anti-sove-ettåring. Tips? (langt, som alltid)

[Gjest]

Sovemonsteret... hva gjør man med sånne?

 

Lille snupp på nokså presis året har aldri vært noen flink sover. Hun sov flere timer i slengen på dagen den første leveuka, og så sluttet hun like godt med det. Allerede i sin andre leveuke var hun gjerne opp i femtimers våkenperioder på ettermiddag/kveld, og det helt uten å bli trett og sliten.

 

Etterhvert har hun vel stabilisert seg på en rytme der hun sov ganske jamt med dupper fordelt ut over dagen- men aldri mer enn 45 minutter i slengen. I perioder er hun glatt nede i timinuttere, og vi har hatt lange perioder hvor det har vært umulig å få henne til å sove stort lenger enn det i slengen på dagtid. Rundt ca 6-7 mnd begynte jeg å bli rimelig klar for å få henne til å i det minste sovne på kvelden (hun har sovet greit på kvelden i perioder, men hun våknet alltid hver halvtime-tre kvarter for en liten pupp før hun kunne sove videre, og sånn holdt hun det gående gjerne til ett-to på natta. I andre perioder sov hun 30-45 min etter legging, og var så våken som et egg og holdt det gående i et par-tre timer før vi kunne få henne til å sove igjen), så da kuttet vi all dagsoving etter fem. Leggetid sju-halv åtte. Funket ikke overhode, hun ble styren og fæl på kvelden, men våknet fremdeles etter 45 minutter. Har holdt på den leggetida, samtidig som vi har "skrudd" henne gradvis tidligere og tidligere på morgenen (hun er en lat morrasover), inntil vi nådde ned i tolvtimersnatt. Vil ikke frata henne mer nattesøvn enn det, for hun sover lite nok som det er...

 

Pr nå er hun altså året, står opp mellom sju og halv ni (litt etter andelen styr på kveld og natt). Vi nattavvente for tre uker siden, så nå får hun pupp ved leggetid (ca 19), og deretter ikke før aller tidligst 05.00 om morran. På dagtid sover hun nå en dupp på formiddagen (ca 2,5-3 timer etter at hun stod opp), og en på ettermiddagen (våken ca et par-tre timer i mellom). Hun er helt dautrøtt på kvelden, og har etterhvert begynt å faktisk ta natta når vi legger henne (dvs at hun sover til engang mellom ti og tolv, før hun har en runde diskusjoner med pappa om hvorvidt hun skal fortsette å sove). Men de første to ukene etter avvenning våkna hun etter 30-45 min, og da kunne hun holde det gående med å våkne hvert 5-10 min i flere timer... Duppene på dagtid er helt unntaksvis oppe i en time, men vanligvis ikke mer enn en halvtime. Noen ganger så lite som ti minutter-kvarter Og hun våkner på natta, gjerne når vi akkurat har lagt oss, og holder det da gående med å sovne, våkne, sovne, våkne osv (altså sovner, pappa legger seg, hun våkner når han har lukka øynene, ny runde for å få henne til å sove osv). Skal i natt forsøke å ha på lyset i gangen og døra åpen (senga hennes står rett ved døra, så da blir det nesten leselys hos henne), ettersom vi reagerte i natt på at hun sov som en stein helt til det sekundet pappa'n tok ganglyset, og deretter holdt hun sirkus uten noen forklaring i nesten to timer

 

