Prøver

[nicki82]

Hei, allesammen:)

 

Skulle aldri ha trodd at jeg skulle ha medlemskap på den siden her. Søsteren min var helt besatt av denne siden her når hun var gravid med min lille niese. Nå ser jeg verdien av å kunne snakke med mennesker i samme situsasjon.

 

Jeg har nå bestemt meg (og pushet til bestemmelsen av min sambo) å skape oss et lite familiemedlem. Dette var nok ikke en av de "jeg er så klar for dette" tilfelle, men mer av de "hvorfor ikke" tilfellene.

Dessuten så har vi det så godt sammen at å dele vår glede med en liten en, høres ut som en bra deal.

 

Jeg har gått på p-pillen i 7 år og sluttet med de i April. Er i min tredje syklus nå, og har ikke aning når min neste mens kommer. Siden det ikke ble fullklaff rett etter pille slutt, har jeg raidet nettet rundt for å forstå meg litt bedre på meg selv.

 

Har nå investert i Folat, eggløsningstesater, graviditetstester og i måneden her har jeg begynt å tempe+sjekke sekret+livmorstapp.

Jeg vet at mange fraråder å ha for mye fokus på dette, men siden jeg ikke kan påvirke flaksen, kan jeg i det minste legge til rette for riktig timing.

 

Innlegget er vel litt langt, men konklusjon er at jeg fra å være positivt innstillt til en liten en, har gått over til å bli bittelitt frustrert.

Tenker mye på det og tenker på at jeg legger for mye press på samboen. Jeg er veldig åpen om tankene mine, og prøver å begrense å snakke åpent, siden det er nok med at en av oss er frustrert.

 

Bakgrunnen for dette er nok den at jeg liker å ha å ha litt kontroll på planene mine, men jeg føler nå at prøvingen tar styringen. Er bundet til "feil jobb" i "feil by", og jobbreisen mot slutten av denne syklusen gjør ikke dette så mye lettere for meg

(+ folk ser rart på meg når jeg skjuler at jeg ikke drikker.)

 

 

Er det noen andre som har det slik?

 

 

[sweet<3]

kjenner meg igjen i mye av du forteller!!har gått fra og være ganske stabil?!..:)til og bli litt ustabil under denne evinnelige prøvingen...j haater prøving.kunne ikke bare noen fortalt at joda,dere vil få barn..eller nei,dette fuker ikke...lever i håpet hver mnd:)

skjønner du er utålmodig,d var j å de første pp..men nå begynner d bli en vane..har vært prøvere i 10mnd strax..tia flyr d:)du har gått lenge på pilla,så d kan ta noen laaange eller korte mnd før alt har stabilisert seg..j ville ikke stresset såå mye enda,men la sommeren gå sin gang m masse kos og sex og nyyyte hverandre:)så får du heller ta grep etterhvert.....vet d er lettere sakt en gjort:)

 

ang mennene i våre liv,så sliter j m at j hører min egen klaging,hehe..og mannen min som er eeevig optimist blir relativt lei:)enda han er verdens beste mann på alle områder<3men så er vi jenter og gutter foskjellige å..har lovt at j skal lufte meg litt her,og komme til han m resten:)

 

forresten,j har en datter på 5 fra før av..m en annen mann!!

håper du fikk et lite innblikk i min situasjon,og at du ikke er alene om tankene dine:)

masse lykke til..og god sommer & ferie tid..-klemmer-

[nicki82]

Tusen takk for den fine tilbakemeldingen. Det er godt å bli forstått:)

Ang.sommerkosen, ser det heller litt dårlig siden vi er borte fra hverandre på de "riktige dagene" i både måneden her og neste. Hadde nesten lyst å hive eggløsningstesten min i veggen igår da jeg oppdaget det..

Har også skaffet meg en gutt av det fornuftige slaget....det gjør meg ekstra frustrert..Jeg vet da selv å gi råd til folk!! Man kan ikke overlate alt til tilfeldighet heller..da er det like greit å spille i lotto:)

 

Synes dessuten det er vanskelig å lokke han til sengen, siden han kjenner til mine motiver. Jeg mener..det er vel ikke direkte tennende med "kom hit og befrukt meg" fremfor "kom hit og ta meg".

 

Det er nok mer press på oss jenter når det kommer til denne skapelses prosessen.

 

Ps. 10 måneder hørtes lenge ut..Har dere tenkt å undersøke det litt nærmere eller er man nødt til å forholde seg til et års grensen?

