vanlig å sykmelde seg i 3. semester?

[ij30]

Hvor vanlig er det egentlig å bli sykemeldt før man går ut i permisjon? Å hva er grunnen?

[meg & to små vampyrer]

Det spørs jo på hva slags form man er i. Mange blir nok sykemeldt pga bekkenplager, utslitthet og slikt. Men det er jo litt avhengig av om det er noe som det er mulig å tilrettelegge jobben for og om arbeidsplassen er villig til det også...

 

Jeg ble sykemeldt forrige svangerskap på slutten fordi jeg ikke sov en natt mellom mai og september og ikke fungerte på jobb. Da vurderte legen det som best til slutt.

[Gjest]

Varier nok fra person til person. Jeg har blitt gradvis værre i alle mine svangerskap (på slutten altså). I mitt første svangerskap kunne jeg nok jobbet fullt fram til rundt uke 34-35 i hvertfall, var i god form egentlig. Med de andre har bekkenet plaget meg mer og mer etter uke 27-30 av.

 

Denne gangen har jeg vært i knallform (utover litt trøtt) fram til rundt uke 24-25, ikke kvalm eller noe. Så begynte jeg å bli plaget med hodepine og hvilepuls på 120-130, og rundt uke 26-27 ble jeg 50% sykemeldt. Det hjalp i ca 2 uker, så ble jeg verre og bekkenet begynte å småkrangle litt. BT steg, det var proteiner i urinen og jeg har tidligere hatt svk.forgiftning. I tillegg har jeg 3 barn på under 7 år som krever sitt. Legen mente at nok var nok og rundt uke 31 (tror jeg det var), ble jeg 100% sykemeldt med beskjed om å ta det veldig rolig. Det hjalp! BT gikk ned og urinprøvene ble bra igjen, men så satte bekkenløsning/bekkenlåsning inn for fullt og jeg har siden ikke klart å gå uten smerter, og kan ikke gå mer enn maks 200-300 meter uten at det flimrer foran øynene pga smerter. Verker hele døgnet uansett hvordan jeg står, går, sitter eller ligger. Å jobbe som lærer ville vært helt umulig.

 

Jeg tror ganske mange er helt eller delvis sykemeldt på slutten av 3. trimester, og spesielt fleregangsfødene som har små barn fra før. Når man er førstegangs har ikke kroppen måtte tåle belastningen av et svangerskap før slik at man gjerne tåler mer, og man kan hvile hjemme når man trenger det (noe som er gull verdt!), det kan man ikke med ett eller flere barn rundt beina. Derfor blir en også fortere sliten + at kroppen tåler litt mindre siden den har vært belastet med et eller flere svangerskap tidligere. Siden det er flere fleregangsfødene enn førstegangsfødene så har nok også dette litt å si for sykemelding, og at såpass mange nok er sykemeldt mot slutten. Tror jeg :-)

[my&E *mistet vår datter*]

Kommer veldig an på hvor lett det er å tilrettelegge på arbeidsplassen.

På min arbeidsplass har jeg ansvaret for avdelingen og har ikke mulighet til å ta pause når som helst, det må altså gå i ett og jeg skal helst ikke se sliten ut på jobb, og det er ikke like lett å få avlastning.

Derfor sykemeldte jeg meg 50% ganske tidlig - etter 4 måneder.

Men ettersom det var flere som sykemeldte seg og alt ansvaret var mitt og jeg fortsatt ikke fikk noe hjelp, følte jeg at jeg måtte jobbe utover disse 50% for å gjøre min arbeidsgiver fornøyd.

Beslutningen da - for megselv og barnets beste - var at jeg måtte sykemeldes 100% etter 6 måneder.

Så det spørs hvor lett det er å tilrettelegge, hva slags jobb man har og hvor sliten man blir av å jobbe.

Jeg hadde bekkenløsning og lavt blodsukker og siden jeg ikke fikk pause på mange timer i strekk måtte jeg dessverre sykemeldes.

Det beste er å jobbe så lenge man klarer, ellers blir ventetiden laaaang.

Men det skal ikke gå utover egen helse, så man skal lytte til kroppen sin, men også tenke at ingen har vondt av å jobbe så lenge arbeidsgiver kan hjelpe deg.

Graviditet er ingen sykdom

[septbaby09]

Om man ikke har plager og en jobb som kan tilrettelegge og ikke er fysisk tung vil man vel kunne jobbe. Men for noen blir graviditeten preget av masse plager. Vet det ikke er en sykdom, men dersom ikke gravide er kvalme og kaster opp, er de hjemme fra jobb, eller ryggsmerter, eller bekkenplager, så da er det sykdommer, men om en gravid får disse plagene blir man stadig minnet på at graviditet ikke er en sykdom.... kjenner dette irriterer meg litt

[Gjest]

Dette er mitt første barn og er i uke 30. Alt gikk veldig bra frem til uke 29.

Ved en rutinekontroll hos jordmor hadde jeg veldig høyt blodtrykk og ble sendt til sykehuset for utredning. Har heldigvis ikke sv.forgiftning ennå, men siden blodtrykket mitt hoppet så fort opp når jeg jobbet turte ikke legen ha meg på jobb lengre. Så for å da forhindre en utvikling til det verre ble jeg sykmeldt. Jeg var veldig lettet når jeg ble sykmeldt for jeg hadde vært veldig dårlig på jobb i flere uker med magevondt, hovne bein, flimring for øynene, svimmelhet og tilslutt mistet jeg matlysten helt. Ikke så godt å være på jobb da. Så nå er jeg sykmeldt frem til termin. Har fått reiseforbud og blir sjekket 2 ganger i uken hos lege.

 

Men forventet ikke å få dette, har nemlig vært i god form forutenom kvalme i 1.trimesteret og er en sånn person som alltid sier ja til overtid og har alltid vært frisk. Man kan aldri vite hvordan et svangerskap er. Det første kan være superfint uten plager og det neste kan være trøblete meg bekkenplager etc.

[Frøkna vårbarn 2014]

Jeg har vært sykemeldt i over en måned allerede og er 33 uker i morgen. For meg var det bekkenet og kynnere + at jeg har en slitsom fysisk jobb som sykepleier uten særlig mulighet for tilrettelegging pga jeg er vikar.

 

Hadde virkelig ikke tenkt å sykemelde meg, men plutselig ble bekkenet skikkelig ille + masse kynnere så da så jeg ikke grunn til å ikke trappe ned. Gikk rett i 100 %, men det hadde en del med økonomien å gjøre også, noe legen heldigvis tok hensyn til!

 

Var kun borte fra jobben 1 dag før det. Hadde fått tilrettelegging med kun dagvakter og ingen helger, men pga ferieavvikling ville ikke dette være mulig hele sommeren uansett. Ettersom bekkenet faktisk ble en god del værre før det nå har blitt litt bedre så ser jeg at jeg tok en riktig avgjørelse i å sykemelde meg.

 

Og når man sover kun 1-2 timer sammenhengende hver natt, blir svimmel og får vondt i beina av å ta oppvaska og bruker 25 min på å gå de 10 minuttene til bussen, da er det ok at man ikke MÅ gjøre så mye, men kan ta vare på seg selv og lade opp batteriene til babyen kommer