Hvorfor så mange er imot smertestillende ved fødsel

[Anonym bruker]

Jeg tror mange, særlig menn og damer som er ferdig med barnefødsler for lengst, mener at det er luksus å skulle tilby friske fødende smertestillende bare fordi de er redde for fødselsmerter. Alt for mange har den oppfatningen at det er naturlig at det gjør vondt å føde og at de smertene skal man bare finne seg i. Mange mener nok at helsevesenet bør prioritere de som er syke og skadet, ikke de som føder, man har bare godt av noen timer med voldsomme smerter når man skal føde.

 

Jeg syns dett er bedritent. Jeg syns at ingen skal behøve å lide mer i fødsel enn de må. Hvis man ønsker smertestillende i fødsel bør man få lov å få det. I vår tid som vi har det så bra, vi kan bekjempe masse sykdommer og lindre masse ulike helseplager, hvorfor skal de fleste gravide overtales til å tortureres i fødsel? Jeg syns det er helt forkastelig, men mange mener at fødselsmertene skal man lide seg igjennom for å bli en god mor.

[Anonym bruker]

Eeeem, hvem er imot smertelindring ved fødsel? Jeg har aldri hørt om noen som er imot det. Jeg har til og med født uten smertelindring selv, og jeg synes at smertelindring er en stor nødvendighet. Jeg tror du bare prøver å provosere frem en debatt som ikke finnes.

[xyzaa]

Enig meg deg (trådstarteren) at det er bedritent at så mange er imot smertestillende ved fødsel. Jeg er forresten i slutten av 50-års alderen og ferdig med barnefødsler. Jeg ville likevel føle en stor lettelse, hvis det plutselig skjedde en endring og alt ble som du og jeg ønsket.

 

Er det forresten i helsevesenet at du møter disse holdningene mest, eller ute i samfunnet i daglig samtale med folk?

 

I alle fall: Lykke til, alle som leser dette. Kjemp videre for smertestillende/ valgmuligheter.

[AO3]

Enig med deg, HI. Det virker som om det går sport i å skryte av at man føder "helt uten smertestillende" (ehem, men du brukte jo lystgass - det er jo smertestillende, det!). Kan ikke disse "superføderskene" innse at alle er forskjellige - og ikke minst at alle fødsler er forskjellige? Det handler absolutt ikke bare om innstilling og smerteterskel, selv om mange synes å leve i den villfarelsen - hvem som helst kan være så uheldig at de får et fødselsforløp som gjør f.eks. epidural nødvendig. Uten at det er noen skam forbundet med det!!! Og har man på forhånd bestemt seg for at man ønsker epidural, er jo heller ikke det noe nederlag. Det viktige er at man er komfortabel med valget sitt, og at man slipper disse bedreviterne som skal dytte SINE valg om ingen smertestillende over på andre.

 

Jeg skulle ha en "naturlig fødsel", og endte opp med komplikasjoner i alle retninger, omtrent alt som er av smertestillende, og det endte i akutt keisersnitt til syvende og sist, med påfølgende spinalhodepine. Noe som var *mye* vondere enn rier, forresten. Jeg fikk spise i meg mine forestillinger om at fødsel er en "naturlig prosess" mange, mange ganger i de døgnene det sto på... En fødsel kan aldri planlegges, og nå synes jeg at jeg var nesten pinlig naiv som skrev ønskebrev om at jeg ville ditt-og-datt, og ville ikke ditt-og-datt (inkludert epidural). Til syvende og sist hadde jeg faktisk ikke noe valg, når det gjaldt noe som helst. Hadde jeg visst det jeg vet nå, skulle jeg gått inn i fødselen uten noen som helst forventninger, og tatt ting som de kom. Det er mitt beste råd til førstegangsfødende... Sett deg inn i de ulike mulighetene som finnes, men ikke bestem deg for noe som helst. Kanskje trenger du smertestillende, kanskje trenger du det ikke. Det vet man ikke på forhånd!

