Hvordan er det nye svangerskapet nå,etter å ha mistet?

[Anonym bruker]

er ikke gravid men spørsmål til dere som har turt å bli det etter å ha mistet.. Jeg mistet i andre trimester , 18.uken..

 

Hvordan var/er deres nye svangerskap etter å ha mistet?Mye angst?Og hvordan er oppfølgingen?

 

Jeg ønsker meg sårt et lite barn,og tror eneste måte å komme over en sorg av å ha mistet en baby er å få en liten en(ikke for å erstatte den jeg mistet,den vil alltid være md meg i hjertet). Men er redd for et nytt svangerskap og hvordan det vil bli...

 

[Gjest]

Trist å høre at du mistet... Jeg mistet også i uke 18 sist gang (ifjor) og det var helt jævlig.

Men så ble jeg gravid på ny og har nå kommet meg til uke 38 og er ganske så fødeklar nå.

 

De første 12 ukene av svangerskape var følelsene mine veldig blandet. Jeg tenkte at dersom jeg skal miste igjen så bør det skje nå i de første 12 ukene enn uti 2 trimester. På den andre siden så var jeg kjempeglad for at jeg hadde blitt gravid igjen og kunne ikke vente på å dra ut å kjøpe babyklær og planlegge fremtiden med babyen min. Det var veldig opp og ned med følelser i de første 12 ukene.

 

Jeg hadde ultralyd når jeg var ca 12 uker på vei og så en aktiv krabat der inne. Det var godt å se at det var noe som levde, men det gav meg ikke ro i hjertet for jeg visste at det kunne gå galt allikevel.

 

Fra uke 12 til uke 18 så tenkte jeg at det gikk til helvete sist gang så det skjer vel igjen. Jeg var på do sikkert en gang i timen bare for å sjekke om det var blod på papiret og tenkte hele tiden at nå kom jeg til å miste igjen... Men den gang ei

Jeg bestilte meg en doppler rundt uke 16 tror jeg det var, og roet meg ned ved å høre på hjertelyd et par ganger i uken. Så lenge jeg hørte den så var det på en måte greit for da levde jo babyen enda....

 

I uke 21 tror jeg det var så hadde jeg enda en ultralyd som viste en liten jente som lå og sprellet og hadde det så godt i mors mage. Nervene mine roet seg enda mer , men jeg hadde enda litt angst for at jeg skulle miste igjen. Det var derfor veldig godt når jeg kunne kjenne babyen sparke og røre på seg for da var det jo enda liv der inne... Men da satte jo andre tanker seg inn- "hun har ikke bevegd seg på mange timer, det må være noe galt. " "er det fostervann jeg lekker, herregud hva om jeg ikke har nok fostervann" og mange andre rare tanker.

 

Tok en 3d ultralyd når jeg var rundt 29 uker på vei. Grunnen til det var at jeg ønsket å se at alt enda var bra der inne pluss at jeg ville ha minner fra svangerskapet og noe å vise jenta mi etter noen år. Det var veldig godt å se at hun hadde det bra og også det å kunne se at det var ofte hun bevegde seg uten at jeg kjente det... Det gav meg utrolig ro i sjela.

 

Så fra jeg hadde den ultralyden og frem til nå (Uke 38) så har tankene mine roet seg, jeg er ikke bekymret hele tiden. Jeg føler at endelig så kan jeg slappe av litt og ikke være overengstelig hele tiden - men for å være helt ærlig så tror jeg ikke at engstelsen min går over før jeg har veslejenta i armene mine!

 

Jeg fikk ikke noe ekstra oppfølging i dette svangerskapet. Her jeg bor så er det vanlig med to ultralyder, første rundt uke 12 og andre rundt uke 19-21. Jordmoren sa derimot at jeg kunne komme når som helst for å høre hjertelyd, men siden jeg kjøpte doppler selv så gadd jeg ikke det siden jeg kunne høre på hjertelud når jeg selv ønsket det hjemme.

 

Jeg vil nok tro at de fleste som mister (uansett hvor kort eller langt de er på vei når det skjer) vil være bekymret for at det kan skje igjen - Men det er jo en sjanse man må ta.

 

Ble ganske langt innlegg dette her, men håper at det ikke gjør noe..

