lykkelig72 Skrevet 11. juli 2009 #1 Skrevet 11. juli 2009 Jeg er ny her på dette nettstedet. Jeg er 37 år og min samboer er 43. Ingen av oss har barn fra før. Vi har vært sammen i snart fire år. Før det hadde jeg vært i et langt samboerforhold Den gang følte jeg meg ikke klar for barn. Med min nye mann har jeg imidlertid for første gang kjent at jeg har lyst på et barn, det er en deilig følelse som jeg nesten ikke hadde trodd jeg skulle få noen gang. Samtidig er det mye jeg er redd for. En ting er at jeg er redd vi er for gamle...men jeg kjenner også på bekymringene for alt fra jobb til angst for fødsel og det at kroppen forandrer seg under/etter graviditet (har slitt mye med kropp/selvbilde). Men lysten til å få et barn er etter hvert sterkere enn frykt og bekymring. Jeg håper dette forumet kan bli brukbart når det er noe man føler for å "lette" og dele, få innspill på! Vi begynner å prøve nå! Har spist folat i hele vinter og vår ;-)
Anonym bruker Skrevet 18. juli 2009 #2 Skrevet 18. juli 2009 Jeg tror du blir stolt av din gravide kropp. Og erfaringsmessig så kommer man ganske kjapt tilbake i naturlig størrelse, selv om man er voksen mamma. Det meste avhenger av et sunt kosthold, og amming er bra. Jeg var også (normalt) engstelig for fødsel. To sykehusfødsler var nok. Den tredje kom hjemme, planlagt hjemmefødsel. Jeg skulle ønske jeg visste det jeg vet nå, da hadde alle blitt født hjemme. Du kan føde dansende i din egen stue. Du aner ikke hvor fantastisk en fødsel kan være. Min siste ble en opplevelse, som gir meg energi og styrke hver eneste gang jeg tenker på den. Lykke til!
Savn 36 Skrevet 4. august 2009 #3 Skrevet 4. august 2009 Heisann Leste innlegget ditt og ville nå bare ønske dere masse lykke til i forsøket på å bli gravide. Håper det ikke går lang tid før spiren gror inni deg. Selv kan jeg ikke bære frem mine egne barn, men er gravid 14 uker på vei, med surrogat fra India. Brukt egne egg. Klem fra meg
lykkelig72 Skrevet 5. august 2009 Forfatter #4 Skrevet 5. august 2009 Takk for svar! Nå er jeg faktisk litt på "overtid", så jeg er fryktelig spent...pleier aldri å være forsinket... men altfor tidlig å si noe, selvsagt. Og er i det i det hele tatt mulig at det kan klaffe på første forsøk?! Lykke til videre du også :-)
cleo71 Skrevet 16. september 2009 #5 Skrevet 16. september 2009 Hei, hvordan går det med prøvingen? Jeg er 38 årig prøver, også uten barn..
lykkelig72 Skrevet 22. september 2009 Forfatter #6 Skrevet 22. september 2009 Hei! Ja, nå er det lenge siden jeg var inn her. Prøver fortsatt... Følte meg litt dum og naiv da jeg nesten begynte å tro jeg var gravid på første forsøk. Men jeg har aldri vært forsinket, ever! Men etter en drøy uke på overtid begynte en svak rosa blødning, også litt uvanlig, men så ble det bare mer og mer - og da ble jeg så forferdelig lei meg! + følte meg litt dum, som sagt! Men jeg skjønte i hvert fall at jeg har lyst på dette, om ikke annet... lenge siden jeg gråt så mye..! Tvi-tvi til deg også...!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå