Huff...jeg gruer meg sånn...:o(

[Gjest]

Til fødselen...

 

Vet ikke hvorfor,har ikke gjort det de andre gangene men denne gangen får jeg panikk hver gang jeg tenker tanken.Og kjenner jeg disse maseriene jeg har så får jeg hetta!Vil jo ha det overstått,og tror jeg bare blir lettet når jeg VET det er igang,men å gå sånn og vente/kjenne etter på alt gjør meg bare nervøs...

 

Skal være glad den dagen det er over,siste fødsel for min del.Og gleder meg veldig til å få møte lille prinsen min

 

Måtte bare få luftet litt...har jo snakket med mannen også om dette men de er nok ikke lagt for å ha så mye forståelse for slike ting Men han prøver så godt han kan,stakkar! hehe...

[meg & to små vampyrer]

Ja, jeg skjønner godt den der.

 

Jeg trodde jeg ikke gruet meg helt jeg hadde det døgnet med maserier og kjente smerte + slitsomhet sammen igjen. Siden de er som rier bare svakere var det en ekkel påminner. Da begynte jeg å grue meg også.

 

Jeg håper at det går raskere denne gangen siden det er 2. fødsel jeg bare. He he:) Og trøster meg med det samme som deg; det blir siste gangen. Garantert.

 

Mannen min sier det går bra, men han vet jo ikke egentlig hva han snakker om da....

[Anita*født*]

Gruer meg oxo,blir satt i gang i morra mest sannsynerlig.Har time kl 10..Tror neppe det blir mye søvn..

[elledille]

Er så glad for slike tråder.. Jeg regner med at jeg overlever fødselen, ut skal hun. Men hva med tiden etterpå? Jeg har til dags dato ikke skiftet en bleie, har alltid vært livredd de aller minste. Nå skal jeg sørge for at en slik har at den trenger.,det kan jo aldri gå bra.. ;D

[meg & to små vampyrer]

Det går nok bra elledille!

 

Bleieskifta er ikke så vanskelig, men det kan føles litt rart at en liten baby er avhengig av en hele tiden. Men så etterhvert så blir man vant til det også. Ikke noe farlig. Og veldig mye koselig:)

[cakes]

Hei:)

skjønner godt at du gruer deg, gjør det selv. når man har født før så vet man jo hva man går til, er ikke så rart man gruer seg da?det er jo ikke spesiellt behagelig å føde. men jeg trøster meg med nettop det at jeg har klart det to ganger før, da klarer jeg det jammen en gang til:) også går jo smertene over så fort babyen er ute:) førstemann brukte jeg 12 timer på, andremann 6 timer, så jeg håper den trenden fortsetter så jeg bare bruker 3 timer denne gangen.. er jo lov å håpe?

[meg & to små vampyrer]

Oi, halverte du tida andre gangen cakes?

 

Jeg håper det skjer med meg også, å bare bruke 12 timer hadde vært deilig:)

[elledille]

Det gjør nok det.. Farvel egoisme.. lange, late morgener , laange turer på badet. Gleder meg også, bare litt skrekkblandet fryd..

[venter nr 3 i august :)]

Jeg gruer meg også noe vanvittig...jeg har termin første uken i august og selv om jeg er lei av å gå rundt å halte med dårlig bekken så er jeg liksom ikke helt klar likevel,uæææ...men dette er 3.mann og jeg lurer på om dette er en luring eller om det går like greit som forrige gang (selv om det var sykt intens)

1 mann 10 dager over termin : tok det ca 5 timer på sykehuset (fødselen startet egentlig hjemme,men siden vannet ikke var gått så drøyde vi det - men vannet gikk underveis i fødsel)

petidin under fødsel (jordmors valg)

2 mann 5 timer over termin tok det ca 3 timer (men da gikk vannet 6 timer før hun var ute)

modningsak. og ak. under fødsel

 

 

 

 

 

[Gjest]

Godt å se det er flere som har det som meg.føler så mange er skriver ...jippi...nå skjer det ting her..!Da tenker jeg væææ....ikke nå )

 

Jeg vil helst bli kastet inn i det sånn som de to andre gangene,ikke kjenne et eneste varsel før vannet går og ungen er ute innen 2-3 timer..

