Førstegangsprøvere?

[nicki82]

Det er vel en del av dere her inne nå

Hva slags tanker sitter dere inne med?

[sola89]

jeg er en av dem:)

jeg og min samboer har vært prøvere siden desember 08. tenker bare på om det er noe gale med enten meg eller han. er ikke noe kjekt når du hører om alle de som klarer det på første forsøk. skulle ønske jeg var en av dem:(

[Arashi]

Vi er nok med i denne gruppen også. Jeg og min mann er i 3 pp og jeg har allerede langt en slagplan. Hvis jeg ikke er gravid i oktober så skal jeg ha meg en runde til akupunktør og hvis det enda ikke har skjedd noe til januar så han gubben intet valg, da blir det test av han også!

 

Han er liksom så tøff på det hele, slik "hvis det ikke blir barn så er det også greit" innstilling og det er jeg ikke med på enda. Snakk til meg igjen om 1,5 år uten hell, da setter vi oss bare på adopsjonsliste og tar det hele derfra. Hvis ikke så får vi bli forsterforeldre for familie det SKAL jeg ha om jeg så må låne andres barn eller reise til Uganda å hente ett :-)

[monca*84*j12]

Hei hei..

Jeg håper også på å bli mamma for første gang. Det er et stort og inderlig ønske, og jeg gleder meg så veldig. Men det er bare det at det tar sånn tid. Jeg har prøvd siden januar 08.. så har passert godt og vel 1.5år som prøver..

 

Hva slags tanker jeg sitter med? Jo opp og ned.. Noen dager er jeg helt på bånn og tenker at livet kun er urettferdig. Men alt i alt tenker jeg at det blir min tur også.. Og gleden kommer til og bli desto større...

Utredning er i gang, og regner med og starte på pergo løpet av høsten=) Håper det setter fart på tingene!

 

Lykke til alle sammen

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Både ja og nei..

Vi er førstegangs prøvere, men har en liten kar fra før på 16 mnd

Vi kom bare aldri så langt som til å prøve med han!!

 

Og nå går vi inn i vår 3 pp, fikk besøk av tanta i dag.. :/

 

Så vi vet jo at det går, må bare få det til!!

Har bestilt el-tester i kveld da, så vi i det minste får gjort vår jobb på riktig dag

[Ella-83]

Jeg blir førstegangsprøver nå. Så snart mensen er ferdig, så starter det. Hihi.. Jeg er helt i ekstase. Hadde håpet at jeg kunne ta alt litt lugn for å ikke skremme sambo helt, men jeg greier ikke å holde meg unna BIM.

 

Hva jeg tenker på? Alle mulige rare ting. Lurer fælt på hvordan det føles å kjenne spark og det å ha en levende baby inni der. Lurer på hvordan kroppen min kommer til å se ut som f.eks om jeg kommer til å synes at magen er fin eller om jeg føler meg bare tjukk og sånne tullete ting. Jeg synes jo gravide mager er veldig flotte nå, men jeg lurer på om jeg vil føle det annerledes når det er min kropp som er stor og tung.

 

Jeg er egentlig veldig plaget av migrene og lurer på hvordan svangerskapet vil bli i forhold til det. Jeg håper veldig inderlig at det vil gå bra. Kan jo ikke ta migrenemedisin når man er gravid og hvis jeg av en eller annen grunn ikke får tatt medisin innen kort tid nå, så blir jeg veldig, veldig dårlig. De fleste eksperter sier at det er normalt å "miste" migrenen når man er gravid, så jeg håper det gjelder for meg også.

 

Ellers så tenker jeg mye på praktiske ting egentlig. Jeg skal i bryllup til høsten og må få kjøpt meg kjole til det og da tenker jeg på at det må være muligheter for en liten kul på magen i den. Hehe.. Jeg føler meg helt sprø.

 

Jeg har lyst til å kjøpe inn litt søtt tøy på salg, men jeg vet at jeg kan arve så og si alt av klær og utstyr (har mange tantebarn), så jeg må nok bare beherske meg og spare de pengene.

