Er dere i rommet til babyen har sovnet?

[vimsesvimsen]

Har en gutt på 9 mndr. Han sover på eget rom. Vi har alltid sittet inne hos han når vi legger han, og gått ut av rommet først når han har sovnet. Tenkte på det i dag, at kanskje man skal prøve på å gå ut og la han sovne helt selv? Hva gjør dere andre?

[Gjest]

Har aldri sittet inne på rommet til han sovnet, nå har alltid vært veldig lett å legge og aldri protestert når vi har gått ut. Men har tenkt at de fort venner seg til dette, og det er vanskelig å avenne.(er så mye annet som skal avvennes også :-))

[smilogværglad:)]

Til og begynne med gjorde vi det. Etterhvert snakket vi ikke med henne og så ikke på henne slik at hun skulle finne søvnen selv og se at det ikke var selskap i oss. Sovner så fint av seg selv nå

[LilleMalin♀♂♂]

Jeg gjør det og han er snart 8 mnd. Han sover på vårt rom enda, men skal flytte når vi får gjort i stand rommet. Skal etterhvert flytte meg ut av rommet ved å sitte på en stol som er lengre og lengre unna for hver dag.

[vimsesvimsen]

Det var et godt tips! Gutten vår sovner som regel greit, noen ganger er det en del turning i senga først ; ) Han sovner også selv uten at vi ser på han, eller snakker til han. Men, jeg har liksom ikke tenkt over at vi sitter inne hos han. Det er visst blitt en vane...eller var det uvane? Hm....

[bønni]

Hehe, det er fort gjort at man lager seg vaner av ting. Men det er kanskje nå som du har kommet på tanken at det kanskje ikke er nødvendig å sitte der at han faktisk er klar for å sovne helt alene? Om du skjønner hva jeg mener? Jeg tror man er litt på nett med ungene sine jeg. Nå er han trygg og sovner av seg selv - han har kanskje gjort det lenge. Da kan dere jo gradvis la han bli mer alene på rommet - enten ved å komme og gå (men det kan kanskje virke litt forstyrrende?) - eller ved å flytte seg lengre unna gradvis. Eller bare si godnatt og gå ut som se om det er ok :-)

 

Jeg sitter hos ham til han sovner. Men jeg har strevd med å få ham til å sovne selv, så det er ganske nytt at det er mulig å legge ham våken i senga. Men planen er å la ham holde på for seg selv etterhvert - foreløpig går det best om jeg sitter stille der inne. Og jeg må innrømme at det er ganske underholdende å se hvordan han holder på helt fram til søvnen tar overhånd - søtt :-)

 

 

[Månestråle75]

Når jeg legger min jente på 3,5 mnd går jeg ut av rommet etter at jeg har lagt henne og sagt god natt og gitt henne en suss på kinnet. Prøver å gi henne gode søvnvaner helt fra starten av..

[Gjest]

gjør akkurat det samme som moonshine over her

 

om hun prøver seg så sitter vi bare ved senga hennes uten å gi ho oppmerksomhet.. da tar det ikke lange tiden før hun sovner.. begynner vi og hysje og lalle så blir hun oppspilt.

 

sånn som idag da hun grein i søvne vet en jo at hun har vondt da. så da tar vi henne opp.. ( hard mage) men om hun griner for at hun ikke vil sove så sitter vi bare der og kikker i gulvet e.l

 

hun er 6,5mnd

[babyfrøken *mamma*]

Alltid (",) Hun er 8mnd nå, og vi har aldri gått fra henne før hun har sovnet. Synes ikke det er en uvane i det hele tatt, hun er flink til å sovne selv, sikker på at det har å gjøre med at hun føler seg helt trygg i "sovnesituasjonen". Kommer ikke til å begynne å gå fra henne våken på lenge enda heller vi!

 

 

[Collette]

Gutten min er seks måneder og vi er ikke på rommet til han har sovnet. Etter kveldsritualet synger vi en sang, sier god natt og går ut av rommet. Vi har babycallen på og titter inn døra med jevne mellomrom. Som oftest ligger han og prater med seg selv en stund før han sovner. Hvis han blir urolig løper vi inn med en gang.

