Jenta vär!

[verysoon]

10 dager för termin gikk vannet. Satt foran pc`n om morgenen og leste e-post, da jeg plutselig kjente at det lakk vann. Hmm, tisset jeg pä meg?? Visste instinktivt at det mätte vaere fostervann, var sä plutselig og sä ukontrollert. Da jeg sä at det var litt blod blandet i var jeg sikker i min sak og ringte mann og sykehus. La meg ned og ventet, ble hentet av ambulansen - hadde ingen rier og tok det med ro.

 

Ambulansen og mannen min ankom sykehuset samtidig. Fölte meg helt fin, fortsatt ingen rier eller tegn pä naer forestäende födsel. Undersökelsen viste örliten äpning og ingen rieaktivitet. Fikk rom og ble tatt CTG av med jevne mellomrom. Ble satt pä antibiotika.

 

Om natten kom riene, ikke avskrekkende men säpass heftige at jeg hele tiden mätte bevege meg. Husker jeg lä med lukkede öyne og bet tenna sammen mellom spaser-öktene mine. Om morgenen hadde jeg nesten 5 cm äpning og legen mente det var pä tide ä sette födselen i gang. Som sagt, sä gjort...

 

Riene kom sä fort! Og de var heftige, sannsynligvis föltes de heftigere enn de var i og med at det gikk fra 0-100 pä sä kort tid. I alle fall, jeg led meg i gjennom, tenkte at dette fikser jeg ikke..mens mannen min og jordmor beroliget og prövde fä meg til ä puste ordentlig. Etter kort tid viste det seg at bebisen i magen heller ikke likte disse rie-päkjenningene, under hver rie falt hjerteslagene og det ble bestemt at vi mätte ta keisersnitt. For meg föltes det greit, jeg ville bort fra smertene og jeg ville at jenta vär skulle komme sunn og glad til verden.

 

Det tok ikke mange minuttene. Jeg fikk fullnarkose, lille verdens vakreste jentavär ble hentet ut og pappa`n fikk aeren av ä önske henne velkommen til verden! Det tok ikke mer enn en dröy time för jeg fikk se henne, og etter noen gode timers sövn var jeg sä fit at jeg kunne kose henne:).