Skal / skal ikke???

[Bella75]

Vi er et par på 33/34 år. En i fast arbeid, en med et par år igjen av studier. Han ønsker barn, hun er mer usikker. Vi har vært sammen i flere år, vi har det veldig bra og stabilt i vårt forhold.

Jeg er da "hun" som er usikker på om hun vil ha barn. Vi har tantebarn og venninne-barn som vi omgås med jevne mellomrom, men jeg merker at en 2-3 timer sammen med de barna er nok. Det blir for mye ståk og bråk. Men mammaer sier jo at de lærer seg å "blokkere ut" bråket samt at bråket fra egne barn er noe annet enn andre barns bråk. 2 personer som står meg veldig nær blir mamma nå i løpet av en måneds tid, jeg lurer på om det får meg til å endre oppfatning ang barn....?

Jeg er en rolig person som har behov for stille stunder med en bok, en film, dra på trening, reise. Jeg har behov for egen-tid og setter pris på fritid og frihet. Et barn tror jeg kommer til å legge beslag på alle 24 timene i døgnet og at jeg blir lenket og låst med både armer og bein.

Jeg er redd for å "miste meg selv" om vi får barn. At fokuset kun blir på barnet, dets behov osv. At jeg/vi må droppe alt av aktiviteter/interesser og bare gjøre baby/barne-ting. Jeg kan jo ikke bare trykke på AV-knappen heller, et barn har jo ikke AV-knapp....

 

Jeg synes ikke baby-ting/barne-ting er noe interessant. Å bruke tiden på å trille tur og leke i hage tenker jeg på som ganske kjedelig.

Min samboer sier han nå er klar for å få barn og for å prioritere dette (selv om også han har masse fritidsaktiviteter og venner og setter pris på fritid og frihet som meg). Jeg misunner han at han er kommet dit at han er 100% klar.

 

Alt det fysiske rundt gravidtet og fødsel skremmer meg også. At magen skal vokse og at en "mister kontroll" over kroppen skremmer meg. Fødselsopplevelsen, smerten, at noe kan gå galt, å revne alt dette vet jeg ikke om jeg orker.

Hva om barnet blir funksjonshemmet eller skadet? Jeg ønsker jo et friskt barn og jeg skal ha ett..... Hvor mye kan en se på tidlig ultralyd ang om barnet er friskt?

 

Jeg hører den biologiske klokken tikke, og tiden renner snart ut, selv om jeg nok har noen år igjen ennå :-) MEN jeg skal studere i 2 år til, samt at jeg vil jobbe tiden det kreves slik at jeg i det minste får rett på betalt permisjon....

 

Jeg tenker meg at ting endrer seg om jeg blir gravid og at jeg vil endre oppfatning om det meste ettersom det da vil bli vårt eget barn det er snakk om. Jeg ser jo også at dette er neste naturlige steg i våre liv nå.

 

 

[Anonym bruker]

Morsomt å lese tankene dine, de er veldig like mine egne

 

Jeg er 28 år, samboern min er 27 og han har veldig lyst på barn (ikke nå med en gang, men snart). Jeg har alltid trodd at jeg ikke har lyst på barn. Nå er jeg litt mer klar for barn. Men blir fortsatt veldig skremt av tanken...

 

Jeg lurer på om jeg egentlig har lyst på barn, eller om det er det at "alle" andre på min alder ser ut til å være gravide eller småbarnsmødre og at jeg føler et slags ubevisst biologisk press...

 

Og jeg mener helt ærlig at man kan få et flott og rikt liv uten egne barn. Man kan jo ta til seg fosterbarn f.eks, hvis savnet blir stort etter at den biologiske klokka sier stopp. Det blir ikke det samme, men jeg tror det bblir veldig fint på sin måte. Spesielt hvis du er redd for det fysiske rundt graviditet og fødsel. tenk så mange barn som bare trenger kjærlighet, tillit og noen faste rammer. Og du kan gi dem en helt ny sjanse!

 

Jeg har også masse interesser, spesielt hest, som heller ikke er noe man bare kan skru av til det passer bedre. Jobben min krever meg fullstendig i 8-12 timer hver dag og kroppen min er ikke uthvilt uten 9 timer søvn. Det sier seg selv at det må skje drastiske endringer før det passer å få et barn inn i dette livet.

 

Jeg personlig syns alt det fysiske rundt graviditet og fødsel er veldig spennende, og kunne godt tenke meg å gå gravid og fullføre en fødsel. Men når jeg tenker på skrikende snørrete 4-åringer og barnebursdag og sånne ting blir det litt mindre fristende... Men jeg tror det stemmer at det blir helt annerledes når du får din egen.

 

Jeg syns uansett ikke at du skal la deg presse til å få barn. Du vet det nok dersom tiden er inne

 

Lykke til!