 

Håper veldig at det klaffer fort, men har forståelse for at det kan ta tid.

[Mossi83]

Hei.

Meg og min samboer er inne i 4pp. Det er ikke lange tiden vi har prøvd så jeg skal ikke klage for det andre som har slitt lenge. Det verste med å prøve syns jeg er all ventingen fra eggløsning og til eventuell mensen kommer. Det blir så mye grubling at hode å kroppen ikke får fred for alle tankene, noe som kan føre til mye stress. Å da kan det jo være vanskelig å bli gravid. Alle rundt deg sier du må slappe av å tenke positivt, men det er jammen ikke lett, for en vil jo at det skal klaffe med en gang:)

 

Men vi får bare fortsette å være tålmodige. Får leve litt på drømmene om en liten;-)

 

Lykke til alle sammen, det blir nok deres tur snart:)

[lundis]

Jeg er også førstegangsprøver. Eller blir, dropper pillen fra mandag..! Vi har gått å tenkt på dette hver for oss en stund, uten at noen av oss turte å ta det opp med den andre i fare for hvordan reaksjonen ville bli. Når vi så endelig tok det opp ordentlig, fant vi ut at dette var noe vi begge hadde veldig lyst til. Og nå gleder vi oss veldig til å sette i gang!

Jeg tenker en del prosessen. Er redd for at det kommer til å ta lang tid. Jeg har gått på pillen sammenhengende i 9 år, og opplevde litt uregelmessigheter før dette. Derfor er jeg veldig spent på hvordan det kommer til å bli framover.

I tillegg gleder jeg meg veldig til å (forhåpentligvis) bli gravid. Skal i bryllup i september, og jeg leker meg med tanken om at jeg blir nødt til å finne unnskyldninger for å ikke drikke vin under middagen..! Selv om jeg ikke har særlig tro på at vi lykkes så fort.

Jeg er student, og må innrømme at jeg tenker en del på hvordan det vil bli å være student og gravid, og student og mamma, også.

Vi har bestemt oss for å ikke stresse med prøvingen. Prøve så godt vi kan, i allefall. Jeg kommer ikke til å begynne med eggløsningstester før vi evt. har prøvd en stund. Vil heller kose oss, og ha sex når vi har lyst. Så får resten bare komme etterhvert!

 

[KnertiMagen]

Jeg og!=) Har prøvd i 1 år nå, uten noe som helst tegn til å bli gravid. Og tankene har jeg nesten lagt på hylla, men når det begynner å ta så lang tid, så tenker man jo på om det er noe galt med oss. Men legen min sier at det er helt normalt, og vil ikke ta meg til utredning ennå siden jeg er såpass ung:)

 

Så nå har jeg kjøpt diverse helsekost produkter og clear blue fertilitetsmonitor. Så får se om det hjelper. Og sambo går på sink og folat! Han fikk påvist folatmangel, så da går han på de, selv om det egentlig skulle ha vært meg:) hehe! Så kanskje det øker sædkvaliteten:) Mister ikke håpet ennå!=D

[=Lillemora= Fødeklar<3]

Vi prøver på vår første:) En spennende, men også frustererende tid. Har prøvd i 8 måneder nå, men har ikke hatt regelmessige eggløsninger etter at jeg slutta på p-piller etter 8 år, så denne måneden er den første på pergo. Håper av hele mitt hjerte at det skal sette litt fart på sakene! Ønsker meg såå en liten en!

