Jah...da lusker jeg inn her jeg også...:-(

[Anonym bruker]

Er et år siden jeg fødte nå, og fremdeles tenker jeg på fødselen daglig. Den var veldig traumatisk, og mistet enorme mengder med blod, så jeg følte meg ikke som meg selv igjen før ca 7 mnd etter fødselen.

 

Venner anbefaler meg å kontakte lege/ jordmor for å få snakket ut om det, men jeg orker rett og slett ikke å ta tak i det før jeg vet jeg er gravid igjen. (Er såvidt begynt å prøve på andremann nå..)

 

Hvordan ble dere tatt imot av lege/jormor da dere fortalte om angsten? Ble dere tatt på alvor? Og hvilke "tiltak" ble evt gjort?

 

Tusen takk for svar:-)

[olle-bolle]

Hei! Har et råd til deg: kontakt lege/jordmor med en gang!! Du trenger så inderlig å bearbeide det traumet du har vært igjennom. Jeg har vært der selv. Det ER vanskelig å ringe og be om hjelp nettop fordi du TRENGER det. Så vennene dine har så rett, så rett.

Jeg ringte direkte til poliklinikken på sykehuset 5 mnd etter jeg hadde født. Det var ikke en dag for tidlig. Jeg fikk da empatiske samtaler hos en jordmor som hadde spesialisert seg på området. Det var fryktelig tøft da det sto på, for jeg opplevde fødselen på nytt mange ganger. Men det hjalp:) Nå er jeg gravid igjen og får igjen samme oppfølging for at jeg i alle fall skal få forutsetniger for en fin barseltid denne gangen. Ikke et sekund har jeg følt at jeg ikke blir tatt på alvor! Så ikke vent til du blir gravid. Ta tak i tingene så fort som mulig! Og lykke til med prøving )

[Anonym bruker]

Tusen takk for godt råd. Vi får se om jeg klarer å mote meg opp til å kontakte jordmor...terskelen er litt høy, merker jeg;-)

 

HI

[olle-bolle]

Problemet er ofte at de dagene man føler seg dårlig, orker man ikke ringe og de dagene man føler seg bra, tror man ikke det er nødvendig. Få noen til å minne deg på det/mase litt på deg de dagene du er i godt humør. For jeg regner med det går opp og ned.Det funket for meg i hvertfall )

[Anonym bruker]

Vet du, det er så rett som det kan få bli, olle-bolle! Har aldri tenkt på det før, men det er det mest fornuftige jeg har hørt på lenge! Godt å høre at man ikke er den eneste allefall.

 

Hvordan var det på samtalene du hadde med jordmor da? Var det som en typisk psykologtime? Eller har de et slags program de går gjennom for "sånne som oss" ?

 

HI

[olle-bolle]

Jordmora ville at jeg rett og slett skulle fortelle om fødselen, fra begynnelse til slutt. Alle detaljer skulle frem og ut av "systemet". Samtidig hadde hun lest journalen min, slik at hun kunne hjelpe meg underveis. Alltids noe man har glemt og det er også nyttig å vite hvor lang eller kort tid ting egentlig tok. Dette gjorde jeg på hver time. Det var veldig tøft å "oppleve" alt på nytt, men det var litt enklere å prate om det for hver gang. Det er sikkert litt variasjoner i hvordan det gjøres på de forskjellige sykehusene, men hovedessensen er vel at ting skal bearbeides. Lykke til!

[line_mor]

hei, ja i utgangspunktet er vi skapt til å føde,men det kan skje tilg i livet som gjør det umulig sykisk og fysisk, noen er også født med " feil" så det ikke lar seg gjøre å føde vaginalt, tror alle fødsler er forskjellige og veldig vanskelig å forklare, ingen andre vet åssen den pers har det, men i de fleste tillfeller går det jo så fint, selv fødte jeg ei jente på 5 kilo,for to årsiden skal ha en til i okt,så gruer meg litt til den ja,

[olle-bolle]

I de fleste tilfeller går det bra ja. Var selveste urkvinnen jeg da førstemann kom. 7 timers fødsel og sto oppreist under pressriene. Men min andre fødsel gikk desverre ikke like bra. Og da er det vanskelig å tro noe annet når man blir gravid på ny.Her blir det KS. Gruer meg til det og, men heller planlagt enn katastrofe...Det er sånn jeg har det. Jeg er veldig forsiktig med å tro at jeg vet hvordan det er for alle andre. Lykke til med kommende fødsel, line_mor.

[AO3]

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å få time hos jordmor/gynekolog, jo før jo heller! For meg tok det åtte månder etter fødselen før jeg fikk time hos gynekolog på sykehuset - jeg ble henvist av jordmor på helsestasjonen ca 4 mnd etter fødsel, men henvisningen "forsvant" i systemet på sykehuset, så det tok dessverre litt tid. I alle fall, da jeg endelig fikk time, gruet jeg meg som en hund. Jeg hadde hatt en vanskelig fødsel som endte i hastesnitt og spinalhodepine, og det hele opplevdes som veldig traumatisk for meg. Jeg begynte å gråte allerede på venterommet, og gråt i samfulle 1 time og ett kvarter inne hos gynekologen (jordmor som var med under fødselen var også til stede). Det var utrolig godt å få snakket gjennom hele fødselen, spurt om alle tingene jeg hadde begynt å lure på i ettertid, og høre dem si igjen og igjen at ingen ting var min skyld. Jeg hadde nemlig hatt store problemer med skyldfølelse - latterlig, selvsagt, men likevel svært reelt og grusomt for meg. Jeg ble tatt 100% alvorlig. Gynekologen var utrolig sympatisk, og ofret nok også lunsjen sin for min skyld. Jeg har det nå svart på hvitt at jeg er "svært traumatisert" etter fødselen. :S

