Gå til innhold

Takker for meg her inne................


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

...............etter flere uker som har vært utrolig vonde ser det ut som om jeg må takke for meg herinne.

Samboeren min og jeg flytter fra hverandre og det blir nok ikke noe barn på meg:o(. Er utrolig lei meg nå, har ikke tro på at jeg noensinne vil bli mamma.

Det er ikke helt slutt men redd for at alt som vi må få på plass før ett evt nytt barneforsøk ikke lar seg reparere.

 

I hodet mitt nå er det kaos, 12 år sammen er mye av mitt liv. Må være sterk, men det koster meg mye...............

 

Tusen takk for all støtte jeg har fått herinne, dere er flotte jenter og jeg unner dere ønskebarnet deres!!

 

Lykke til så skal jeg titte innom når jeg har fått hodet over vann igjen.

 

Trist klem

Videoannonse
Annonse
Skrevet

nei dette var utrolig trist å lese, har rett og slett ikke ord=(

 

håper virkelig at ting ordner seg for deg, det gjør jo det for snille jenter sies det...=)

 

ønsker deg masse lykke til fremover..

 

*klemmepå*

Skrevet

Dette var super super trist å lese finetine.. uff nå har jeg skikkelig vondt av deg, dette var ikke sånn det skulle bli.. Du har vært igjennom så mye tøft og så nå dette.. jeg har ikke ord!!!

Jeg håper det kan ordne seg for dere..

At du blir mamma, ja det blir du.. sånn er det bare!!!

Uff jeg kjenner meg sinnsykt lei meg inni meg nå..

Den tanken på å aldri bli mamma har jeg hatt flere ganger men nå sitter jeg nå her med lillegutt..

Skjønner at alt er mørkt nå men bare vent, du fortjener å ha det godt og det får du!!!

 

Ta tiden det trenger nå, og jeg tenker masse på deg..

 

stoooooooooooooooor varm trøsteklem fra meg.. som nå bare er super trist..

Skrevet

uff, så vondt! Tenker på deg - selv om jeg ikke kjenner deg. Det må være kjempetøft på toppen av det hele! Denne ivf-prøvingen er tøft for forholdet, men det kan jo selvfølgelig også være andre årsaker.

Husker ikke hvor gammel du er - men om dere ikke fortsetter sammen, så skal du nok treffe en ny mann! Kanskje en enda bedre mann! Det er ofte en mening med alt, selv om det går lang tid før man klarer å se det.

Så håper jeg også at det blir barn til slutt. Husker ikke hvor gammel du er, men det finnes nye muligheter med en ny mann. Og evt kanskje også adopsjon?

Jeg syns det er fint å vite at adopsjon er et alternativ om disse ivf-prøvingene ikke skulle gå veien...

Lykke til videre på din vei!

Skrevet

Snufs, jeg får helt tårer i øynene jeg. Dette var så trist å lese.

Stå på vennen! Skal se alt ordner seg selv om det ikke føles sånn nå. Noen behøver en liten time-out for å rydde litt i tankene. Også blir det bra likevel :)

 

Jeg lurer også på om jeg noen gang blir mamma. Det virker så umulig og så uvirkelig mange ganger. Men av og til skjer det umulige så vi får krysse fingrene og håpe :)

 

Tvi-tvi!! Jeg skal heie på deg :)

Skrevet

Det var trist, finetine. Håper inderlig det ordner seg for deg etterhvert, på det ene aller andre viset!

 

Klem til deg.

Skrevet

 

Tusen takk jenter:o)!!!

Så godt og rørende med den støtten man alltid får her inne.

Er jo 34 år så føler jeg har årene litt imot meg føler jeg, men som dere sier det ordner seg for snille piker;o)

 

Og hvem vet kanskje det er en mening med det her, det meste ordner seg tilslutt. Har jo på mange måter mange år fortsatt som jeg kan prøve på...............

 

god klem til dere alle

Skrevet

Det var trist å høre, Finetine.. :( Må være tøft å stå i en slik situasjon.