 

Masse lykke til alle sammen:)

[Helga80]

Hei! Vi er også førstegangs.. Blir ganske hekta på testing og temping og slikt nå, etter å ha prøvd aktivt i 3pp nå, men vært uten prevansjon i litt over ett år. Syklusen kom helt ut og kjøre etter mange års pillebruk, og pausen ble til prøving etter vi fant ut vi var gravide omtrent mens vi mistet i tidlig SA. Er redd for ny SA, gleder oss masse til å bli foreldre, men er kjempenervøse... Det er jo den største endringen man kan gjøre i livet, og livsstilen blir en veldig annen. Er også litt nervøs i forhold til jobb og slikt, nå drar jeg stooor nytte av å være fleksibel med arbeidstid, jobber mye overtid, og trives godt med det! Men vi er jo to, så om vi samarbeider litt skal vi nok klare det!! Men vi gleder oss mest, har flere rundt oss med nye små, og andre med store mager, og gleder oss til å være med vi også! Lykke til dere andre:-)

[Ella-83]

Hei. Blir ekstra spennende å følge med på deg siden vi ligger ganske likt an (første barn, første pp). Jeg sluttet på prevensjon på søndag etter ca 9-10 års bruk, så det blir spennende å se. Jeg tok et semester i utlandet for noen år siden og da droppet jeg pillen. Reaksjonen da var regelmessig mens, men jeg fikk skikkelig masse kviser overalt! Skrekk og gru! Håper jeg slipper det igjen. Det kan ha vært den forurensede lufta der borte jeg reagerte på da...

Skal forresten i bryllup i september jeg også. Før det er det utdrikningslag. Det er en nær venninne som gifter seg, så hvis jeg er gravid, så vet hun (og resten av gjengen) det så fort jeg vet det. Derfor slipper jeg å finne på unnskyldning for å ikke drikke. Jeg har ikke planer om å vente til uke 12 med å fortelle det til venninner. Mister jeg spiren, så får de heller støtte meg igjennom det også. Er så heldig å ha verdens beste venninner som man kan snakke med om alt.

Jeg tenker mer på middager med jobben. Jeg er ganske glad i god vin og har tatt et par glass på alle arrangementer med jobben tidligere, så jeg håper virkelig at det ikke kommer noen middager før jeg er såpass langt på vei at jeg må fortelle det uansett.

[Ella-83]

Dette innlegget var rettet til Lundis.

[Drømme Stress ned-mamma]

Førstegangsprøver! Kasta pilla i midten på november 08...Men syklusene mine e på tur så vett ikkje heilt ka eg ska tro....Hadde el rundt dag 31-34 eller no sånn galskap!! Tror det va første el etter p-pilleslutt.... Endte med kjemisk... men vett jaffal eg har hatt ein eggløsning!! Så får bare se ka som skjer... Jobben te gubben holde på å ta livet av både han og meg akkurat nå da så.... og uheldigvis så har eg ein kropp kor ALT stress sette seg i magen på meg.. Så eggløsning kom ikkje før me va på ferie! Men hatt to like mensener nå da, så satse på at alt e komt i orden i kroppen min!

 

Eineste nyhetene fra folk rundt meg e at dei e gravide eller akkurat har født.......så det begynne å bli veeeldig sårt heile prøvinga...Det finnes ikkje mye gøy lenger............ Orke heller ikkje noe utredning og styr før gubben ska holda seg på hjemlige trakter litt lenger enn ei langhelg! Liiivredd dårlig nytt.....!!!! (vett ikkje heilt ka det ska være for noe da men)

 

Akupunktør blir vel neste eg ska prøve...men...vente te gubben ska vær hjemme litt. Ekje mye vits å få "tvingt" fram ein eggløsning hvis ikkje der e noen mann som kan befrukta meg! Haha! Men blir spennande å se detta ja.... Gått fra evig optimist te oppslukende pessimist.....

[lundis]

Så gøy! Vi er på samme alder, også, jeg er 84-modell. Blir veldig spennende å følge med deg framover!

Kjenner at jeg er veldig spent på hvordan kroppen vil reagere når jeg slutter på pillen! Har ikke hatt en eneste pause underveis, så det er vanskelig å vite. Mest sannsynlig vil det nok ta litt tid før kroppen er på stell igjen, så det gjelder vel bare å smøre seg med tålmodighet.