[WPW]

heldige dere er alle dere som bare kan Collette!!!! Jeg skjønner virkelig ikke hva vi gjør feil, men her i huset er legging blitt et mareritt uten sidestykke. Nå har han i tillegg begynt å våkne klokka 0300, og han holder det gående til 0500-0600 før han sovner igjen:( Vi har faste rutiner på hele dagen, så det kan ikke være det som gjør det. Og utenom legging er han verdens blideste lille gutt, bare så det er sagt.

 

 

[WPW]

Mente selvsagt "heldige dere er, alle dere som bare kan gjøre som Collette"

[husmus &2]

Vi har det også sånn Putte...

Her "må" vi sitte hos han til han sovner, dvs, holde han nede. Ikke så brutalt som det høres ut som selvsagt. Men en hånd må hvile på bena og en på pannen hvis ikke roer han seg ikke. Med en gang vi tar bort hendene, så snur han seg på magen og skal opp og stå. Går vi ut av rommet for at han skal "finne" søvnen selv, så står han bare der og roper. Kommer vi ikke inn roper han bare høyere og høyere. Ergo, det hjelper altså ikke. Så vi fortsetter å lalle han i søvn. Det er det enkleste. Det mest irriterende er at han har begynt å sove så lett. Våkner for ingenting og holder det gående lenge. Våkner til slutt klokken 05 og da er det morgen. Heldige meg.

Men det går vel over. Jeg tror det er fordi vi har flyttet og at det nå er dørgende stille ute. Samt en enorm fortann som holder på å komme ut.

Men jeg skulle gjerne sett han ikke trengte oss for å sove. Men sånn er det bare.

 

 

[Underveis -->]

Stort sett vugger jeg Lillemann på 3 mnd i søvn. Dersom han skal sovne alene ender det som regel med at han begynner å sutre, som går over i gråt. Dersom han er ekstra trøtt og "i harmoni", så kan han sovne av seg selv, men som regel må han vugges. Dermed må jeg bli i rommet til han sovner.

På dagen kan han sovne av seg selv, men før han tok smokken for en måneds tid siden, så var det helt utenkelig.

Slike ting som dette tror jeg varierer veldig fra barn til barn. Noen voksne sovner jo før de legger hodet på puta, mens andre, som meg, bruker veldig lang tid. Slik er det med barn også :-)

[Seven]

Vi har aldri sittet på rommet til gutten min etter leggetid. Fra han ble født har vi kunnet legge han i sengen og så gå ut. Han sovner som regel etter 5- 10 minutter. Må som regel gi han sutten et par ganger før han sovner, men jeg går rett ut av rommet igjen. Han ligger ofte og prater litt med seg selv og vifter med bamsen sin, men finner søvnen selv.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg tror at dette har med en kombinasjon av alder og babyens personlighet å gjøre! De første mnd måtte flisa bysses i søvn, deretter fulgte noen mnd hvor vi bare kunne legge henne ned og så sovnet hun stille og rolig av seg selv. Ved ca 7-8 mmds alder ble det med ett verre- og hun måtte "holdes i ro" nede i senga, hvis ikke rullet hun bare rundt eller skulle opp på alle fire.

 

Nå ved 9 mnds alder er det MYE vilje inne i bildet- hun VIL ikke sove- så legginga skjer som regel til høylytte protester (selv om det TAKK OG LOV går ganske fort før hun sovner..). Jeg må holde henne rolig for å unngå krabbing og tøys, og siden separasjonsangsten har begynt å gjøre seg gjeldende MÅ jeg være tilstede- for å unngå de verste angsthylene....Og legging skal ifølge MITT hode være noe positivt og trygt- ikke forbundet med redsel og ensomhet=)

 

SÅ- det var lettere før ja!!

[eplejente]

Poden er 4 mnd. Nei, er ikke i rommet til han sovner, men har døra på gløtt, lukker den ikke før han har sovnet. Så jeg går litt inn og ut av rommet for å sjekke hvordan han har det før han sovner. Han driver jo også og snur seg på magen hele tiden, så hender jeg må snu han tilbake noen ganger før han sovner.