 

Ønsker deg masse lykke til med prøving og håper at ditt neste svangerskap går knirkefritt

 

 

 

 

[duracellmamma]

hei

 

skjønner så godt hvordan du har det med følelsen *twigsy* fødeklar,

den engstelsen og uroen er der uansett hvor langt man er i svangerskapet.

 

Jeg mistet tvillingene mine i uke 24 i Februar i fjor. Det er utrolig vondt men noe man må lære å leve med.

 

Er i uke 32 nå så jeg håper jo enda at det skal gå bra selv om terminen min nærmer og jeg "vet" at han har en sjansje utenfor nå om han skulle bestemme seg for å komme ut nå.

 

I dette svangerskapet har jeg gått til 1.Fastlegen - 2. UL på riksen - 3. Jordmor pr mnd så oppfølgningen har vært super:)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde en MA i uke 8 sist. Nå har jeg hatt en UL i uke 8 og uke 12 hos min gyn og målt HcG hos min fastlege. Alt var på eget initiativ. Dette svangerskapet har vært preget av få symptomer, akkurat som da jeg hadde en MA. Så jeg har vært utrolig stressa. Er nå kommet over i 2. trimester men er fortsatt stresset fordi jeg leser historier om folk som mister i 2. trimester! Jeg vil ikke følte meg trygg før h*n er ute tror jeg!

[ny83]

hei. jeg mista også i uke 18 sist. jeg blei lova så mange ul jeg ville ha neste svangerskap. er nå 6 uker på vei. skal på første ul om noen dager. er redd for og miste hele tiden, følelsene svinger hele tiden. men veldig betryggende med god oppfølging. d er bare og stå på krava!! masse lykke til

[Minilille]

Hei

Jeg mistet tvillinger i uke 18+5 i fjor. Er nå gravid igjen i uke 21.

Jeg tenkte på forhånd t det kom til å bli et tøft svangerskap, men visste ikke at det skulle bli et svangerskap med så mye uro.

 

De 12 første ukene slet jeg mye med å føle noe/tørre å bli glad i ungen (i bladet gravid,nr 5 har jeg skrevet et lite innlegg om akkurat det under "meg og magen"). Men værre skulle det bli. På ultralyd i uke 9 begynte jeg å grine, ble så redd de skulle si at det var lite fostervann etc, og synes det var så fælt å vite akkurat hvor stor den lille er. Ukene etter har jeg vært plaget med stikninger og "menssmerter" samt tidlige kynnere. Da blir jeg overbevist om at fødselen er i gang, for det minner meg slik om sist.

 

Dit jeg har kommet nå,og fremover tror jeg blir den tøffeste perioden. Jeg har endelig begynt å bli glad i den lille og sparkene,men uroen for at noe skal skje er desto større.

 

Av oppfølgning har jeg hatt ul i uke 8,12,19.Skal ha en i uke 24 med samtale. Savner å bli fulgt av en person på sykehuset ved disse ul,men har en fantastisk fastlege som jeg gikk til samtale hos flere ganger før jeg orket å bli gravid igjen. Får gå til henne og jordmor, og for å føle meg trygg kan jeg komme på sjekk hver andre uke hos jordmor.

[Skal bli Mamma - igjen !]

Vi opplevde å misste vår nydelige gutt i uke 24, ble gravid 3 mnd etter det, det var godt - fikk litt av gleden tilbake. men var en lang graviditet, mye tårer og redsel og kontroller. Alt gikk bra, og i ettertid vert jeg at det er jo bedre for barnet og at mor er rolig , men kan ikke styre frykten alltid.. Nå har jeg to flotte jenter og venter en til i mars Fortsatt en klump med uro i magen, men prøver nyte det og Lykke til videre, gi deg tid å sørge og. Prat masse, det er viktig !!

[Anonym bruker]

Jeg mistet i begynnelsen på juli,kom helt overumplende.Har 3 friske barn fra før og hatt normale svangerskap så aldri tenkte jeg vel tanken på at d skulle skje...

Hadde egentlig ikke lyst til å bli gravid igjen med engang,men en spire satt der igjen da!=) Kjenner at det ikke er lett å slippe gleden helt løs denne gangen,teller liksom uker...mistet i uke 7 sist gang så nå er vi snart der igjen....