EKSTREM skuffelse ved "feil" kjønn eller ønske om spesielt kjønn?

[Anonym bruker]

Jeg tilhører en av dem som lider av GD (gender dissapointment)/ekstrem skuffelse av å få feil kjønn. Det er jo verre enn å banne i kirken og si dette offentlig og en blir hudflettet om en tør å si at en ikke vil ha (i mitt tilfelle) flere gutter. Jeg har to fra før som jeg elsker over alt på denne jord, men jeg føler at livet mitt aldri blir som jeg drømte om uten en jente. Derfor har jeg hatt mye glede og trøst i siden www.in-gender.com hvor jeg har funnet tusenvis av likesinnede. Der kan jeg skrive om alle mine tanker og frustrasjoner uten å bli dømt nedenom og hjem og jeg kan lese om andre som er mer ekstrem enn meg. Videre kan en følge dem som prøver å få det kjønnet de ønsker både ved hjelp av kjerringmetoder og high teck metoder som prøverør med PGD.

 

Dette innlegget er myntet på de som lider av GD i mer eller mindre grad og som søker likesinnede å chatte med uten å bli hudflettet. Du som synes dette er temaet er hårreisende får ikke svare på dette innlegget.

[Anonym bruker]

Jeg ble i alle fall veldig skuffa da jeg fikk vite at jeg venta gutt nummer to. Dette var nok mest fordi vi hadde fått beskjed om at det var en jente, og jeg var veldig glad, for da hadde vi fått en av hver. Gleda meg veldig. Men så fikk vi en ny UL pga noe annet, og da hadde ungen skifta kjønn Ble veldig, veldig skuffa. Hadde nok blitt slitt skuffa om JM hadde sagt gutt første gangen også, for jeg ønska meg jente, men det var det å ha forberedt seg på og gleda seg til å få ei lita jente, og så var det plutselig ikke det likevel

 

Så nå ønsker jeg meg veldig en jente, har liksom begynt å planlegge nummer tre før nummer to er ute... Huff. Kommer i alle fall til å prøve ut alt av kjerringråd...

 

 

Hva med deg?

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg skjønner deg godt. Tror det er flere som tenker slik som du, bare de ikke tør å si det. Spesielt gjelder det kanskje førstegangsfødende, de vet jo ikke hva de går til.

Jeg dømmer ingen. Alle har vi tanker og følelser som vi ikke kan styre.

Jeg ønsket meg jente, og har jente i magen. Alle sier at jeg ikke skal bry meg om kjønn, men de som sier det er de som har født før. Hadde jeg fått en gutt, hadde det nok blitt helt topp når han først kom til verden, men akkurat nå som jeg ikke vet hvor sterk morsfølelsen kan bli, så tror jeg at jeg hadde blitt skuffet over å få en gutt.

 

Når jeg sier dette, så mener jeg at det at ungen er frisk og ikke lider er mye viktigere enn kjønn. Men tror det ligger i vår natur at mor drømmer om en datter og far drømmer om en sønn. Det er nok fordi vi synes det er lettere å relatere til det kjønnet vi selv er i. Men har ikke hørt om noen som har fått gutt og som har blitt skuffet når han først har kommet ut. Tror de flest mødre blir fylt med kjærlighet uansett hva som kommer ut (om de ikke har fødselsdepresjon)

[Anonym bruker]

Jeg opplever at de fleste som sier at kjønn ikke betyr noe, er de som har barn av begge kjønn selv...

[Anonym bruker]

Jeg håper på jente for at jeg allerede har en gutt, så det hadde vært fint med begge deler. Så jeg blir nok litt lei meg om det er gutt denne gangen også, men i det minste så hadde det vært "riktig" kjønn for familien min..

 

Synd at det er tabu sånne ting, for det er faktisk et stort problem for noen, og man skulle ha hatt mulighet til å prate om sånne ting.

[Bibappelula <3]

Vet "sånne som meg" ikke skulle svare, men når du tenker over det...er det ikke litt rart å ikke ønske seg gutt som du allerede har og som du er så ubeskrivelig glad i??? Du vet jo hvor rett det blir når gutten blir lagt i armene dine!

