By eller bygd?

[Anonym bruker]

Vi flyttet til hjembygden min for 6 mnd siden, etter og ha bodd i en av storbyene i 4 år.

Det er deilig å slippe kø og noe av stresset som følger med en stor by. Ungene trivest her men savner venner i byen, vi voksne mistrives ikke men savner byen, pulsen, valgmulighetene og anonymiteten.

Så nå vurderer vi og flytte tilbake til byen neste sommer om det ordner seg med jobb.

Vanskelig dette her, det er mye bra både med å bo på landet og i byen.

 

Hvor trives dere best og hvorfor?

[Lilli med småtrolla]

Vi bor på landet. Jeg har alltid visst at jeg skulle flytte hit da jeg ble voksen. En liten bygd med få folk og mangen bønder.

- Vi har familien vår her, og det syns jeg er viktig når man har barn.

- Det er verdens flotteste natur, med grønne bakker, sletter og frisk luft som man ikke finner i by'n.

- Det er stille og deilig. Vi bor ganske øde. Vi kan danse naken i hagen uten at noen aner det. Vi kan sitte på terassen å prate uten å måtte hviske for at naboen ikke skal høre.

- Jeg syns byene er skummle. Er ikke vant til dem. Syns det er skittent og ekkelt der. Liker ikke gatene, trafikken og bråket.

- Alle kjenner alle, og alle stiller opp for hverandre. (dette har jo også baksider)

 

Bo der dere trives best. Barna tilpasser seg jo. Jeg tror det er veldig viktig at Mamma og Pappa har det bra og trives der de bor. Dette fanger jo barna opp

[Anonym bruker]

Jeg kommer egentlig fra bygda, har også bodd i en av de største byene i verden. Har flytta masse og bodd masse forskjellige steder. Om jeg har funnet min favoritt vet jeg ikke, men det er ganske bra her Jeg bor midt i byen i kristiansand. Helt supert det til nå, og kunne godt tenkt meg det selv med barn (er alene) fordi det er nærhet til ting som gjør livet lettere. har heller ikke bil, så dette gjør det veldig mye enklere å bo i byen. Jeg ser egentlig at det perfekte for meg (en gang i fremtiden) hadde vært om jeg hadde bodd rett utenfor byen, men i landlige omgivelser. Broren min og hans familie gjør det. De har et hus i skogen med en innsjø, 300 m til nærmeste nabo. Likevel tar det 4 min til hennes jobb og barnehagen, 7 min inn til byen og 5 min til stort kjøpesenter. Noe sånt er jo perfekt. I oslo er jo det vanskelig, for der er det så tett mellom husene veldig langt utenfor byen. Man må enten være millionær, eller så må man være ekstremt heldig! Nå er jo ikke kr.sand en stor, pulserende by på samme måte som oslo, men den er stor nok. og vakker

 

Hadde virkelig aldri kunne tenkt meg å bodd skikkelig på landet. Det er vakkert, ja, men det er vanskligere å få venner, lite som skjer, alle barna blir fort ensporede, nei, jeg kommer aldri i livet til å flytte hjem igjen!

[Anonym bruker]

Jeg er selv oppvokst på landet og etter 6 år i Bærum og Oslo (både litt i utkanten og mer sentralt) har jeg igjen flyttet laaaangt ut på landsbygda (hjembygda til samboeren min, ca 1-1,5 times kjøring unna hjemstedet mitt). Det er riktig for meg! Jeg liker friheten, stillheten og roen vi har her. Jeg personlig kunne aldri tenke meg å oppdra barn i midt i en stor by, men vi er jo så forskjellige (og dessuten finnes det jo absolutt mange mellomtinger mellom Oslo og bygda da)

 

Grunnene til at jeg vil bo her er:

- Nærheten til familien (synes det er viktig at barna mine får et forhold til besteforeldrene, og ikke bare ser dem et par ganger i året).

- Flotte turmuligheter like utenfor døra (har hund, så dette betyr mye i hverdagen)

- Alle kjenner alle, folk hilser og slår av en prat når de treffes, og vi har et stort nettverk rundt oss (jeg hadde et brukbart nettverk rundt eg i byen også, men synes absolutt ikke det er vanskeligere å få venner her, selv om vi så godt som begynte på nytt å bygge nettverk når vi flyttet tilbake).

- Vi kan bo romslig uten å ruinere oss og har stor hage der unger og hund kan utfolde seg som de vil (og jeg kan styre og stele i egen hage uten å føle meg overvåket av andre).

- Ungene får være med på mye av det vi voksne bedriver tiden med, og dette er med å bidrar til at ungene er praktisk anlagt og flinke på problemløsning (mye handy folk på bygda ).

- Forholdsvis få unger per lærer, gjør at elevene får god oppfølging på skolen.

 

Det eneste jeg savner med byen er muligheten til å gå på resturant (men gjorde dette sjelden uansett, så er ikke noe stort tap) og varesortementet i matbutikkene.

 

 

[Anonym bruker]

Hi her

Ja det er utrolig nydelig natur her og vi har større muligheter for å bygge hus og ha god plass.

Men i bygda her vi bor er mange med mye penger, det ene huset større enn det andre kommer opp, for å ikke snakke om bilene.

Føler det er en slags konkuranse mellom folk her, matrielt og jeg liker det ikke. Alle er på en måte så like og litt vanskelige å komme innpå.

Jeg savner mangfoldet.

 

Det er i Bergen vi har bodd og evt. vil tilbake til, gjerne litt utenfor. Vi har familie begge steder, siden mannen min er derfra.

Blir litt smågal av at vi ikke klarer å slå oss helt til ro med at vi har flyttet hit, vil ikke at ungene skal flytte så mye mer heller.

Ingen tvil om at det er fordeler og ulemper både i by og på landet.

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev over deg her, og som har flyttet til hjemstedet til samboeren min. Dersom det er et materialjag i bygda der dere bor, skjønner jeg godt at du misliker det. Jeg føler nemlig det er mye mindre av det på bygda her vi bor enn det var i byen. Mangfoldet vil vel alltid være større i en by, hvor stort det er på bygda varierer vel veldig fra bygd til bygd avhengig av hvilke mennesker som bor der og hvilken bakgrunn de har. Med familie begge steder er jo ikke det heller noe argument.

 

Det viktigste er uansett at dere trives. Det er selvfølgelig ikke ønskelig med mye flytting når man har barn, men barna tåler en flytting til om det gjør at de får lykkeligere foreldre. Dere bør imidlertid tenke dere godt om før dere gjør dette og være sikre på hva dere vil. Ellers høres det jo ut som at du ved å finne et sted like utenfor Bergen kan få både i pose og sekk, så skjønner at det frister.

 

Lykke til med et vanskelig valg!