 

[flise78]

Hei!! Tror ikke du trenger å vente i 10 mnd. Vi er nå inne på 7 pp og jeg vet at mensen er i anmarsj, kjenner det på meg og hadde negativ g-test i dag 2 dager før ikm. Snakket litt med legen min for et par uker siden og hun sa til meg at vi skulle bruke sommeren på å kose oss og så skulle vi ta kontakt med henne i august om ingenting har skjedd. Alt ser ut til å være normalt med oss begge, men det slår liksom ikke til. Har en positiv mann, sjekker med temp, bruker eggløsningstester men det vil ikke bli noe baby. Jeg går i fra å være optimist til å være nedfor og relativt irritabel. Sier til meg selv at jeg ikke må stresse, men det er lettere sagt en gjort....prøver å tenke at jeg skal unngå temping og tester ved neste syklus men vet med meg selv at jeg kommer til å bestille nye el- tester nå i helgen. Roer meg litt ned med at legen tar meg på alvor og at vi skal sjekkes ut på høsten. Har langfri i 5 uker i oktober og reiser bort begge to da så kanskje jobb og annet stress kan gjøre at disse små spermiene når et godt egg:-)

Ville bare dele litt synspunkter med dere som virker å ha det litt som meg:-)

[monca*84*j12]

Hei hei.. Velkommen hit inn til oss..

 

Ja disse sidene, disse sidene.. For min del er disse sidene en god hjelp til og forstå ting, samt komme i kontakt med andre i samme situasjon. MEN la meg si deg, vi som er her inne er bare beleste personer, svært få av oss sitter på faktisk reel fagkunnskap. En del av oss er også såkalte "slitere" der i blant meg selv. Men det er viktig og tenke at -"det gjelder IKKE meg".. For om man begynner og bekymre seg så kan man ende opp med en seloppfyllende profeti! Mitt råd er og prøøve og tenke positivt så mye du klarer. Det blir din tur også, uansett hvor lang tid det tar. Og lytte til magefølsen din. Jeg prøver og ta ting jeg leser litt med en klype salt og ikke henge meg opp i ting. Jeg har foreksempel ikke et helt appotek med naturmedisinger som vist nok skal være bra... hehe Om du skjønner hva jeg mener..

 

Min historie er at jeg startet prøving i jan 08, ca 19mnd siden. Sliter med ustabile sykluser og har sikkert ikke eggløsning. Men er til utredning, så håper jeg får den dytten jeg trenger løpet av høsten. Jeg er evig opptimist og tenker desto større glede når lille spire fester seg! Ellers kan jeg si at jeg også tempet tidligere, men gyn sa at det er så unøyaktig info og ikke kan stoles på.. Så har kuttet det ut..

 

Ble litt langt dette også.. hehe

Lykke til og måtte oppholdet ditt bli kortvarig...

klem

[Onemore-thefinalcountdown]

Hei, Nicki.

Tror du har begynt i feile enden her. Fra å være hvorfor ikke til å styre med tester og greier. Du stresser bare deg selv og det kan føre til at kroppen ikke blir mottagelig for befruktning. Du kan få mye hjelp her inne men man blir veldig giret også. Merket det selv at man ble veldig fort revet med. Du har jo nettopp begynt a prøve og hvis du allerede nå er stresset kan det ta veldig lang tid. Mitt råd er : Ikke stress!!

Uansett skal du ha lykke til. ;o)

[nicki82]

Takk for innlegget, Onemore. Det er nok sant at overgangen i tankeprosessen har vært veldig bratt. Jeg er nok litt kontrollfriken i meg som tar overhånd her. Men hele situasjonen rundt og faktisk ikke bare denne prøveprosessen har påvirket meg i denne retningen.

Jeg får ikke kontinuerlig tilgang til sex pga. jobbreiser ol. Derfor føler jeg at jg må tilrettelegge den tiden jeg har "krav" på sex, hvis dere skjønner hva jeg mener..

 

Det skal nok sies at jg som person ikke liker stress, men av og til så knyter det seg litt i magen av hvor lite jeg kan påvirke min hverdag..heller ikke det er kun pga. prøvingen.

 

Tror nok at stress er et ganske så vanlig fenomen i disse dager uansett..det blir som å puste, nærmest talt..

Man må stresse til jobb, fordi man har våknet opp litt sent..Man stresser fordi det er deadline man prøver å rekke..osv..