 

Har selv to gutter og venter ett barn til, vet ikke hva det er, men må si det er deilig å bare glede seg til ny baby å ikke hvilket kjønn.....får jeg en gutt til så har jeg tre barn, akkurat som jeg alltid har ønsket, og får jeg jente blir det det samme

 

Prøv å se viktigheten av det nye herlige livet du skaper!

 

Mener ikke dette som kjefting, men blir litt forundret...

[Anonym bruker]

Jeg er en som LED av GD (visste ikke at det ordet fantes da). Men nå er jeg "helbredet" og det er så deilig. Jeg hadde alltid ønsket meg en jente, helt siden jeg var ung. Da jeg fikk vite at jeg hadde en gutt i magen min måtte jeg gråte etter at jeg kom ut fra UL. Jeg var så skuffa og klarte ikke å nyte resten av svangerskapet helt. Men, nå er gutten min 2 år og vi venter nr. 2. Jeg bryr meg virkelig ikke om det er gutt eller jente! Det er så rart, jeg hadde ikke trodd at jeg kunne snu sånn. Jeg håper nesten på en gutt til, men en jente ville vært fint det også. Jeg håper nemlig på en lillebror til min gutt. Og min gutt er virkelig verdens herligste!! Han er skikkelig fin og god. Jeg er så glad for at jeg er kvitt følelsene mine, og føler meg befriet. Jeg er innstilt på å være en kjærlig mamma for mine gutter og gi dem alt de trenger av en mamma! Jeg dømmer ingen og vet hvordan det er å ha det slikt, jeg trodde aldri det skulle gå over hos meg. Men, jeg er så glad at det gjorde det. Det som hjalp meg var å vite hvor utrolig koselig det er å ha en gutt, at barn trenger det samme fra mammaen sin uansett kjønn. Jeg er så glad for et friskt barn, og skjønner virkelig hvor viktig det er, uansett kjønn. Jeg ønsker at dere andre får fred slik som jeg har det, uansett hvordan dere får det, om det er gjennom IVF eller tankearbeid/bearbeiding. Klem fra meg!

[Anonym bruker]

Er godt å se at det ikke er bare jeg som ønsker meg veldig en liten jente.Har to gutter fra før som jeg selvsagt elsker over alt på denne jord,kunne ikke tenkt meg å være dem foruten.min mann har også en sønn fra før,så jeg kjenner jeg kunne tenke meg en jente som jeg kan kle i søte kjoler og blonder:-)

Men vet at om jeg skulle bli gravid igjen snart (har nettopp mistet i ma),så blir jeg like glad i den lille om det skulle bli en gutt til. Da har jeg alt jeg trenger av klær i rett farge også:-)

[Anonym bruker]

At man ønsker seg et annet kjønn enn sist, betyr da ikke at man ikke er glad i den/de man har fra før. Og det er slett ikke alle som føler noen overveldende morslykke fra første stund... Da er det nok ikke akkurat lettere at man egentlig ønsket seg et annet kjønn i tillegg.

[Anonym bruker]

"godt" å lese det ikke bare er meg for jeg føler meg som en dårlig mor fordi jeg ønsker meg ei lita jente sååååå inderlig!!

Har en gutt fra før av som jeg selvsagt elsker over alt på denne jord.

 

Blir nesten litt besatt på å få vite hvilket kjønn jeg venter, for jeg prøver å forberede meg på skuffelsen hvis det er en gutt Og det er tanker jeg ikke liker i det hele tatt... Vet jo at jeg kommer til å elske en gutt like mye som en jente men alikevel så kan jeg ikke la være å håååååpe på jente.

Har bestilt intelligender fra USA som er hjemmetest for å finne ut hvilket kjønn det er, mest på moro da for den er nok ikke helt treffsikker

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangsfødende, får vite nå i uka hva jeg får (forhåpentligvis). Blir alenemor, og har hatt veldi lust på en jente. Tror det ligger litt i at jeg føler jeg vet bedre hvordan jeg skal takle ei jente alene en en gutt. Men jeg blir glad for en gutt også, jeg har på følelsen at det er en gutt i magen og jo lenger jeg er kommet i svangerskapet jo mer føler jeg at det blir likegyldig.