Veldig mange i vår omgangskrets har fått/skal ha barn for tiden, og det blir stort sett alltid kommentert om man ikke drikker på fest. Vet derfor at det fort blir kommentarer om jeg faktisk skulle bli gravid, også. Dette er en stor kameratgjeng, og jeg har ikke lyst til at alle skal vite om at jeg er gravid dersom vi lykkes. Ikke før vi har kommet et stykke på vei, i allefall. Har flere gode venninner som jeg kommer til å dele nyheten med, i tillegg til at kjæresten også har noen gode kompiser som han vil prate med. Men vil liksom ikke at alle skal vite det..!

Hvor lenge har dere vært sammen, da..?

[Gjest]

førstegangsprøvere vi ogå... startet prøvinga i november2008, var så heldig å bli gravid i april 09, men var utenfor livmor, så nå venter jeg bare på at spira skal sette se på rett plass...

 

Går opp og ned... noen dager tenker jeg ikke på det i det hele tatt, andre ganger blir jeg helt gal i hodet av baby tenking...

 

har gått til innkjøp av pree seed, og donna fertilitets monitor. så denne pp skal jeg ha full klaff hihi!

[Trulle med tulle og spire]

Hei, slenger meg på her jeg og. Vi er i 2 pp nå. Merker første perioden var litt stressende, tar det mer med ro nå. Går på folat og sånn, men prøver bare å nyte sommern og kose oss mest mulig. Har hatt litt ulike sykluser siden pilleslutt. Forrige mnd var på 40 dager, så vet ikke når IKM er eller noe. Bare venter å ser. Har planer om å ikke teste før litt uti august, men vet ikke om jeg klarer, hehe. Sikkert fler som kjenner på de laaange dagene mellom EL og IKM?

Tror jeg har EL i midten av neste uke. Noen fler? Hadde vært artig å følge med litt om vi er fler som ligger ca likt. Greit med flere førstegangere, skjønner at vi lurer på mer enn de som har gjort dette før, hvertfall jeg ;o)

Noen som har gjort noe spes for å prøve? Lurte litt på hvordan temping fungerer for å finne EL? Er jo ikke helt sikkert på når det kommer nå siden jeg har hatt ulik lengde på syklusene mine siden pilleslutt.

Håper det sitter for fler denne sommeren hvertfall. Hadde vært så godt å gå høsten i møte med voksende mage. Lykke til alle sammen!

[Ella-83]

Vi har vært sammen i ca. 8 år. :-) Dere da?

 

Veldig, veldig mange i vår omgangskrets som får barn også. Rene babyboomen. Hehe.. Morsomt det da. Husker før noen fikk barn så snakket alle om at de ikke skulle bli sånne som bare snakket om babyer og graviditet etter de fikk barn. Alle skulle ha et liv og kunne prate om andre ting også. Yeah right! Husker spesielt dag jeg møtte to av de som da var gravide på cafe en lørdag morgen. Jeg hadde vært på byen dagen før og var litt sliten, men hadde mye morsomt å fortelle om gårsdagen. Venninnene mine derimot lot meg knapt slippe til for det var bare snakk om MaxiCosi bilseter og forbrukertester av disse og hvilket understell på Emmaljunga vogna som var best. Hehe.. Da skjønte jeg at gjengen er under forandring. Nå er det snakk om amming og bleieskift på kjøpesentere. Jeg må jo le meg i hjel for det er jo akkurat slik de sa at det ikke skulle bli. Det er nok bare å innse at slik BLIR det uansett hva man sier på forhånd. Jeg har heldigvis mange å spørre nå da hvis jeg lurer på noe.

[Ella-83]

Jeg tror jeg har EL neste uke. Ved 28 dagers syklus så skal jeg ha IKM 11 august. Dette blir første pp og har gått på p-ring frem til nå, så det er jo veldig sannsynlig at syklusen ikke er slik den skal. Likevel lever jeg i håpet. Det er jo mange som blir gravide rett etter de slutter på hormonprevensjon også. Vi skal nyte sommeren og kose oss så ofte vi har lyst uavhengig av hvordan syklusen er. Kommer nok til å teste hvis jeg ikke har fått mensen et par dager etter IKM. Dette pga jeg skal i utdrikningslag og det er kjekt å vite om det er safe å drikke litt eller ikke.

