette kan skje med de fleste av oss.

 

Jeg har et barn med en jeg trodde var en oppegående mann i fast jobb. Det viste seg at han hadde et større rusproblem. Da jeg oppdaget det, var jeg allerede gravid, og klarte ikke å ta bort barnet.

Jeg kastet ut barnefaren før fødselen, men må ha en viss grad av kontakt ettersom han dessverre er barnefaren.

 

La barnefaren seile din egen sjø! Du kan ikke hjelpe ham. Jeg fikk klar beskjed fra Blå Kors og andre rusmiddel-institusjoner at hans familie og venner kunne bidra med hjelp. Som hans samboer, eks-samboer, kjæreste, eks-kjæreste osv blir det ekstremt vanskelig for deg, pluss at du vil få aggresjonen rettet mot deg også.

 

Angående å være deppe alene med den lille:

Praktiske råd:

 

Snakk med helsesøster! Dette er ikke din skyld. Det hjelper å ha noen å snakke med. Dette er også viktig for ditt barns framtid og trygghet. At det registeres i det offentlige.

 

Gå på familievernkontoret og snakk med en rådgiver/psykolog der! Det er gratis og de kan dette! De vil også registrere opplysningene. Dette er til din fordel ved senere eventuell barnefordelingssak. Husk: dette er ikke MOT barnefaren, men postive tiltak FOR ditt barn.

 

Kom deg ut og gå tur: Ta barnet i vognen og trill deg lange turer uansett vær. Det er bevist at fysisk trening er bra for psykisk helse, og tur i skog og mark er enda bedre. Tving deg ut selv om du egentlig ikke orker.

 

Og viktig: Skaff deg en god advokat, og sett opp en juridisk gyldig samværsavtale. Da vil du trygge barnet ditt i forhold til senere samvær med rusavhengig far. En samværsavtale skrevet på familievernkontoret er ikke juridisk gyldig. De få tusenlappene de koster deg med advokat er verdt det.

 

Send meg gjerne mail:-)

 

Her er min blogg om mitt liv:

 

http://mittbrennendehjerte.blogspot.com

 

Lykke til! Ikke gi deg og ikke gi opp:-) Det blir bedre!

 

Klemmer fra Blackberry

 

 

[Anonym bruker]

Stå på, vi er mange i samme båt her ser det ut som...

sender deg en stor klem!