[Anonym bruker]

Ja, ja dere kan tenke så mye dere vil, men bør være forsiktige med hvordan dere oppfører dere. Små gutter kan lett oppfatte at de er annenrangs... Så jeg er av den oppfatning at folk får tenke hva de vil, men være så siviliserte at de tier stille om det. Og jeg synes veldig synd på en haug med gutterbarn her i landet. Mange er så sinte på Kina som ikke vil ha jentebarn. Men etter å ha lest noen tråder her inne er vi ikke så veldig mye bedre...

[ma-85]

Er da vel ingen som mener at noen barn er annenrangs. Alle blir like glad i ungene sine uansett kjønn. Tror du virkelig mødre som ønsker seg jenter ikke blir glad i gutten de får?

 

Dessuten er det stor forskjell på Kina og her gitt, der vil jo "alle" ha gutter, mens her tror jeg heller det er slik at mor ønsker seg jente, far ønsker seg gutt, hvis de har noen ønsker. Og siden det er flest kvinner her inne, kan man jo få inntrykk av at de fleste ønsker seg jenter, men jeg tror ikke det er slik i virkeligheten.

[Anonym bruker]

Tror min sambo lider av GD. ( Litt fleip :-) ) Jeg har magefølelse på en gutt, alltid sett for meg selv omringet av sønner. Vi hadde egentlig ikke tenkt å vite kjønnet, men samboer har ombestemt seg. Han ønsker seg så intenst en jentebaby, at han ikke orker å "ødelegge" fødselsopplevelsen ved å se en liten guttetiss. Han fabler om at han driver å gjør om babyen til intetkjønn hvis det er en gutt, fordi han sender ut så mye "ønsker-meg-en-jente-please-vær-en-jente tanker og vibber.... :-D Jeg må si jeg ser sjarmen med begge kjønn.

 

Og plutselig tar han seg i det - tenk om det er downs eller dverg? Da er fokuset på friskt barn igjen. Vårt 1. barn og gleder meg bare over at jeg kan få barn. Vet ikke om det er noe alle jenter tror, men tenkte at jeg helt sikkert ikke kunne få barn. Vi hoppa av i svingen - og gravid er jeg :-)

[Anonym bruker]

Jeg har allerede to gutter og ønsker meg ikke flere, er det så rart? Så klart er en ny baby helt vidunderlig, men jeg får ikke barn for å få baby... De blir jo alle store, og jo større de blir jo større blir forskjellen på gutt og jente - derfor ønsker jeg også å oppleve å se en jente vokse opp. Forskjellen er virkelig stor, det ser jeg når vi omgås familier med begge kjønn. Da får jeg enda mer lyst på en jente... Jeg kan heller ikke utstå Spiderman, Sabeltann og Gromitter som gutta interesserer seg for. Jeg er ikke mindre glad i dem av den grunn, men håper å kunne oppdra en datter som deler NOEN av mine interesser...

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Takk, godt å høre at jeg ikke er alene.

[Luna har født.]

Jeg må innrømme at jeg blir sjokkert av å les alt dette.

Har selv to gutter så jeg vet hva jeg snakker om. Tror alle disse følelsene om å måtte få en jente helt sikkert påvirker dere som mødre til deres gutter. Stakkars dem sier nå jeg. Planlegger selv et barn til og mener av hele mitt hjerte at jeg ønsker meg ET FRISKT BARN! Kjønn er da helt uvesentlig!!!

[Allegra baby]

Jeg syntes også dette er ganske spesiell lesning... Det er da selvfølgelig lov å ha et lite ønske, men jeg syntes rett og slett det er merkelig at skuffelsen henger i etter at man har sett en frisk, sprellende baby, uavhengig av kjønn!

Jeg fikk først en gutt, og hadde trodd jeg skulle føle meg skuffet, da jeg ønsket meg veldig en jente. Men det gjorde jeg ikke, og som guttemor føler jeg at jeg godt kunne tatt 3 gutter til! Nå viser det seg at den lille i magen er en jente, og dette er selvsagt kjempestas, men fordi hun ser ut til å være et friskt, ønsket barn, ikke pga hennes kjønn.

Jeg skjønner ikke helt dette ønsket ift klær, utstyr etc en gang (og jeg er ekstremt opptatt av klær...)- kan dere ikke bare ikle dere selv klær dere elsker? Eller kjøpe en dukke...