 

Da jeg først kom inn i systemet, gikk alt kjempefort. Jeg ble oppringt flere ganger etter at jeg kom hjem, fikk ny time uka etter på kort varsel, og jeg følte i det hele tatt at jeg virkelig ble prioritert av sykehuset. Enden på visa for min del ble at det viste seg at bekkenet mitt er for trangt og har feil form for vaginal fødsel, og det var derfor det gikk som det gikk forrige gang. Selvsagt er planlagt ks neste gang eneste løsning. Å få snakket ordentlig ut og få svar, uten å føle meg som en sytende og patetisk idiot (som jeg til tider hadde følt meg tidligere), betydde SÅ mye for meg. Jeg har det mye, mye bedre nå, selv om det nok er ting som vil dukke opp når jeg en dag blir gravid igjen. Da skal jeg be om hjelp fra dag 1, selv om jeg skal ta ks.

 

Sykehuset har helt sikkert vært borte i denne problemstillingen mange ganger før. Du er ikke alene! Be om hjelp, det vil du aldri angre på. Du kan ringe selv, eller du kan be fastlegen/jordmor om henvisning.

[xyzaa]

Jeg fødte på tidlig 90-tallet. Etter hvert fikk jeg behov for å bestille kopi av journalen min - hadde så mange ubesvarte spørsmål. Men bare jeg bestilte kopi av journalen, var det noen i min nærmeste omgangskrets som mente at jeg på den måten forbrukte av avdelingens kapasitet slik at det ble mindre til overs for de fødende. Altså, de fikk mindre hjelp pga. meg.

 

Gledelig å høre at de tar på alvor de som HAR født, men som ikke er kommet over det. Ønsker at et slikt tilbud fantes dengang på tidlig 90-tallet. Eller kanskje det fantes, men jeg var ikke klar over det.

[Anonym bruker]

Denne muligheten for å komme tilbake på sykehuset og snakke med en jordmor/lege - er det for alle som har født der, eller er det rettet mot dem som planlegger (evt. venter) et nytt barn?

 

Jeg visste ikke at et slikt tilbud eksisterte, er det noe som er kommet nylig? (Er relativt lenge siden jeg fødte, så jeg er kanskje ikke så orientert om slike ting.) Tror dere et slikt tilbud finnes på alle fødeavdelinger?

 

Også: Finnes det et maksimum tid som kan ha gått etter fødselen, for å kunne benytte seg av en slik samtale?

 

På forhånd takk, alle som svarer.

[lillefoxen]

det tilbudet er nok for alle som har født. om du vil ha time for samtale så tyder jo det på at du sliter etter fødselen enda.

 

noen sykehus sier det er nok at du ringer selv, mens enkelte sykehus vil ha en henvisning fra jordmor/lege. men time får du uansett.

 

om det er lenge siden forrige fødsel og du fortsatt føler behov for å snakke med noen om den vil jeg råde deg til å kontakte de.

 

sjefen min fødte for 21 og 15 år siden. i fjor når jeg hadde født sa ho som noe av det første når jeg kom på besøk at ho ikke ville høre om fødselen siden ho hadde hatt sååå store problemer etter førstemann.

så det sier jo sitt om at man aldri kommer over det uten hjelp :-)

 

jeg regner denne gangen med å få planlagt ks, etter samtale med privat jordmor for bare noen dager siden.

ho mente etter min forrige fødsel er jeg tøff som i det hele tatt er blitt gravid igjen å bestemt å beholde barnet.

er bare 1,5 år siden forrige fødsel for min del. men jeg har rett og slett fortrengt alt som har med fødselen og gjøre og alle problemene jeg nå innrømmer å ha hatt i ettertid. er veldig glad for at jeg endelig fikk snakke ut om det. og de 500 kr jeg betalte hos en privat jordmor var vel vært pengene.

[Anonym bruker]

 

takker for svare.

:-)

[Anonym bruker]

Nå har jeg gjort det - tatt den første kontakten med fødselspoliklinikken på sykehuset for å få til en samtale. Jeg hikset og gråt meg gjennom en del av samtalen, det jeg ville unngå. Men dermed ble det troverdig - at jeg ikke bare SA jeg hadde disse problemene.

 

Jeg fikk beskjed at jeg en henvisning fra fastlegen. Kvinner som faktisk er gravide nå (i hvert fall de som har fått fødselsplass der) kommer visst rett inn. Men det gjør ikke så mye. Og hun som tok telefonen, lot ikke som om dette var rart i det hele tatt, tok det helt naturlig.

[olle-bolle]

Flink jente! )

[AO3]

Så bra! Lykke til! Du må ikke tenke på at de på føden skal tro du er "rar" - det gjør de nemlig helt sikkert ikke. Det er mange flere enn du tror som har det som deg!