Men hva gjør vi med den fordømte dagsovinga? Hun er helt opplagt overtrøtt på kveldene, og bruker ofte lang tid på å roe ned- mistenker at de verste "kav-kveldene" rett og slett er uro i kroppen fordi hun er så trøtt. Bading er et sant helvete, for hun blir sint som en ilder (trøtt og deilig) så snart hun ser baljen. Kveldsstellet som før var så kos, blir nå gjerne en kamp med sekundene for å få slutt på den fordømte hylinga, hun vræler som en stukket gris fra det sekundet vi går på badet til kveldsmaten er fortært, ansiktet vasket og det er klart for kveldspupp... Og nei, det nytter ikke å skru fram leggetiden. Da sover hun bare en "dupp" og våkner igjen etter en halvtime-tre kvarter, lys våken og klar for et par timer med fanteri. Sover hun siste dupp tidligere på dagen er resultatet det samme. Sover hun siste dupp senere på dagen, er resultatet det samme - med unntak av mindre hyl og vræl på kvelden. Sover hun bare en dupp, senere på dagen, er resultatet det samme (noe mer vræl på kvelden om mulig), men med hyl og vræl på formiddagen også - og überkort dagdupp (type ti min-kvarter). Og hun er da gjerne umulig å holde våken fram til leggetid, med samme resultat som når vi har forsøkt å kontrollert skru fram leggetiden (altså, hun tar en liten dupp og er klar for et par nye timer med sprell).

 

Hun lar seg ikke lure til å sove lengre på dagen ved å trille, bære, bysse eller andre lure triks- når hun har våknet så er hun definitivt våken som et egg. Ikke sjans i helvete til å få henne til å sove mer/sovne igjen før tidligst et par timer senere. Og det nytter ikke å stoppe henne før hun våkner. Vi har forsøkt opp-ned, og vi har fånyttes forsøkt å få henne til å lære å sovne selv. Hun driver ikke med sånt, opp/ned gav vi rett og slett opp etter et par uker med tre-firehundre ganger opp og ned uten noe som helst resultat (seriøst. På den danske nettsiden stod det vel noe om at noen hadde vært oppe i 75 ganger eller noe, men at det blir bedre neste dag. Det er barnemat. Jeg telte de første hundre og femti, og deretter tok vi bare tiden og regnet ut ca hvor mange hundre det ble... Og nei, det ble ikke bedre- tvert imot). Hun blir bare forbanna over all opp og ned, og eskalerer til det punktet hvor hun ikke slutter å ilskrike før vi har holdt henne LENGE, og deretter begynner igjen i det øyeblikket hun innser at jeg skifter grep for å legge henne igjen. Skrikekurer er uaktuelt, hun bare eskalerer til et punkt hvor hun er så på styr at det selv med kos og trøst tar en halvtime-time å roe henne (samme som opp/ned egentlig, bare enda verre). Hun legger seg ikke ned for å sove i senga før hun sovner stående - og det er ikke tull engang. Ikke engang om jeg ligger i senga sammen med henne Og hovedproblemet med oppvåkninger er rett og slett at hun ruller over på magen, og dermed helt på automatikk og i søvne setter seg opp- og reiser seg. Vi har observert henne reise seg helt opp og ta tak i kanten på senga før hun faktisk våkner og åpner øynene. Og hun har da ikke vett på å legge seg ned igjen og sovne. Så triksene for å få henne i søvn er enten å ligge ved og holde henne fast liggende på siden eller ryggen (og man må holde godt, for hun er helt ram til å vri seg rundt på magen - hvilket alltid fører til at hun setter seg opp, våkner til og reiser seg...), eller rett og slett bysse henne. Da sovner hun som regel rimelig fort, heldigvis.

 

Jeg begynner å innse at tiden snart er moden for å få henne ned i en dupp på dagen, ikke minst fordi hun straks skal starte i barnehage. Kanskje greier de også underverket å få henne til å sove lenger, ikke vet jeg. Men som sagt, vi føler at vi har brukt opp ALLE gode tips og råd. Vi har rett og slett et barn som ikke frivillig vil LIGGE, med mindre hun sover så godt at hun ikke legger merke til det

 

til nå har vi gått på problemet med godt mot og sagt til oss selv at tross alt er vi heldige, for så lenge vi samsov sov hun jo veldig godt mens vi også sov sammen med henne - dessuten slapp noen av oss å stå opp og styre når hun våknet, da fikk hun bare en pupp å gnafse på mens jeg sov videre. Men etter nattavvenninga begynner det å slite litt på med både styr om kveldene og natta og lite dagsoving, vi har i tillegg en 2,5-åring som er helt bananas om nettene og gjerne kommer klokka tre og skråler og styrer, hellig overbevist om at nå er det dagen... Og dagen starter ikke et sekund etter sju, på noe vilkår. Så hvis noen der ute har noen geniale triks vi ikke har prøvd, tar jeg hjerteligst i mot (og nei, vi har ikke tenkt å prøve sånn sovepose som man knyter fast- hun blir krakilsk bare jeg holder lett over hoftene så hun ikke greier å snu seg helt over, så jeg ser for meg et mareritt av hyl og skrik om vi forsøkte å tjore henne fast... Og det får vi greit til uten å bruke penger på det)

[Anonym bruker]

herregud så forferdelig det må være!! føler virkelig, virkelig med dere og synes det er beundringsverdig at dere holder motet oppe og rett og slett overlever! men det må man jo.... bare å bite tenna sammen.

 

her kommer et langt svar! :-)

 

du har vært igjennom de fleste triksene ser det ut som. min sønn har perioder med utrolig dårlig søvn og jeg blir like fortvilet hver gang. men jeg kan fortelle de tingene vi gjør med stor suksess. dvs det kan ta en uke med sterke protester og skriking ved leggetid, men så løsner det altid og er bra i flere mnd før vi kan få et par uker med tull igjen. det er noen av tingene jeg ser du har prøvd tidligere, men jeg skriver det nå likevel, kanskje du ser det i en ny kontekst eller noe som kan gi nye ideer?

 

jeg kan ikke se at du skrev noe om tidspunkter for legging og nøyaktig hvor gammel hun er. er det ett år?

 

min sønn er 15 mnd.

 

tips 1: legg henne tidligere.

før la vi ham kl 19 og det fungerte greit. så begynte han å våkne kl 12 hvor han var trøtt og survete, og kl 3. lys våken og klar for dagen. han sovnet ikke uten at vi satt ved siden av ham og det kunne ta en time! og så sto han opp kl 5 uten unntak.

vår løsning var å legge ham kl 18, da begynte han å sove hele natten igjennom etter ca 1 uke. men det krevde en innsats! jeg bestemte meg for at nok var nok og jeg sto rett og slett opp kl 3 når han våknet. jeg slo av babycallen, åpnet dørene mellom rommene så jeg hørte ham, lagde meg frokost og så på tv uten lyd.

jeg bestemte meg for at han under ingen omstendigheter kom ut av rommet etter leggetid, og jeg tok ham kun opp av sengen når han ble helt krakilsk. det funker! jeg gikk inn med jevne mellomrom så han var trygg på at jeg var der men han kom altså ikke opp.

 

tips 2: kun en dupp på dagen i ca 11 tiden.

hun er stor nok til kun å ha en dupp. når hun begynner i bhg kommer hun til å bli mere sliten og det kommer nok til å hjelpe litt på lurens lengde.

 

tips 3: vær veldig konsekvent på dagens og kveldens rytme.

du kan evt ringe bhg og høre hvordan deres dagsrytme er og så gjør du det samme hjemme. da vet hun etterhvert hva som kommer til enhver tid. og selvom kun kommer til å protestere vil hun gi seg fortere fordi det er det samme hver dag.

 

tips 4. dropp badet.

hvorfor er det så viktig å bade når hun blir helt krakilsk av det? evt ta en dusj på dagtid et par ganger i uken.

 

det virker som om dere (og jeg forstår dere godt!!!) er blitt litt desperate og dermed hopper litt frem og tilbake med teknikker nå. datteren din har nok forstått at hun har makten og at hun får all deres oppmerksomhet. hun høres dønn frustrert ut! i og med at treåringen ikke er god til å sove heller, kan det være at dere har bruk for noe nytt? noen nye teknikker?

 

lykke lykke til.

[Gjest]

Takk for langt svar og mange råd. Det er nok et faktum at vi har nådd det punktet hvor vi ikke prøver lenge nok, ja - du har nok mye rett der. Og hun er nok frustrert så det holder over at det ikke funker.

 

Hun var ett år i slutten av juni, så det er nokså presis ja. Og leggetid er ca 19, men vi forsøker å trekke den nærmere 18.30. Men som jeg skrev i hovedinnlegget, har vi forsøkt forjeves å framjustere leggetiden flere ganger uten å lykkes.