[Anonym bruker]

Jeg syns det er både i helsevesenet og i samfunnet at jeg møter de holdningene. Da jeg var gravid første gangen ble jeg uglesett både av mannen min og av jordmora jeg gikk til kontroll hos fordi jeg ønsket epidural. Legen jeg var hos og tok underlivsundersøkelse hos før jeg planla å bli gravid sa også "kvinner får lyst når de føder, jo vondere jo bedre er det" - det sa han når jeg fortalte jeg var redd for å føde. Jeg har vært veldig alene om å bestille epidural hver gang jeg har vært gravid, nesten alle jeg kjenner som er småbarnsmødre nå har ønsket å føde uten noe smertestillende og de fleste jeg møtte på sykehuset av medpasienter/nybakte mødre hadde født uten noen bedøvelse. De jeg møtte på barsel klagde over hvor grusomt vondt det gjorde å føde, men smertestillende torde de ikke be om. Da jeg fødte andre og tredje gangen, var det heldigvis ingen leger eller jordmødre som motarbeidet meg fordi jeg ønsket epidural, men alle rundt meg fortalte at de fødte uten bedøvelse. Så nesten alle klager over hvor vanvittig vondt det gjør å føde, men det er mote å skryte av at man ikke tok noe smertestillende.

 

HI

[godmamman]

Helt enig med deg. Dette er holdningen til mange folk å drit i di. Hvis di tror di blir noe super mamma uten smertestillende så værsegod,men jeg skal ha akkurat det samme som jeg fikk for 7,5 mnd siden. fødte da min deilige gutt. Jeg fikk da lystgass og epidural,KONGE. Hadde da hatt maserier i 55 timer:( såååå glad da jeg fikk noe som tok toppen av riene. Var meget utslitt kan man sei. Kjør på meg all hjelp man kan få . Like god mor selvom man velger det ene fremfor det andre:)

[lovable]

Du er en like god mor uansett hvordan du føder ditt barn og det er slik det burde vært for alle. Jeg valgte epidural og lystgass som førstegangsfødende og da jeg ble gravid med nr 2 hadde jeg panikk for å føde uten smertelindring, fordi det var jo så vondt med nr1 på tross til smertelindrende. Hadde satt meg opp en skikkelig liste om hvordan jeg ville ha det, helst alt de kunne tilby. Men da tiden var inne tok det 45 minutt fra første ri til ungen var ute. Med andre ord ingen lindring. Hadde et drag av lystgass men følte ingen effekt ble bare kvalm.

Det jeg vil frem til er at det spiller ingen rolle hva du velger og ikke velger, hvem som velger og ikke velger. jeg hadde en bedre fødsel uten smertelindring, men jeg var jo livredd etter fødselen med smertelindring. Det betyr ikke at naboen min er enig. hun har gjerne opplevd stikk motsatt og har en helt annen oppfatning, gjør det henne til en dårligere mor enn meg? neppe det Heldigvis for visst ikke hadde jeg hat til hensikt å være helt elendig mor hehe. For å føde uten lindring var deffentlig ikke valget mitt, men er jo litt stolt over å ha "overlevd" og er ikke så redd lenger heller for nå vet jeg jo hvordan det er uten

[Får en liten jente i aug:)]

Jeg forstår de som vil ha smertë lindring! Men jeg skal ikke ha det , mye pga jeg har født en gang før uten å tror det gjør vondt uannsett om man bruker det eller ikke! Å for min del er det helt uaktuelt med sprøyte i ryggen! sprøyte skrekk!!!! he he

[Anonym bruker]

Det er faktisk mange som tror at det ikke har noen hensikt å planlegge å benytte seg av mye smertestillende midler i fødselen, fordi de tror at en vaginal fødsel gjør grusomt vondt uansett. Veldig mange tror at keisersnitt er det eneste alternativet til fødsel med enorme smerter. Dette er ikke sant. Jeg er overbevist om at hvis man får epidural tidlig i fødselen og er blant de heldige som det virker effektivt på, så kan man absolutt bli spart for veldig mye smerter. Man kjenner riene med epidural, men de virker epiduralen som den skal så er ikke riene så smertefulle når man har epidural. Jeg kan ikke fatte at keisersnitt er en helt smertefri løsning uansett, selv om man selvfølgelig er bedøvd når man blir operert så tror jeg de fleste har noe vondt i operasjonssåret sitt etter keisersnittet.

[Anonym bruker]

Du skrev at du ble uglesett av både mannen din og jordmor fordi du ønsket epidural

 

Under fødselen fikk jeg høre av mannen min, da jeg ba om epidural, at "du vet ikke hva du gjør". Epidural ble ikke sett på som sunt. Jeg tror han ville at jeg skulle være hans alabi, på en måte, for at familien vår levde sunt - totalt sett. Selv røykte han, og drakk for mye - røyker fremdeles men drikkingen er slutt.