Anonym bruker Skrevet 9. juli 2009 #1 Skrevet 9. juli 2009 Går fra barnefar med store rusproblemer. Har et barn på 1,5. Har prøvd å hjelpe far så godt jeg kan og har backet han opp gjennom noen år. Men nå har han fått nok sjanser! Er lettet over å ha tatt valget, men så er det vondt samtidig også. Enda han har behandlet meg som en dritt gjennom flere år, og utsatt både meg og barnet mitt for farlige situasjoner, løyet, stjålet etc. så synes jeg fortsatt synd på han. Tenker på alt det god han har i seg, og får så vondt av å tenke på at livet hans raser enda mer sammen. Har ikke dårlig samvittighet, men sliter allikevel. Sliter også med tanker på hvordan dette skal bli fremover for barnet vårt. Selv om han har en ressurssterk og stabil mamma, så vil det kanskje påvirke han å ha en slik far. Vet jo ikke hvordan det går med far fremover. Om han klarer seg eller ikke. Er livredd for at jeg skal gå gjennom det samme helvetet med barnet mitt om noen år...
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2009 #2 Skrevet 9. juli 2009 Heisann! Bra du har tatt et valg-man blir selvfølgelig like glad i en rusmisbruker som andre... Det er alltid håp om at han kan skjerpe seg;faktisk.Men det får han klare uten deg ved sin side.. Jeg ser det slik at det er bedre for barnet å ha en far enn ingen overhodet... Faren til sønnen min er heller ikke akkurat et prakteksemplar;men dog ikke rus eller annen sånn dritt i bildet.Likevel andre ting som ødela forholdet oss imellom.. Lykke til-dette fixer du så bra!!!Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå