Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har ei lita ei på 1 måned, og merker jeg virkelig savner tid for meg selv... Kunne gå på shopping, eller sitte i fred og ro med et glass vin og et blad... Mannen dro ut for å møte kompiser i dag, og merker jeg ble ganske irritert - synes han kunne vært hjemme og avlastet meg litt. Har ikke vært så mye som på butikken alene etter at vesla ble født, mens han går på trening, på jobb (selvsagt) og møter kamerater som vanlig... I går når han kom hjem fra jobb var han så sliten at han sovnet på sofaen, til tross for at han alltid sover hele natta, mens jeg derimot bare hadde sovet rundt 4 timer - jeg skjønner liksom ikke hva han kan bli sliten av... Han er ellers flink til å ta henne, men føler ikke jeg får den store avlastning likevel, ettersom at vi uansett befinner oss i samme rom - hjelper meg lite om han sitter ved siden av meg i sofaen med henne... Vel, er litt trøtt og sliten nå, og ser vel litt svart på det akkurat nå - men, bare lurer, hvordan er det hos dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Heisann!

Forstår godt hva du mener når du sier du savner litt tid for deg selv! Det gjorde jeg også den første tiden (og gjør det forsatt innimellom altså!). Nå ha poden blitt 7 mnd, og jeg føler jeg har "fått tilbake litt av meg selv":) Mannen min er nok ganske lik din; han er flink til å ta mini når han er der, men vil gjerne at jeg skal være der (og feks ta kveldsstellet sammen med han). Har prøvd å forklare at jeg da likegodt kan ta det selv! Men jeg tror rett og slett han har vært litt usikker, tror han synes han var veldig liten. For nå går det bedre, og han kan ta ting aleine:) I tillegg jobber mannen ganske mye, så jeg er praktisk talt alenemor i uka - jeg skjønner jo at han er sliten i helga, etter å ha jobba så mye - heldigvis begynner det å synke inn at det ikke bare er latmannsliv å være hjemme med en liten en heller!

 

Men tilbake til å save litt tid for seg selv; vi har fantastiske besteforeldre som gjerne tar seg av mini, og jeg passer på å gjøre ting for meg selv når jeg får det til (har feks begynt å trene igjen!). Merker at disse timene alene (ute av huset!) gjør meg godt! Ei venninne jeg diskuterte dette med sa at når man begynner å jobbe igjen, så får man så mye tid for seg selv, at man begynner å saven hvordan man hadde det!

 

Tror det går seg til jeg;) Krev litt tid for deg selv (om det er å dra på butikken aleine, eller å låse seg inn på badet!), og lykke til!

Skrevet

Godt å høre det ikke bare er sånn hos oss :-) Tror mannen min gleder seg veldig til hun blir større og han kan gjøre ting sammen med henne (han har store planer om både svømming, tennis og diverse annet sammen med henne...) - han synes nok hun er liten nå ja, og vil helst at jeg også skal være der når han har henne... Så ja - da blir det litt sånn at man like godt kunne gjort det selv.

 

Moren min ringte meg forresten nettopp og sa hun kom på besøk på mandag, slik at jeg kunne få ta meg en tur ut - snakk om å være tankeleser :-) Gleder meg til det nå!

 

Skal også komme meg i gang med treningen igjen om ikke alt for lenge - en time eller to for seg selv en gang i uka eller to hadde vært herlig!

Skrevet

Så fint at mamma`n din kommer en tur! Mamma`er er veldig gode å ha iblandt!

 

Mannen min gleder seg også veldig til poden blir større! Han fabler om det ene og det andre, så om mini får andre interesser enn pappa tror jeg det er en som blir skuffa:) I dag er de på en liten utflukt bare de to! Så nå koser jeg meg heeelt aleine hjemme!

 

Nyt dagen på mandag;)

Skrevet

Her i huset har vi delt ansvaret 50-50, så godt det lar seg gjøre selvsagt...Mine "fristunder" er når flisa sover på dagtid- da prøver jeg å kose meg med en bok, dib eller lign. Jeg drar også på trening en eller to ettermiddager i uka (ikke nå i ferien, men til hverdags).

 

Men det store problemet her i heimen, er kveldene....Siden fødselen (for snart 9 mnd siden) har vi bare hatt EN kveld for oss selv uten baby. Dette fordi vi har slitt MYE med flisas nattesøvn og døgnrytme...Og vi gjør det fremdeles forsåvidt- selv om det er mye bedre nå enn før. Nå legger hun seg kl 19.30- men har ofte mange småoppvåkninger iløpet av kvelden.

 

Og når det gjelder søvn er det visst BARE MAMMA som er godt nok for tida- sånn var det ikke før, og DET merker jeg at tar på skikkelig!! Hun hyler de verste angst-hylene hvis f.eks pappan eller bestemor skal prøve å få henne til å sovne igjen- så jeg blir effektivt lenket til hjemmet hver eneste kveld....Utrolig kjipt egentlig- det hadde jo vært SÅÅ koselig med en liten kinotur eller middag med min kjære en kveld...Men men, det er vel bare sånn det må være en stund framover- jeg trøster meg med at det nok snart blir bedre!!

Skrevet

Har det sånn er også.. gutten er 6 mnd..

Og det er mamma som er greia her når det skal legges osv. Så tiden jeg får alene er når han sover litt på dagen og da skal jeg jo ha gjort litt her hjemme også men det er ikke alltid jeg orker det for med to måltider om natten blir man sliten og han våkner ved 6 tiden om morran.. og legger seg ved 20 tiden og etter det er det og vaske flasker og gjøre det klart for neste dag.. og få vasket litt klær og ryddet.

Så det går i 100.. så en natt søvn hadde ikke gjort noe snart merker jeg!!!