 

Håper at du rekker å få barn, må si meg enig i at du har nå noen gode år ennå. Får håpe at du kan se tilbake på dette om noen år og tenke at det var en mening med det... :)

 

Skrevet

Det er oftest vondt når forhold ryker, uansett hva grunnen er. Når man i tillegg opplever at håpet om å få barn også forvinner, blir det nok ekstra tøft. 34 år: du har fortsat flere år du kan etablere mye nytt på. Både ny partner og barn. Men akkurat nå er det kanskje tid for å prøve og senke skuldre, og rydde i livet og i følelsene. Lykke til :-)

Skrevet

Det var trist å høre, men når alt er som svartest så kan det bare gå en vei og det er oppover..

Det er kanskje en mening med alt...

Du har fortsatt mange igjen på å få barn på og du møter nok den rette og alt ordner seg nok skal du se...:)

 

Klem

Skrevet

Uff, dette var trist lesning:( Håper det går bra med deg til tross for det du opplever nå og at du snart klarer å se fremover. På et eller annet hvis kommer det ihvertfall til å ordne seg, det gjør det alltid! Og som det har blitt sagt her inne så har du fortsatt mange år å prøve videre på å få barn:) Ønsker deg masse lykke til videre:o)

 

Trøsteklem fra meg

Skrevet

Jeg er 39 og akkurat blitt mamma så prøv å ikke tenke så mye på alderen.. lett og si men sant..jeg vet at du en dag blir mamma!!!!!!!!!!!!!!!

Tenker på deg :o))

Skrevet

Sender deg gode klemmer, håper du får den støtte du trenger i dagene fremover. Og du blir nok mor en dag skal du se. Men først må du komme deg opp av grøfta.Det er det som er viktig nå.

 

 

 

 

(Ikke sikkert du bryr deg om poesi eller religion, men jeg sender med dette verset jeg -

 

 

"Hvliken trøst det er å slippe alle livets floker i Guds hender, og rett og slett bare la dem ligge der")

 

 

 

 

 

Skrevet

Hei finetine.

 

Følger fremdeles litt med her inn og dette var utrolig trist og lese. Jeg og min mann hadde vært sammen ca like lenge som dere da vi gikk fra hverandre. Vi hadde time til ass. befr. en måned senere. Vi hadde vært fram og tilbake i veldig lang tid. Vært gjennom undersøkelser og pergokurer. I tillegg til mye annet som var vanskelig så ble det for mye.

 

Etter 1/2 år fra hverandre, men som venner, traff jeg han ute en varm sommerkveld. Han ble med meg hjem og vi pratet masse, gråt og lo. Vi ble enige om å treffes litt og date for å se om det kunne bli bra igjen mellom oss. Vi tok det hele helt med ro og bare koste oss. Senket alle kravene og bare var sammen som kjærester. Det gikk ikke lange stunden før vi var som nyforelsket igjen. Alt var helt topp og vi hadde lært mye nytt om hverandre og om kommunikasjonen oss imellom.

 

Det er to år siden alt ordnet seg og nå sitter jeg her med datteren vår på 2 måneder. Hun ble til ved icsi. Vi er utrolig lykkelige og har aldri hatt det så godt som nå.

 

Vi trengte en solid pause fra alt og hverandre og det gjorde underverker. Det jeg prøver å si er at det finnes absolutt håp. Du har gode år igjen og du blir mamma en dag for det ordner seg for snille jenter. Det har jeg fått erfare nå. Det var en stund alt så mørkt ut og var veldig vondt, men det blir bra igjen. Enten på den ene eller andre måten.

 

Jeg sender deg en diger trøsteklem og håper virkelig du snart får det bedre. Brudd gjør veldig vondt, men håper det ordner seg for dere.

Skrevet

Jeg har sendt deg pm.:o)

Skrevet

Nei huff da finetine dette var ikke hyggelig å lese!

 

Jeg vet det ikke er mye som trøster av ord i en slik situajson- men jeg ønsker deg lykke til videre - og at du igjen klarer å finne lykken- om det blir tilbake til samboer eller med en ny partner.

 

Og ikke minst så håper jeg du får barneønsket ditt oppfylt Finetine!

 

Stor klem fra

Skrevet

Dette var virkelig trist å lese finetine. Ønsker deg alt godt videre og håper du klarer å se positive ting tross alt.

Stor trøsteklem fra meg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...