[Totetteskatter + baby 2015]

det har jeg aldri gjort med noen av ungene, minsten er nå 2 mnd, legger henne, synger en sang og går ut... så sovner hun av seg selv, har døren åpen til vi selv går å legger oss. (hun sover enda på vårt rom)

[Collette]

Du har all min sympati, Putte. Vi hadde det som dere inntil i forrige uke. Nettene er fremdeles ikke gode her i gården, heller. Han kan våkne midt på natta og holde det gående lenge. Det snudde da vi virkelig gikk inn for opp-ned metoden og samarbeidet om det. Dvs.. at jeg og mannen var inne hos gutten samtidig. Den ene hvilte seg på senga og den andre løftet opp og ned. Byttet etter 10 ganger. Har også innført babymassasje og en stille time før leggetid. Det funker faktisk.

[SannaMor]

Nei... har aldri gjort det. Etter nattasuss legges hun ned og jeg går ut. Går inn igjen hvis det låter i babycallen.

Hvilket det har begynt å gjøre ørti ganger i det siste før hun sovner... ruller rundt i senga og fjaser. Hun er 7 mnd.

[Itsrejk]

Nei, vi sitter ikke inne hos ham. Helt fra første kveld hjemme etter fødselen har vi lagt ham i senga, sunget de samme tre nattasangene, gitt ham smokk og suss på panna og gått ut. Nå er han seks måneder og herjer litt med bamsen sin før han slukner.

 

Pappaen har av og til sittet inne hos ham, men det virker som om han blir mer urolig av det, faktisk. Ikke det han er vant til.

[mammatetogansketette:))]

Har stort sett gått ut når han har roet seg i senga, noe som også som regel har gått rimelig kjapt.

 

MEN har også gått inn mens han skal sove å ryddet, byttet på senga vår, sett til han osv. Eller ryddet i naborommet, spilt musikk i naborommet- alt med døra oppe. alt uten tanke på å være spesielt stille. Om det er noen i rommet eller ikke har han aldri brydd seg særlig om, han finner roen og sovner likevel. Om detter er slik pga det vi gjør eller fordi gutten er sånn av seg selv vet ikke jeg men,,,Hvis han gråter er jeg selvsagt der til han roer seg ned.I dag gikk jeg inn og tok på han sokker litt før han sovna. Han kikket på tegninga ved senga og brydde seg lite om meg.. nå for tiden smiler han når han legges i senga, og også når jeg kommer inn hvis han sutrer eller gråter- oftest fordi han har kjørt seg helt fast i senga med hodet i et hjørne eller noe.. han er 5,5 mnd.

 

Nyter tiden, regner med det kommer andre tider for å si det sånn

[81-modell]

Gutten min på 9 mnd står opp etter kanten på sprinklesenga nesten raskere enn jeg har rekt å legge han oppi, også selv om jeg bysser han til han nesten sovner. Han er nok av den urolige typen, som dag og natt skal øve på sine nyeste "triks".

 

Søsteren var akkurat lik. Hun prøvde jeg å legge alene og gå inn og ut, eller delvis sitte inne hos henne fordi pappaen uansett gjorde det, så da ble hun vant til det, men i alle fall ikke ta henne utav senga når jeg først hadde lagt henne nedi. Det funka vel egentlig ikke. Hun sov veldig urolig og våknet ofte og mye til hun ble 13mnd, så med gutten min orker jeg ikke å prøve en gang... Jeg bysser han i søvn...

 

Så får jeg heller vurdere andre metoder når armene mine ikke orker å bysse en stadig tyngre og viltrere gutt, men inntil videre bruker jeg heller en halvtime på byssing og får en roligere natt enn halvannen time med grinende protester og urolige netter, som det var med en like sta storesøster...

 

Så ja, jeg er nok i rommet til babyen har sovnet denne gangen...

[Cessa med Christopher&Mia]

Det har jeg aldri gjort. Hun sovner alltid på egen hånd. Jeg har gjort det bevisst helt fra hun var nyfødt. Og ikke sitte sammen med henne eller ha henne i vår seng. Synes fort det kan bli en dårlig uvane når dem blir større. Det har alltid gått veldig fint her i alle fall:-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

ha ha- ja, da har du vært heldig! Jeg ønsker meg også en sovebaby neste gang!!