Bare vi som "frivillig" er i rommet til baby har sovnet?!

[babyfrøken *mamma*]

Har hittil ikke sett noen flere som gjør som oss, altså at vi er i rommet til frøkna har sovnet. Utelukkende fordi vi synes det er koselig, og er sikre på at det gjør henne ekstra trygg.

 

Synes det er litt merkleig om det bare er vi som tenker sånn?

[WPW]

hvor lang tid tar det før hun sovner da? her kan det ta tre timer, og han ER trøtt, ikke tvil om det!

[babyfrøken *mamma*]

Hun sovner som regel fort, alt fra 2 min til 25 min. Vanligste er ca et kvarter tenker jeg (",) Hender jeg sovner selv der jeg ligger på sengen, deilig ;o) (hun bor fortsatt på rommet vårt)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det er nok flere som gjør slik som dere, men jeg gjør ikke det. Av den grunn at jeg tror det er bra for barnet å føle seg trygg alene og derfor har jeg aldri sittet i rommet med mindre hun har gitt beskjed om at hun trenger det.

Som oftest leker hun seg i søvn og koser seg på rommet sitt alene:)

[❤lille stjerne❤]

Jeg gjorde også det en periode da lille skulle lære å sovne selv. Hun var aldri enkel med sovingen som baby og de første månedene sovna hun ved puppen. Så begynte jeg å venne henne til å legges våken i sengen for å finne søvnen selv. Og da satt jeg hos henne til hun sovna en periode fordi jeg syntes føltes riktig. Det kunne ta en stund i begynnelsen, opptil 1 time. Men så begynte det å gå fortere og da begynte jeg å venne henne til å sovne helt alene, dvs at jeg gradvis flyttet meg ut av rommet. Først satt jeg ved døra, så ute i gangen og tilslutt sa jeg godnatt og gikk ned i stua.

Jeg synes det er koselig og fint å sitte hos barna når de sovner når de er veldig små og ikke har lært å sovne selv. Men etterhvert synes jeg det er viktig at de lærer å finne søvnen selv.

[Gjest]

Det er sikkert ikke bare dere som tenker og gjør sånn... men vi gjør det ikke:)

 

Vi har ikke hatt så mye problemer med natt-soving og legging på kvelden. Hun legger seg stort sett veldig greit, sjelden gråting - og da har vi heller sett verdien i at hun lærer seg å sovne og være trygg alene. Vi er alltid i nærheten, og hvis hun ikke roer seg eller begynner å hisse seg opp, går vi inn til henne, og sitter hos henne til hun roer seg igjen.

 

En liten periode var hun ekstremt sutrete (tenner), da satt vi inne hos henne til hun sovnet. Da var det nødvendig, men gikk fort over.

Er ikke det at det ikke er koselig altså Vår lille sovner som oftest også innen 15 minutter... men har hatt perioder som det har tatt myyyye lenger tid!

 

På dagtid derimot, pleier jeg titt og ofte legge meg sammen med henne og kose og dulle. Ofte sovner jeg sammen med henne. Hun tar bare 30 minutters lurer på dagtid, og da er det en nydelig liten powernap på mor og:)

[Soljentene:)]

Vi sitter også ved siden av sengen hennes til hun har sovnet. Hun er nå 5 mnd. Vi har inntil for noen dager siden, bysset henne litt mens hun lå i sengen for å hjelpe henne til å finne roen og søvnen. Dette er nedtrapping fra å gå rundt og bysse henne i armene. Nå skal hun i neste uke flytte inn på eget rom, men vi vil nok fortsette en stund til å sitte med henne til hun sovner, for nå skal vi avvenne henne med alt som heter byssing.

 

Å sitte inne på rommet hennes til hun sovner er som sagt ikke noe vi vil gjøre så veldig mye lenger fremover, men så langt har det vært veldig koselig og jeg synes det gjør godt å føle at vi gjør henne ekstra trygg på at vi er der for henne:)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Neida- du er ikke alene- jeg gjør også det=) Enig i at legging skal være en positiv og trygg opplevelse for babyen, den er jo tross alt bare en baby enda! Synes mange stiller så høye krav til at babyen skal klare å sovne alene fra dag 1 omtrent- det er jeg helt uenig i at er et "must" såpass tidlig!

 

Flisa er dessuten en såpass eventyrlysten og aktiv liten sak at hvis jeg ikke er tilstede og roer henne ned, hopper og krabber hun heller rundt i senga enn å sove. Ikke snakk om at denne jenta lukker øynene frivillig nei;)!! Så der er nok babyer forskjellige.

 

Dessuten har hun nå begynt å utvikle sep.angst, så hun hyyyyler i angst (ikke sinne) hvis jeg forlater rommet eller snur meg bort. Det er helt vanvittig hvilke høye hyl som kommer da, og ikke snakk om at jeg lar henne ligge der og skjelve i skrekk alene!!

