Jeg er helt knust...... det gikk galt igjen;(

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

I går skulle jeg på en oppfølgingsultralyd, 8 fullgåtte uker . legene stridet litt om hvor langt jeg var på vei ifølge en UL forrige mandag hvor gyn sa jeg var 6 uker på vei for de så ikke hjerte og str var for liten til å være 7 uker. I går fikk jeg vite at jeg hadde Blighted Ovum og MA og at de måtte foreta en utskraping med en gang.... Plutselig lå jeg der da; i det ene øyeblikket gravid og når jeg våknet; ikke gravid.......

Gyn var kjempegod med meg og fulgte meg hele veien og viste stor medfølelse, så det var jo litt godt oppi det hele. Men nå må vi altså ikke bli gravide før jeg skal på etterkontroll om 8 uker og så skal vi vel legge en plan da for veien videre. Hadde jo også en xu i april, så akkurat nå føles livet veldig urettferdig og vanskelig og jeg gråter og gråter og gråter..... Kommer vel tilbake til dere etter ferien en gang jenter.

Klem

[M79+♂08♥+♂12♥]

Uff da det var fælt å høre.... Sender deg en stor trøsteklem, og håper at når du kommer inn hit igjen at spiren da klorer seg godt fast -fort, og sitter der i 9mnd!!!!!!!

[monca*84*j12]

Å dette var trist lesning! Det er så utrolig urettferdig hvordan sjebnen behandler oss av og til..

Skjønner du er kjempe lei deg og motløs, ta den tiden du trenger og tenk kun på deg selv og dine!

Mine tanker går til deg og familien i denne vansklige stunden! Håper lykken smiler til dere igjen snart.

 

stoooor klem og mange varme tanker fra meg!

[Novemberknøttprøverigjen]

Dette var forferdelig trist å lese! Krysser alt som krysses kan for at det ikke er lenge til spiren sitter igjen! Sender trøsteklem, og håper at du får mange, mange flere trøsteklemmer der du er.

[JKM09]

Fikk skikkelig vondt i meg for dere. Kan ikke forestille meg hvordan det er å skal gå med denne skrekken gang på gang i svangerskapet. Har selv mistet en og er skrekkslagen etter dette, og gruer meg til neste svangerskap allerede. Håper dere får god hjelp i helsevesenet framover og at det går bra neste gang.

 

stor sommerklem til deg og dine

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Å nei, å nei, å nei - dette skulle ikke skje!!! Du har min dypeste medfølelse!!! Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne!!!

 

Jeg vet akkurat hvordan du har det - det ble jo oppdaget MA og Blighted Ovum på meg også, første gang når jeg var 12 uker på vei, fikk utskraping den 07 mars. Ble gravid på første forsøk etter MA og jammen ble det oppdaget andre gang, bare 10 uker på vei, det var nå den 30.mai. Følelsen av at det går galt igjen er aldeles forferdelig!!! Den følelsen vet jeg så bare altfor godt hvordan det er... så du har min fulle sympati!!!

 

Jeg tok kontakt med fastlegen og spurte om han kunne henvise meg til en samtale med en psykolog eller noe, for jeg ble virkelig deprimert etter første gang det skjedde. Etter at det skjedde gang nr 2 har jeg vært til samtale med en psykiatrisk sykepleier på sykehuset til to samtaler der, skal til en samtale til over ferien - synes det hjelper å prate med en som er profesjonell. Hvis du ikke får tilbud om å prate med noen så ta initiativet selv - dette er noe en ALDRI, ALDRI vil komme over, men man må lære seg å leve med det...

 

Dette synes jeg var veldig trist og leit... Bruk de neste dagene og ukene til å sørge ordentlig, gråt ut - det trenger du!!! Håper du har en snill og forståelsesfull samboer/mann som kan ta godt vare på deg nå... Ser du har en gutt født i -07, tenk på ham og hvor heldig du er som har ham, bruk sommeren til å være sammen med familien og ta deg av dine kjære.

 

Jeg har en datter født i -06 og det er ene og alene hennes fortjeneste at jeg har kommet meg såpass som jeg har - føler at jeg må bare ta meg sammen når jeg er sammen med henne... men kveldene og nettene har jeg grått meg i søvn mang en natt - det er så innihampen trist. Man føler seg så lurt av kroppen, så tom i magen og hodet, og ønsket om flere barn er større enn noensinne...

 

Heldigvis er vi ikke alene om dette og her inne er det en fantastisk flott gjeng som støtter og oppmuntrer hverandre... Gå inn på forumet "Ufrivillig abort", "mistet, gravid på ny", "habituell abort" og "slitere". Der er vi flere i samme båt og det er så fint å kunne dele tanker og følelser - vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dere BIM-damer i en utrolig vanskelig og sårbar situasjon, det har hjulpet meg veldig å snakke med andre i samme situasjon.

 

Ville bare gi deg en stoooooooor varm trøsteklem, ta godt vare på deg selv, prøv å nyte sommeren i en ikke-gravid tilstand (selv om man gjerne nettopp skulle ha vært gravid, og bruke de ubrukte flotte gravidkjolene som henger i skapet!). Ta deg ett glass rødvin, spis grill- og spekemat, ta dere en dag eller to sammen, bare du og kjæresten din. Skaff barnevakt og finn på noe fint bare dere to. Dra på Tusenfryd eller Tivoli, gå ut og spis en romantisk middag - gå på kino, legg dere inn på hotell, dra på SPA - plei dere selv og forholdet deres, du trenger å bli tatt godt vare på nå!!!

