Hvordan påvirker PCOS fosteret under graviditeten og evt. barnet senere?

[Anonym bruker]

For eks. hvis man har for mange mannlige hormoner i seg, hvordan påvirker det fosteret? Noen som vet? På forhånd takk....

[Anonym bruker]

lurer selv på dette...

men det jeg fikk vite av legen her forleden var at vi som har pco har mer mannlig testeron i oss enn vanlig, om det er arvelig?

Min mor har og hårvekst, men har ikke hatt problem med mens og uren hud.

Jeg selv lurer på om vi som har pco og pcos er glad i mat med mye sukker og karbohydrater... jeg vet ikke, det er bare en tanke.

det er jo ikke mangen av oss med dette da... så jeg blir glad den dagen forskerne finner ut av dette

[lindynatt]

Vel pcos er arvelig, det er forskerne temmlig sikre på.

 

Så sjansen for at barnet får pcos selv er jo til stede og ikke alle som har pcos har for mye mannlige hormoner, det er jeg et levende eksempel på.

 

Min pcos har jeg nok arvet fra min far, symptom er hos menn at de blir mer eller mindre skalelt før de blir 30.

 

Min søster har i henhold til hennes gyn et snev av pcso men hadde ikke problemer med å bli gravid.

[Anonym bruker]

Fosteret får INGEN skader fordi du har PCOS. Klart, det er en arverlig tilstand, men fordi det ligger i genene, ikke fordi du har for mye testosteron i kroppen. Under graviditeten produserer man mye av alle hormonene, slik at litt forhøyet testosteron bare vil bli overskygget av alle hormonelle forandringer. Du produserer MENGDER østrogener, progesteron og særlig når man bærer på et guttefoster, testosteron. Alle hormonelle imbalanser man hadde fra før vil bli "kansellert" under graviditeten. Jeg hadde f.eks. veldig fin hud og mye mindre hårvekst under graviditeten, og mens jeg ammet. Og menstruasjon ble mye mer regelmessig etter jeg fødte (det tok jo litt tid før den kom, men da ble den ganske regelmessig). Graviditet er stort sett bare gunstig for oss med PCOS fordi det normaliserer alt. Og det er i hvertfall ingen skader på fosteret!!

[Anonym bruker]

Til deg 22.50

Det er faktisk mange av oss. Ca 5 % har dette enten de vet det eller ikke.

Det er ganske mange.

Jeg synes det er tragisk at det ikke er forsket på dette mer.

Vi kan håpe dette er noe de prioriterer i fremtiden:)