Jeg har litt vanskelig med å se for meg livet uten stress.

 

Har dere noen synspunkter på dette??

 

[nicki82]

Hei, Flise78:)

Synes du har en fornuftig tilnærming til det hele. Viktig å ha en god dose optimisme i nedoverbakker.

Håper du holder oss oppdatert på hvordan det gikk i ferien din.

Kos dere masse!!

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Jeg kjenner meg SÅ godt igjen i det du skriver! Før første svangerskap så var jeg som deg: Raidet nettet foir å finne ut hva som skulle til, og ble bare lei meg. Tenkte bare si at det som fungerte for meg/oss var å gå til innkjøp av et digitalt tempmål. Men det må ha TO desimaler. Tok tempen hver morgen til fast tid (før jeg sto opp... og ja, jeg satte på vekkerklokka i helgene!) Men da fant jeg eggløsningen min mye lettere enn ved eggløsningstestene. De kunne faktisk være negative hos meg, selv om tempen viste EL. Og jeg kunne se av temperaturen min at jeg var gravid lenge før jeg kunne teste, fordi tempen var noe høyere enn vanlig. (Gikk ikke ned igjen etter EL.) Håper det klaffer for deg. Hos meg tok det 1/2 år før det satt en liten spire. Sluttet i april med p-pillen og ble gravid i oktober.... Nå har jeg et lite bøllefrø på snart ett år, og ønsker meg ett til! Krysser fingre for dere!

[nicki82]

Ååå..du gjor meg så glad med innlegget ditt!

 

En ting er å stresse, en annen ting er å finne litt mer om hva f..som foregår inni en selv.

Jeg mener...man har jo levd med seg selv i så mange år, og det er nærmest talt nå jg finner ut hvorfor jg har mens..hehe

Jeg er superhappy med kroppen min..er skjeldent syk og resten av slekta mi blir gravid bare de tenker på det. Og nå som jg vil at kroppen skal produsere baby, går det ikke..man må nesten undre.

 

Jeg har tempet med en desimals temp.måler. Samboeren min er gira på det og siden jeg er slapp om morgen, er jeg super lykkelig å ha en velvillig hjelper.

Det skal nok sies at temp.måleren er veldig ivrig og..den har målt ferdig nesten idet den kommer i kontakt med kroppen. Er det normalt å ha kroppstemperatur på 35,8 forresten?

Uansett..må vel bruke vår andre..men det er litt surt siden vi har brukt en desimal-måleren i ti dager nå...

 

Fast tid-er det på minuttet/timen?

Men slik jeg forsto det, er temperaturen mer en indikator på el.slutt, har jeg forstått det rett eller??

 

[nicki82]

Og en ting til..det er noe med at noen anbefaler å tempe under tunga og...

Er det bare for å dobbeltsjekke eller??

[nicki82]

Hei, monca-ting*tar*tid!

Veldig godt poeng å kunne distansere seg litt fra frustrasjonen som så mange har på disse sidene. Selv om man søker trøst så må man ha tro på at ting ordner seg..det største nederlaget er vel å gi opp selv.

Samboeren min har faktisk frarådet meg å søke så mye på nett..han mener at det er bare å skremme seg selv.

Men jeg mener at hvis man har lyst å miste livsgnist er det ofte nok å se på nyhetene, men det er viktig å holde seg litt oppdatert:)

Leser mye av den optimistiske holdningen jg også har, i innlegget ditt.

Har nok ikke så mye å klage over med mine 3 pp, men godt å ha mulighet til å gjøre det og:)

Håper det ordner seg for dere

*krysser fingre for dere*

Klem

 

[flise78]

Ang stress jenter, vil bare si at jeg har hatt den beste sexen på lang tid i kveld. Venter mens, ingen planer om å lage baby bare ren skjære nytelse på soverommet....for en fornøyelse å ikke måtte "kjøre " på i sengen for å lage baby...håper den gangen jeg blir gravid blir ved en slik fin affære som både jeg og mannen min hadde i kveld....smiler:-)

Sååå kos dere jenter, helst uten stress:-)

[nicki82]

God budskap, flise 78!

Viktig å ha et godt og krydret sexliv:D

[flise78]

Og i dag kom mensen...men tar det med godt mot.....er faktisk mindre stresset en på lenge....det er en herlig følelse...sprer den videre til dere jenter:-) Vi har mye godt i vente:-)