 

Ville bare gi deg en skikkelig varm trøsteklem, tenker masse på deg!!! En må også bare prøve å tenke at det var noe galt med utviklingen og at det er bra det ble oppdaget nå, tenk å ha måttet gå sånn helt til 18 ukers ordinære UL og så finne det ut da... Vi er heldig som har fått tidlig UL, selv om det har vært tøft til tider og mange bekymringer. Nei, nå må du bare komme deg både fysisk og psykisk, men det tar tid - og ta deg god tid til å sørge og få det ut av kroppen...

 

Når kroppen din er 100% igjen og livsgnisten din har kommet tilbake, da skal du se at en dag er det vår tur - da sitter spiren der og resultatet blir en sprell, levendes frisk og flott baby etterhvert!!! Får bare prøve å tenke positivt - selv om det ikke er lett akkurat nå!!!

 

Sender deg mange trøsteklemmer og ønske om en så fin sommer som mulig til tross for det du har opplevd nå.

 

Stoooooooor varm trøsteklem fra

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

tusen takk for all støtte jenter! I dag er den store synes-synd-på-meg-selv-dagen..........

Når jeg leste innlegget ditt meg og lille snuppis, så spretter tårene ukontrollert igjen. Jeg tenkte på deg i morges at jeg skulle prøve å få kontakt med deg for det er dessverre slik at du vet mer om hva jeg går gjennom nå enn de fleste andre;( Og du treffer spikeren på hodet i det du sier....

Jeg har tenkt tanken på om jeg burde søke hjelp, men vil se det litt an hvordan ferien og besøk av mamma og pappa og tid med min kjære sambo og nydelige sønn kan hjelpe på den verste sorgen. Jeg følte jeg klarte å komme meg realtivt raskt etter exuen, selv om også den gangen var jeg i bunnløs sorg. men det hjalp jo VELDIG å bli gravide så fort igjen også da. Denne gangen vet jeg at vi ikke blir gravid riktig ennå og uansett så har vi jo ingen å miste og nå har vi mistet 2......

Det hjelper veldig på humøret med vår lille humørspreder av en 2 åring i hus i alle fall. men det er litt vanskelig også, for sambo er ikke noe flink å prate. Han sier bare at han tenker at det var jo en kromosomfeil som gjorde dette og at det var bra det ble oppdaget så tidlig og egentlig så var det jo ikke noe foster der engang... Ja, jeg vet det, men det hjelper så forbanna lite! Jeg har gått med kvalme, usigelig tretthet, ømme pupper og kjent at noe vokser der nede. Jeg har vært gravid, basta bom! han sier at han skjønner jo det men han skal bare være så fornuftig oppi det hele. Og det sårer meg at han liksom ikke er lei seg..... Det kan godt hende at han er det, men han er ikke den som viser mest følelser. Jeg kan derimot gjerne legge meg i armkroken hans og gråte og gråte og gråte og han trøster meg så godt han kan - men sier ingenting........

 

vel, det ble mye rare tanker fra meg, men det er kaos i hodet i dag.....

Klem

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Maddemor - jeg har sendt deg en privat melding jeg =)

 

Klem fra

[Gjest]

Nei og nei, så ufattelig trist! ( Skjønner at du gråter nå, dette var ikke slik det skulle gå. Håper at dere får god hjelp når disse åtte ukene er gått og at dere lykkes til slutt.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Du har virkelig min dypeste medfølelse:/ Gråter litt med deg, vet hvordan disse dagen er nå av egen erfaring. Selv om vi sørger ulikt alle sammen, har vi vært gjennom det samme:/

 

Selv mistet vi en liten gutt i uke 19. Som jeg måtte føde. Men likevel synes jeg MA nesten var verst. Under fødselen var jeg våken og bearbeidet tanken på en måte under veis. Jeg hadde på en måte kontroll på kroppen og situasjonen jeg var i. Men under ut skrapingen (som bare er et fryktelig ord i seg selv) var jeg gravid når jeg fikk narkose, selv om vi ikke så hjerteaktivitet og det ikke var noe liv, og når jeg våknet var jeg det ikke:/ Og da slo sorgen meg slik i bakken som jeg ikke hadde vært forberedt på. Alle på gyn var super hyggelige, men jeg svarte bare med enstavelsesord og gråt, var ingen tilstedeværende pasient akkurat. Og når man får narkose og er borte, har man ingen kontroll. Jeg jobber selv på sykehuset der jeg utførte dette, og kjenner jo de som gav anestesi og operasjons personellet. Og dette har plaget meg mer i ettertid enn jeg hadde trodd. At de var med på noe som jeg ikke hadde styringen over......

 

Brukte en del tid på og komme meg igjen, både kropp og sjel. Heldigvis mange fantastiske venner og en super samboer som tar seg godt av meg.....og ikke minst her inne på BIM. Her kan jeg snakke om ting min kjære ikke forstår seg på. For det er jeg og min kropp som har opplevet dette, selv om han har vært med følelsesmessig.

 

Håper for alle som har skrevet her inne at vi lykkes snart, men et normalt svangerskap som gir oss en fantastisk gevinst. Jeg har ikke barn fra før, så jeg elsker ijel min pusekatt:)

 

Stor varm klem oversendes......