 

 

[Mor Løvehjerte]

Vesla sovnet på et blunk alene fra hun var ni uker til rundt åtte måneder. Etter det har hun som lykkelis Frøya vært akrobat med separasjonsangst. Er helt klart blitt litt avhengig av litt hjelp og støtte for å finne roen, hvis ikke hadde vi hatt et spetakkel uten like. Det hele føles egentlig ikke helt tilfredsstillende, og jeg savner den tiden hun sovnet av seg selv. Men hva gjør man, når man ikke er interesert i en jæ**** gråtekur? Jeg vil heller ikke at hun skal gråte seg i søvn, verken av sinne eller redsel. Så får vi håpe vi ikke får en sånn "Nanny 911"-unge som må soves sammen med til hun flytter ut når hun er 40. = (

[Faylinn]

Vi satt hos guttungen vår til han var (ganske nøyaktig) 2 år vi! :-) Da begynte det plutselig å ta halvannen time før han sovnet, og da var minstemann nyfødt og krevende så vi hadde ikke tid lengre. Det gikk helt smertefritt fra dag en! "Nå går jeg ned, sov godt", også gikk jeg. Siden har vi sittet der ca 15 minutter og lest, prata og sunget, også sier vi god natt og går.

 

I noen perioder før dette tok det lang tid før han sovnet, så da prøvde vi oss med å bare gå, men da gikk det ikke. Ble til at vi satt oss i en stol i rommet og var helt stille etter sang og prat. Da tok den inntil 30 min før han sovnet fra han ble lagt.

 

Selv om vi alltid satt der til han sovnet, sov han gjennom flere dager i uka fra han var 2,5 mnd, så de blir ikke nødvendigvis "ødelagt" av det som man får intrykk av i visse bøker og artikler. Vi trengte ikke løpe inn å bysse i tide og utide fordi han våknet og var alene på natten.

 

Minsten på 5 mnd vet jeg ikke om enser at vi er der? :-) Pussig, men han virker så optatt av å skulle sovne at han ser ikke på oss en gang. Som oftest sovner han i løpet av 5 minutter, eller som i dag i det han traff madrassen. Rekker ikke å synge en sang ferdig før han sover, hehe. Barn er forskjellige, og noen trenger at du er der og andre ikke.

 

...og minsten sover ikke natta gjennom enda! Altså selv om vi går før han sovner når vi rekker det.

[allegodetingertre<3]

Jeg ammet eller bysset jenta mi på snart tre mnd i søvn helt fra hun ble født til ca en uke siden. Trodde det måtte til for at hun skulle sovne. Helt tilfeldig la jeg henne i sengen i våken tilstand mens jeg dro ned persienna og ordnet noen andre ting på rommet, og vips så var hun sovnet gitt... har lagt henne i våken tilstand etter det ( hun er utrooolig trøtt da, det må sies) og hun sovner selv. Jeg sitter ikke hos henne nå, tenker at når hun finner roen selv og sovner, så tar jeg det som et tegn på at hun er trygg:) Vi sover forresten på samme rom, og hun våkner på natta, så da ligger jeg jo i senga ved siden av hennes når hun sovner igjen, så da er jeg jo der.

[NormaJean]

Sitte inne hos barnet? Koselig ja, praktisk i lengden, neppe!

Dere er sikkert ikke alene, men personlig tror jeg at dere ikke gjør dere eller barnet noen stor tjeneste. Syns det er viktig at barnet kan være trygg alene og ha evnen til å underholde seg selv og finne roen selv. Men vi har slitt masse, det skal jeg ærlig innrømme.

 

Men alle er vi forskjellige, så lenge en selv er glad og fornøyd med hvordan man gjør ting burde det jo være greit;)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

...og alle babyer er forskjellige også! Ikke alle babyer som KLARER å finne roen på egenhånd rett og slett- noen er FOR aktive og nysgjerrige til å gidde å lukke øya frivillig (flisa er dessverre en av dem). Når man i tillegg får separasjonsangst på toppen av det hele, sier det seg selv at man ikke bare kan la ungen ligge alene og hyle i angst...

[Studine mevik]

Vi sitter ikke inne hos guttungen helt til han har sovnet, men går aldri fra han når han er urolig. Noen kvelder er det bare å legge han i senga og kanskje gi han sutten et par ganger før han sovner. Andre kvelder er det hyl og skrik og da må vi sitte der, gi han sutten utallige ganger og stryke han over hode og kinn for at han skal bli rolig. Når han er rolig kan vi gå ut. Det hender at vi må gjenta dette et par ganger, men til slutt ligger han bare å småskravler med seg selv til han sovner.