 

kleem

Skrevet

Tror det er helt normalt å føle det sånn i begynnelsen. Også er det noe med disse pappaene, da. De er mye mer usikre enn oss mammaer, sånn er bare naturen tror jeg. Vår gutt er 4 mnd, og egentlig føler jeg at ting går seg mer og mer til nå. Jeg ELSKER å være hjemme med han. Kan egentlig ikke tenke meg å dra tilbake på jobb...EVER... hvem vet, kanskje det bare er noe jeg føler akkurat nå.

 

Noen ganger må en bare overlate til pappaen, si "jeg går ut en tur, trenger litt luft" eller "jeg MÅ ha en jentetur på cafe snart". Det skjønner nok de fleste. ALLE trenger tid for seg selv iblant.

Skrevet

Her har pappaen tatt kveldsstellet fra dag en. Og det er fortatt han som som regel legger. Det hender selvfølgelig at jeg gjør det, og det går glimrende det også. Har fra starten av vært ute og handlet, gått tur, trent og besøkt venninner, uten baby. Ikke hver kveld selvfølgelig. Men jeg merket tidlig at jeg trengte det.

 

Det har ikke vært noe spørsmål om mannen min skal gjøre ditt og datt, det har vært en selvfølge. De to har vært såpass mye sammen, at jeg føler vi er så og si likestilte. Han kommer hjem fra jobb så tidlig som mulig, og de tre timene før tjukken skal legge seg, er deres tid. I helgene og feriene tar vi like mye ansvar, pappaen kanskje litt mer enn meg.

 

Jeg fikk avlastning de nettene og morgenene hvor det var mulig, mens sønnen vår fortsatt herjet på nattestid.

 

Jeg var også usikker i starten, sikkert like mye som pappaen. Men jeg har aldri holdt ham borte fra "oppgavene". Han har fått skiftet, matet, badet og kledd som han ville, stort sett. Og på den måten fått økt selvtillitt i sin rolle som pappa.

 

Dette snakket vi nøye om før vi fikk barn; et prosjekt som vi begge er med på og ansvarlig for. Jeg kunne nok ikke fått barn med en mann som ikke gikk like mye opp i det som meg. Han syns selvfølgelig også at det er slitsomt til tider, men det syns jaggu jeg også. Og faktisk tror jeg ikke forholdt vårt har vært bedre.

Skrevet

Sukk, godt å høre noen andre synes det hadde vært godt med mer egen tid.

Jeg skrev et liknende innlegg for et par måneder siden og ble lei meg av tilbakemeldingene... folk syntes at jeg skulle innse hvor mye jobb det var med barn og at det å gå på do alene kunne jeg glemme de nærmeste årene. Er alenemor og skulle ønske jeg fikk gjort litt mer voksenting som jeg liker. Når hun sover må jeg også sove for jeg sover lite på natta med all mating og sinna liten jente som ikke klarer å snu seg tilbake til ryggen selv.

Kjedelig når kvelden må brukes til å gjøre unna husarbeid synes jeg :)

Menmen, det har blitt bedre ved at hun har blitt større og leker litt mer for seg selv nå som hun liker å ligge på magen og leke.

 

Det er dagene som er slitsomme så det hadde ikke hjulpet å ha en kar som kom hjem fra jobb klokka fem. Tiden fra fem til leggetid er bare kos med drømmehage, kveldsgrøt, bad og natta :)

Skrevet

Her har jeg ingen alenetid, og regner vel heller ikke å få så mye av det med det første. Når guttene sover på dagtid (ikke alltid det klaffer slik at de sover samtidig) så løper jeg overalt for å vaske klær, legge sammen klær, rydde, lage mat osv osv. Enkelte ganger bevilger jeg meg selv noen minutter foran pc'en, slik som idag. Gidder rett og slett ikke mer husarbeid nå :) Er dødssliten etter å ha en baby som ikke sover godt på natta. Våken hvert 30-60 min.

Savner å kunne gå utfor husets fire vegger, se litt på tv på kveldene, gjøre håndarbeid, scrapbooking, være bare Silje og ikke mamma. Men, nå er det slik det er just nå, så får broderingen vente til senere i livet =)

Skrevet

Jenta di er bare 1 mnd enda da, og er ganske avhengig av deg enda? (hvis du ammer). Det går seg til etterthvert når barnet begynner å legge seg tidligere, da er kvelden HELLIG!! :D men nei, jeg har ikke mye alene tid med meg selv, har en på 17 mnd og en på 2 mnd.. sosialt liv? nehhh... vært lite med det de siste årene.. har i tilegg en mann som jobber på båt og reiser en god del, men han er flink å hjelpe når han er hjemme! Men jeg sitter jo tross alt flere uker i strekk aleine med begge to, uten særlig avlastning fra famile... Men jeg kan ikke klage, det er tøft og være mor og en må gi slipp på en del, men det visste jeg da før jeg valgte å få barn :) Men savner det selvfølgelig.... men sånn er det bare nå!

Skrevet

her er det nesten 50-50.

jeg er jo mye sammen med snuppa alene på dagtid, for han er jo på jobb, men jeg jobber litt, å da har jo han henne, å i helgene er det somoftest han som står opp med henne,så jeg får sove litt lenger( selv om det ikke er lenge da, siden ho våkne i 9 tida i helga å da er eg jo utkvilt) han er litt ute alene med kompisser, men viss jeg skal ut av huset så har eg somoftest snuppa med meg, sjelden eg er ute med venner uten jenta mi egentli. men min mann er flink å trø til, han er redd for at ho ska bli "mamma dalt" hehe=) har 2 dager på trening i uka(ikke nå i ferien da)=p

men koser meg sammen med snuppa å sier fra viss eg trenger litt tid alene=)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...