 

Men denne lille karen tror jeg er en luring,har mye murringer og maserier og da griper panikken meg litt................bokstavelig talt..

 

Uansett..så skal bli deilig bare å komme på fødestuen å være i gang...da vet man at nå er det ikke lenge igjen!!

 

Lykke til jenter....Dette greier vi fint!!

 

[cakes]

jepp.. halverte tida.. det var i grunn ganske ålreit det assa:) men det er vel ganske vanlig, er det ikke det a? hmm..?

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Skjønner deg godt jeg å har samma tankene selv..... Herremannen han forstår ikke alle tankene jeg sitter med å det jeg grubler på, men han prøver så godt han kan...

Det er det å gå denne ventetiden i møte å ha disse maseriene å nedpresset som jeg syns er verst gitt... Vet liksom aldri når noe setter igang å bare ser frem til å få det hele overstått, selv om vi ikke aner hva som venter oss da enhver fødsel er så forskjellig...

Er godt å kunne lufte dette ut til hverandre her på BIM, for er mange av oss som sitter med samma tankene...

 

Det skal bli utrooooooooli godt å holde dette vidunderet i armene når alt er overstått :0P

Å se storesøsteren når hun får treffe den lille som har gjemt seg inni magen i all denne stunda.............

[mia:-)]

Har det på samme måten som deg:-( Får panikk hver gang jeg tenker på fødselen og at babyen skal ut. Jeg er 4 gangs fødende så jeg burde vel egentlig ikke vært så redd for fødselen. De 3 andre fødslene har jo gått veldig fint. Gruer meg ikke for riene egentlig, men akkurat de siste 15 minuttene når det bare er så sykt vondt og de aller siste riene hvor babyen skal ut. Når jeg tenker på fødselen er det nesten som om jeg kjenner den uutholdelige smerten når babyhodet står i åpningen. Det er bare så sinnsykt vondt. Det verste av alt er at jeg vet jo at denne smerten kun varer i kort tid og at det er så utrolig verdt det når babyen blir lagt på brystet, men likevel så gruer jeg så innmari:-/

 

Min mann er svært forståelsesfull men likevel kan han nok ikke sette seg helt inn i hvordan en fødsel føles, og det kan jeg vel heller ikke forvente at han skal vite.

 

Har som sagt født 3 barn før og vet hva jeg går til, men av en eller annen merkelig grunn har jeg gruet meg mer og mer for hver fødsel som jeg har hatt. Kan vel karakterisere mine fødsler som raske og lette. Men likevel er det absolutt ikke noe godt. Første fødsel var jeg på sykehuset i 6 timer før jeg fødte. Med andre mann gikk vannet og vi reiste inn til sykehuset på grunn av dette. Var på sykehuset i 9 timer men det var kun de siste 2 timene det gjorde ordentlig vondt. Med sistemann gikk også vannet hjemme. Riene begynte umiddelbart og fra vi ankom sykehuset gikk det bare 3 timer før hun var ute.

 

Noe av det som stresser meg mest denne gangen er at jeg ikke vet hvordan vi skal gjøre med de andre barna når fødselen setter i gang. Alle er på ferie for tiden og dessuten så regner jeg med at fødselen starter med vannavgang slik de to foregående fødslene har startet. Dersom det blir likt som forrige gang vil jeg ikke risikere å bruke lang tid hjemme for å plassere barna før vi kommer oss til sykehuset.

 

Men, men...det går nok bra likevel trass min føderedsel. Det er garantert min siste fødsel så jeg skal nok holde ut:-)

 

Lykke til til deg!