 

For oss er det viktig at han lærer at når vi skal legge oss så er det senga vi skal sove i. Siden han sjelden trenger å bysses, hverken på dagen eller kvelden, så går det veldig greit å legge han ned i senga og stryke litt over hodet hans og så er han borte i løpet av kort tid.

[LilleBjella]

Hva mener du med frivillig? At dere egentlig ikke trenger å gjøre det for at hun skal sovne? Eller at dere må gjøre det for at hun skal føle seg trygg og sovne, men at dere samtidig syns det er helt greit?

 

Er det sistnevnte er det jo flott. Er det førstnevnte ser jeg ikke poenget. Vi legger tjukken i senga, synger et par sanger, koser litt, sier natta og går ut. Som regel sovner han da med en gang, dvs jeg trenger aldri gå inn igjen. Noen ganger må jeg inn å gi smokken eller minne ham på at det er natta, fordi han er i usedvanlig godt humør, eller er usedvanlig sur og grinete og overtrøtt.

 

Uansett. Senga har alltid vært et koselig og trygt sted for ham. Og så lenge han sovner fint av seg selv, ser jeg ikke poenget med at jeg skal være der? De kveldene han bruker lang tid på å sove, eller om han våkner på natta og gråter, så er vi selvfølgelig til stede.

[Totetteskatter + baby 2015]

Enig med LilleElla der....

 

jenta vår på 2 1/2 mnd har den siste mnd lagt seg tidligere enn oss, synger en sang og sier natta og går ut... døren står åpen og vi hører henne godt. Har gjort det samme med storebror og det fungerer helt supert, aldri problem og legge han

[annemor80]

Vi kunne ikke gjort det, for når vi er i rommet fjaser og tuller hun bare. Da måtte jeg ha kost henne i søvn, og det syns jeg er en dårlig vane å begynne med. Nå ser jeg at det ikke tar så lang tid for frøkna di å sovne, men jeg hadde ikke syns noe om å måtte binde opp masse tid hver kveld. Hva når dere har gjester, feks? Men, hver sin smak

[FruTB]

Jeg må være inne hos Bo til han sovner.

 

For det første trenger han hjelp til å roe seg om kvelden - han er som regel fullstendig propell, andpusten og med et glis som gjør at han ser litt små-sprø ut. Virker ordentlig hyper, så jeg begynner å mistenke både det ene og det andre hos ham - men er jo veldig tidlig å stille noen diagnoser nå (8,5 mnd).

 

Når han endelig er roet ned, og jeg skal legge ham så kvikner han ofte ltit til igjen, og snur seg rundt og skal opp-opp-opp. Går jeg ut av rommet så spiller han seg enormt opp, helt til han begynner å gråte. Det funker heller ikke å bare sitte ved sengen og "være der". Nei, jeg må stå over sengen og snu ham/holde ham fast leeeenge før han finner roen og sovner ...

 

 

,,,og våkner igjen etter 40 min, så er det på'n igjen i en times tid ...

 

 

[AO3]

Vi er stort sett det, men vi sitter slik at han ikke kan se oss.

[babyfrøken *mamma*]

LilleElla: Mener frivillig som i at vi ikke egentlig trenger å være der, eller, mente iallefall det, hehe... For nå de siste dagene har hun lært seg å reise seg opp selv, og da ble det plutselig en annen dans med den leggingen...... Nå MÅ vi være der, for vi må holde henne på brystet så hun ikke snur seg rundt og reiser seg..

 

Frøkna vår er trygg, blid og glad og klarer fint å underholde seg selv, som vi også mener er veldig viktig, hun har aldri vist noen tegn til noe "angst" av noe slag dersom vi har gått fra henne på soverommet for å hente ting etc heller, så jeg kan ikke se at vi har gjort hverken henne eller oss en bjørnetjeneste ved å være hos henne til hun sovner. Synes bare det er veldig koselig, og jeg er sikker på at det har gjort henne veldig trygg i sove-sammenheng (samme hva andre evt. måtte mene om den saken, hehe). Hun sover jo på rom med oss, så vi er jo "alltid" der når hun våkner om natten/morgenen uansett.

 

Vedr å binde opp tid på kvelden, så har det hittil ikke tatt så veldig lang tid, noenganger sovner jeg der inne (deilig!!), og sånn forøvrig så synes jeg jo bare det er koselig. Hadde jeg syntes det var upraktisk etc, hadde vi jo sluttet med det for lengst vil jeg tro ;o)

 

 

[MintCondition]

Vi sitter stort sett inne hos lillebror til han sovner, men det tar stort sett ikke mer enn 10 minutt. Ikke fordi vi mÅ, men fordi det er litt kos syns jvi Han er snart 7 mnd.