Tror ikke det er så veldig festlig å være sønn nummer 3, 4, 5 o.l i en familie der ungene bare trykkes ut på samlebånd i håp om en pike til slutt (kjenner til flere slike).. Man skal faktisk være glad for å kunne få barn- alle barn.

[Anonym bruker]

Ja, kanskje uvesentlig for deg "ønsker meg 3", men alle er ikke så "flink" og moralsk oppgående som deg kan du vel skjønne....

[Anonym bruker]

Og til Allegra baby; hvorfor er det kjempestas når nr. 3 er jente når det "ikke spiller noen rolle" hva det blir???? Jeg tror ikke jeg snakker for meg selv når jeg sier at det er kjoler og stas som betyr noe for oss som ønsker oss VELDIG en jente. Det viktigste er vel å se en jente vokse opp for forskjelllen på gutt og jente er VESENTLIG stor og det er noe en merker jo eldre de blir.

 

Både Allegra baby og hun over må dessuten ha store lesevansker ettersom deres type svar på dette innlegg ikke var ønskelig iflg HI (og meg selv). Det er deres holdninger så gjør at vi ikke har lov til å si dette "out loud". Men at alle rundt oss har lov til å si når en går gravid med gutt nr. 3; "å du ønsket deg vel jente nå" og "du skal vel prøve igjen", slike kommentarer sårer langt inn i hjerteroten og gjør det MYE mindre stas å få gutt nr. 3 uansett ønske....

 

 

[Anonym bruker]

mente selvfølgelig at det IKKE er "kjoler og stas" som betyr noe

[Anonym bruker]

... så kan man lure på hvorfor folk som sier at det "ikke betyr noe" er inne på gutt-jente-debatten i det hele tatt... Rimer ikke helt hos meg det...

[Luna har født.]

Dette er rett og slett tragisk lesning.

Og ja, jeg kann lese, og jeg la merke til at de ikke ønsket svar fra andre enn de som er enige...veldig modent.

Jeg er inne på alle debatter som er, men må si dette tok kaka..

 

Utrolig hvor mange som er anonyme med en gang det skal diskuteres et litt vanskelig tema også....bare en tanke.

 

Jeg kjenner forresten noen med to gutter som endelig skulle få jenta de lengtet etter. Hun er sterkt funksjonshemmet og pleietrengende resten av livet......veldig viktig at det var jente ja.....kjøler og stas....

[Anonym bruker]

Er det rart at en øsnker å signere med anonym når en vil skrive om noe som ikke er allment akseptert når en får svar som det du gir??? Vi som har slike tanker er tydeligvis dårlige mennesker i dine øyne.

 

Selvfølgelig ønsker alle seg friske barn som 1. prioritet, men hvorfor skal en ikke kunne ønske seg et kjønn fremfor et annet når en i tillegg har 1 eller flere av motsatt kjønn?

 

Kjoler og stas var som nevnt IKKE det som spiller noen rolle for hvorfor en ønsker seg jente når en har gutter, men som nevnt over så tror jeg du svarer før du har lest hva som faktisk blir sagt...

 

Denne tråden var skrevet for dem som trenger støtte fordi de har tanker som ikke er allment akseptert. Hvis du går inn på siden som det vises til vil du se at det er tusenvis som har det likedan. Derfor trenger ikke du forsure DETTE innlegget med dine snevre tanker og sure oppstøt; vi har hørt dem så mange ganger før.

 

 

[Allegra baby]

Jeg skjønner faktisk veldig godt at man kan ha et sterkt ønske om å få oppleve å få et visst kjønn- poenget mitt er mer det at man tross alt skal prøve å være takknemlig for at man i det hele tatt kan få barn.. Og bare en tanke- hvis man har et så intenst ønske om f.eks å få jente etter to gutter er det jo muligheter for å 'ordne' dette i utlandet... Får sikkert masse pepper for å i det hele tatt nevne det- men jeg ville personlig heller vurdert spermsortering hvis det var sååååå viktig for meg å få et spesielt kjønn, enn å prøve på en baby til hvis jeg trodde det var kjempestor risiko for å bli 'ekstremt skuffet' dersom babyen viser seg å ha feil kjønn...