Sliter med bekkenløsning fra forrige fødsel, gravid på ny. Flere?? :)

[Lovefly]

Hei!

 

Jeg sitter her med en blanding av fryd og redsel. Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid med nr to. ca 8-9 uker!

 

Jeg sliter fortsatt med bekkenløsning fra forrige svangerskap for over to år siden. Jeg fungerer ikke i hundre prosent jobb, og har mye smerter.

 

Er det flere her med bekkenløsning som er gravid med nr to, hvordan gjør dere det med evt smertestillende, hjelp i huset, økonomi??

 

Babyen er hjertlig velkommen, men det er en litt skummel og usikker hverdagen som kommer til å møte meg! Kjenner allerede at bekkenløsning er på tur opp.

 

Håper det er flere av "oss" her:)

[LRMG2]

Jepp! Og det er et utrolig dårlig utgangspunkt for en ny graviditet. Du bør ta høyde for at du blir fortere dårlig og også dårligere denne gangen. Sørg for å holde deg innenfor smertegrensen, og for å komme i gang med kompetent behandling, trening, basseng, opplæring i ergonomi osv. så tidlig som mulig. Tenk også på at tiden etter fødselen vil være kjip. Tenk langsiktig!

 

Er i uke 26 nå og smertene kommer og går, fra helt levelig, til uutholdelig vondt. Etterhvert lærer man seg mer hva som fungerer og ikke. Synes særlig det er vanskelig i forhold til gutten vår på 2 år, som jo krever sitt. Man vil så gjerne, og så får man så mye mer belastning og så mye mindre tid til hvile.

[Lovefly]

Det er akkurat de problemstillingene som du nevner der som jeg frykter vil skje. Men det er "godt" å høre at det finnes flere som har det likedan. Selv går jeg til fysio og manuell terapi ukentlig, dette har jeg gjort siden sv.skap med nr 1 ( 07).

 

Nå blir det en runde med Nav og økonomiske rettigheter. da jeg er under attføring grunnet bekkenløsning nå.

 

Hvordan gjør du det med smertestillende? det er vell ikke gunstig under svangerskap. Jeg tar sterke tabletter når jeg er på mitt værste, gjerne under eggløsning og mens.

 

Jeg vurderer også å slke om hjelp til hjemmet ut i sv.skapet og i barselperioden!

 

hvor i landet bor du? selv bor jeg i Tr.heim!

 

Jeg synes du gjør en bra jobb, med tanke på en liten toåring i huset.

 

 

[Anonym bruker]

Gratulerer med en ny huleboer!!

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg slet veldig med bekkenløsning i første svangerskap og tiden etter fødsel var like ille og ble brukt til opptrening igjen.

 

Jeg ble nok også skrekkslagen da jeg oppdaget at jeg var gravid igjen, 1,5 år etter avsluttet forrige svangerskap. Men som ei venninne sa; kanskje like greit det kom litt brått for ellers hadde du vel ikke turt å bli gravid igjen. Jeg husker jeg gråt mye i første trimester for jeg grudde meg til smertene. Nå er jeg i uke 28 og bare gleder meg!! Så jeg vil tro at gleden vil etterhvert overta hos deg også etterhvert som du kjenner deilige spark igjen!!

 

Dette svangerskapet er mere stabilt med tanke på smerter enn forrige gang og jeg tror det skyldes dette:

 

*jeg startet med bassengtrening og hos fysio med en gang jeg kjente smertene i uke 7! Altså: det er viktig med tidlig forebygging

*jeg startet også med fotsone og akupunktur i uke 11 for å forebygge enda mer.

*jeg startet med gradert sykemelding med en gang jeg merket smerter (uke 8) med tanke på å holde ut lengre var det bedre trappe ned litt tidligere.

*jeg er mye flinkere til å be om hjelp av de i rundt meg

*jeg har fått parekringsbevis for forflytningshemmede. Hent skjema på kommunen og lever legeerklæringsskjema til legen din! (det er mye lettere å få enn jeg ante og det sparer meg for mye når jeg f.eks er på butikken med tunge bæreposer)

*I tillegg har jeg tatt mange øvelser her hjemme og vært mye flinkere til å ta det med ro.

 

Selv om vi har en to åring i hus har jeg måtte senke kravene ift husarbeid og alt annet som kreves av meg. Vi har også skaffet oss vaskehjelp.

 

Det er klart at fotsone, akupunktur og vaskehjelp er en stor utgift men det har vi prioritert nå.

 

Jeg vet ikke om dette var til hjelp men jeg håper du kan glede deg over svangerskapet etterhvert og at du tar hensyn og setter deg ned før det gjør vondt! Det hjelper MYE!!

 

Masse lykke til!!

[LRMG2]

Vil bare signere anonym her! Selv om det kan være flaut og vanskelig å få sykemelding, attøfring, søke om diverse hjelpemider osv, så må du tenke langsiktig. Det er ikke en tilstand der man kan bite tennene sammen til fødselen er over, for i ditt tilfelle vet du at det ikke VIPS! vil gå over etter fødselen.

 

Tenk også på fødestillinger når det nærmer seg. Jeg har søkt om overgang til ABC slik at jeg kan føde i vann. Sist gang ble jeg liggende på rygg med beina i bøyler og trykke i over en time, og jeg tror det var da problemet virkelig satt seg.

 

Uansett, du får det mye bedre med deg selv om du vet at du har gjort alt i din makt for å bli minst mulig dårlig.

[Lovefly]

Takk for masse gode tips:)

 

Jeg holder på å innstille meg til å ikke ha for høye krav til meg selv. Har enda ikke godtatt min tilværelse og de faktiske plagene. Men fysio, manuell, basseng og akupunktur er ting som jeg har god kjennskap til og som jeg skal fokusere mere på i tiden framover.

Jeg har også pga bekkenløsning blitt lovt keisersnitt da forrige fødsel måtte forløses med keisersnitt.

 

Handikap parkering ska jeg forhøre meg med legen min om!!

 

Dette skal gå bra!!!

 

 

 

 

[lavendelblomst]

Jeg sliter også med bekkenløsning i fra det første svangerskapet og nå er sønnen min over 3 år.

Jeg har vært heldig og fått fysioterapaut dette svangerskapet.

Men jeg vil anbefale akupunktur, det hjelper meg ihvertfall.

 

Jeg må nok selv vaske huset osv..

[Fredricke]

Hiver meg på denne og takker for flere gode tips. Jeg var veldig dårlig i forrige svangerskap, derfor bestemte vi oss for å vente med å bli gravid igjen selv om vi egentlig ville ha barn tett. Vel, er gravid igjen nå og det blir akkurat 18 mnd mellom barna. Får vel kalle det sjebnen. hehe.

Har lurt veldig på hvordan vi skal klare dette, godt å høre andres tanker i samme situasjon. =)

[Lovefly]

Jeg synes også det er godt med masse tilbakemeldinger fra flere i samme situasjon. Jeg har også fått høre av nære venner at de ikke har helt trur på at jeg snakker sant, og hvor vondt det kan være. Trenger ikke å være så enkel hverdagen bestandig.

 

Hvis noen av dere har interesse av å dele erfaringer og gode tips må dere gjerne sende meg en mail på. Jeg vil gjerne høre hvordan dere har det i hverdagen deres:)

 

[email protected]

 

Kommer forresten fra trondheim