 

I kveld la vi henne - foreløpig med stort hell - halv sju. Jeg sitter og venter på at hun skal våkne hvert øyeblikk, men hun var dyktig sliten og det KAN hende det lykkes å få henne til å sove noen timer i alle fall. Drømmen hadde vært å greie å "skru" henne framover så hun sovner tidligere, for det er ingen tvil om at hun sovner for sent i forhold til søvnbehovet. Men hun er fryktelig vanskelig å justere den veien, det skal ikke mange minuttene regulering til før hun plutselig slår seg på at "neinei, dette er bare siste duppen min" og er lys våken og blid og fornøyd etter tre kvarter.

 

Og det å ha lyset på i natt ser ut til å ha løst det verste styret når vi legger oss, i natt hadde hun bare en liten timinutter sammen med pappa'n før hun sov videre til halv sju. Herlig, første natt på lenge hvor vi faktisk fikk oss noen timer sammenhengende begge to.

 

Og jeg har nok også innsett at selv om det medfører hyl og forbannelse- så er det nok på tide å kutte dupp nr to og heller se om jeg på magisk vis da får henne til å sove lengre på den gjenværende duppen. Vi har så smått startet med å justere dupp nr to tidligere, legger henne ned ved første gjesp og gjør ingen forsøk på å få henne til å sove lenger når hun våkner igjen. Jeg har også forsøkt å trekke dupp nr én tidligere og tidligere, for å få nr to enda nærmere tolv. Ser for meg at det går langt mer smertefritt dersom det er dupp nr én som faller bort, og ikke nr to... Da blir det ikke plutselig mange flere timer fra dupp til leggetid, så kanskje vi slipper at hun sovner av seg selv en time før leggetid og dermed ødelegger hele kvelden.

 

Hva gjelder toåringen, så er ikke det samme problem. Hun flyttet til oss i mars, og har levd under nokså stusselige kår hos sin mor. Det eneste vi vet om leggerutinene er at da hun var 17-18 måneder påstod mora hennes at helsesøster anbefalte å la henne styre døgnrytmen selv, så hos mora mistenkes det at hun har gått og lagt seg selv når hun var trøtt, enten i senga til mora eller hentet seg puter og lagt seg på gulvet (hun gjorde nemlig det når hun ble trøtt under samvær). Så det er rimelig å anta at den jenta aldri har hatt noen fast leggetid, leggerutiner, egen seng, eller for den del har fått nok søvn i løpet av natta. Så vi er imponert over at det har gått så bra som det går (hun har heller ikke språk, så det faller noe vanskelig å forklare henne livets realiteter når hun står opp klokka tre og kommer med dukkevogna ), og klager overhode ikke på situasjonen. Men med en såpass krevende ettåring er det klart at vi merker det når storesøster står opp et kvarter etter at lillesøster ENDELIG har sovna...

 

Og det med badet- nei, det er ikke så viktig forsåvidt, men enkelte dager må hun jo vaskes skikkelig. Hun gulper fremdeles noe, og det søles jo med mat og god stemning. Vask med klut blir liksom ikke helt det samme, spesielt ikke siden hun da også er som en orm på stellebordet. Og dusj er helt bortkasta, hun er hysterisk redd for vann i bevegelse Og hun elsker egentlig å bade, bare ikke når hun er overtrøtt.

 

Føler egentlig ikke selv at vi har det så ille, men det er klart at man tenker litt når folk er på besøk her etter leggetid, og etter noen timer bare sitter og gaper og lurer på hvordan vi lever over... Haha. Men vi gjør jo det, på magisk vis. Pappa'n lurte litt i kveld på om han skulle begynne å gå på vekkelsesmøter for å se om det hjelper - for han sovner gjerne stående når vi begynner å nærme oss leggetid for ungene. Men alt i alt så går det faktisk bra. Vi har fine dager og er flinke til å fokusere på at dette er en krevende periode som heldigvis ikke varer evig