Jeg har ingen planer om å tempe eller teste for EL med det første. Hvis ingenting har skjedd innen september, så får jeg heller vurdere det da.

 

 

[Skoobidoo]

Hei jenter.

 

Ser jeg har litt tilfelles med noen av dere. Jeg er student og førstegangsprøver, kasta pilla for et par måneder siden og det ser ut til at kroppen hoppet rett tilbake til "normal" syklus.. Og jeg hadde brukt p-piller i 6 år, så jeg er positivt overrasket :-)

 

Blir aktive prøvere fra august av, gleder meg, er spent og nervøs på en gang. Men det føles riktig, kan ikke forklare det, men det er som at jeg "vet" at jeg er klar nå... Krysser fingrene for at vi, og alle dere andre vil lykkes snart!

 

 

[Lotta2010x2012]

Vi er også førstegangsprøvere. Gleder meg så utrolig mye, og er sååå missunnelig på alle som går rundt med kul på magen, eller triller av gårde i sin fine små barnevongn med en liten bebbis oppi!

Gleder meg sånn til det blir vår tur!

Vi har prøvd siden januar, og er inne i vår 8 måned, og merker jeg ikke synes denne prøvinga er noe stas lengre. Føler liksom at det nærmer seg mer og mer et år, og at tiden begynner å renne ut for at vi skal klare det selv. Var gravid i 5. prøveperiode, men mistet etter bare 5 uker, skulle vært 13 uker i dag, litt kjipt å tenke på...

Søstra mi fikk en liten gutt for 2 måneder siden, og det er så herlig å sitte å kose med han;)

Men nå har jeg ferie, og skal slappe helt av, og så håper jeg bare at det bli vår tur til slutt, for jeg er så sikker på at vi skal få det til en gang:)

 

Lykke til alle andre!!

[nicki82]

Jeg er i min 3.pp. Har mange tanker rundt dette..

Godt å ha flere førstegangs prøvende på en link,føler jg..

 

Jeg, som de fleste her, tenker også på det med stor mage. Jeg går lett opp og ned i vekt, og nå som jeg har kommet i trivselsvekta mi, ser jeg utfordringer foran meg.

Midt oppi denne kroppsfikseringen, synes at det er utrolig fint med gravide mager håper bare at jeg husker på det når jeg selv har en.

 

Jeg tenker også på det med at det å være prøvende føles bare rett. Samtidig som et er noe jg ønsker (og den følelsen intensiveres med tiden) er jeg skrekkelig nervøs for det å føde.

 

Er nok litt vinglete i tankegangen, virker det som:)

[nicki82]

Har forresten vært sammen med min kjære i 9 år, fem måneder og noen dager. Tror at den kombinasjonen av meg og han vil være god for en liten en, og håper så inderlig å få en liten kopi av han:)

 

[lundis]

Vi har vært sammen i ca. 6 år. Kjæresten er 7 år eldre enn meg, da. Det er i grunnen ham det har stått mest på tidligere, han har absolutt ikke følt seg klar til å bli pappa. Men plutselig har han ombestemt seg! Sikkert fordi han ser hvor fantastisk alle kameratene synes det er! Så nå gleder vi oss veldig, og håper, håper, håper vi er så heldige at vi lykkes etter hvert!

Det har plutselig blitt litt prat om barnevogner osv når vennegjengen vår møtes også, ja! Synes det er veldig fint at så mange er i samme situasjon, fint å ha noen å dele alt med. I tillegg vet jeg at mange i gjengen vår har prøvd lenge på å bli gravid, så vi har fått merke dette.. Heldigvis ser det ut som det ordner seg for alle sammen til slutt, så håper det gjør det for oss, også!

[lundis]

Gøy å se at det er så mange førstegangsprøvere her! Fint å ha noen å dele erfaringer med!

Jeg er veldig spent på hvor lang tid kroppen trenger på å komme tilbake til normalen når jeg i morgen (hurra!!!) slutter på pillen. Det er vel bare å vente og se!