Ensom og lei...

[Anonym bruker]

Jeg er så tidlig på vei, kanskje jeg ikke er mer enn 6 uker. Ble sammen med barnefaren i april, og alt var fint. Selv om jeg har stusset over at han ble sammen med meg så fort etter at han hadde gjort det slutt med x dama si. Når vi var sammen ringte hun hele tiden, trengte hjelp til både det ene og det andre. De var sammen i 2 år, og har ingen barn sammen. Han sa de var venner, og at sånn var det bare. for 2 uker siden gjorde vi det slutt, pga at vi rett og slett er veldig ulike og krangler en del. Forrige uke tok jeg mot til meg å sa til han at jeg er gravid. Han reagerte helt sjokkerende og fortalte at han var blitt sammen med x dama si igjen, at han skulle gjøre alt for at han fikk omsorgen for det barnet. Jeg har en datter på 12 år som bor i forsterhjem, og dette er min største frykt! Jeg kommer rett og slett til å dø om noe slikt skjer igjen... Men, det er 10 år siden, jeg var umoden og hadde ingen rundt meg som hjalp meg. Men, jeg klarer ikke slutte å tenke på at han kunne bruke noe slikt imot meg, å prøver å skremme meg til å ta abort!

Nå vil han hjelpe meg, han har roet seg ned og vil at vi skal være venner. At x dama også skal hjelpe, det har hun sagt. Men, jeg vil ha han tilbake! Alt er forandret nå som jeg er gravid, og vil ha barnet... Han skjønner det ikke, og sier bare at et barn ikke forandrer alt. Jeg er utrolig lei meg, og gråter meg i søvn hver natt... Hva skal jeg gjøre??? Er det meg som er blitt helt gal? Er det galt av meg å ville ha han tilbake pga barnet? Jeg tror seriøst at vi ville klart oss, ellers ville jeg ikke ha villet prøvd engang. Sjalu er jeg også... Og jeg kan ikke skjønne hun x-dama, som har blitt sammen med han når hun vet at jeg er gravid! Jeg klarer ikke ha noe vennskap med han rett og slett, når ting er sånn... Er det meg det er noe galt med?? Er jeg ego??

 

Vet ikke helt om det her er riktige side å skrive dette på, er helt ny her.. Sist jeg var innom hadde jeg en spontanabort, så jeg ble borte igjen ganske så fort.

 

Håper at noen vil svare meg, og gi meg noen råd på denne ferden! For jeg vil glede meg jeg ogs, ikke bare være lei meg!

[Gjest Antarctica]

Dette er nok et svangerskap som kommer til å bli vanskelig, og han vil neppe gå fra dama for å bli familie sammen med deg.

 

Men når det er sagt, så har han ingen åpenbare ting å kunne true deg med - han kan ikke kreve daglig omsorg eller halvparten av tida med barnet.

[Anonym bruker]

Nå har vi vært sammen i 4 dager, og fikk mld av han nå om at han gjerne ville sove på armen min i natt. Og at om det var noen trøst, så ble han nok singel igjen fra i morgen, når dama kommer hjem fra ferie. Men nå er jo dillemaet, om han vil ha meg tilbake, om jeg kan stole på mannen, siden han har gått bak ryggen på hun andre....?

Ting skal vistnok ikke være lett nei:(

 

Okei, godt å høre.. Er så redd for at det er sånn det ender, at barnet blir boende her og der. Sånn vil jeg ikke ha det for barnet mitt....

[Anonym bruker]

Offameien. Dette syns jeg hørtes veldig trist ut for deg.

Skjønner at du gjerne vil ha han mannen tilbake sånn at dere kan bli en familie.

Jeg syns han høres fryktelig umoden ut. "sove på armen din inatt. Singel fra i morra" Og dette med at han truer med å ta fra deg barnet ditt.

Det tror jeg du kan ta helt med ro.

Hvis han er som jeg har fikk inntrykk av vil han ikke få ha omsorgen for en rotte engang.

Og det at din 12 år gamle datter bor i fosterhjem kan vel heller ingen bruke mot deg.

Det er det som er nå som teller.

Men prøv å ikke ønsk deg denne typen tilbake.

En dag vil du treffe på en som fortjener deg og barnet.

Og som vil elske dere overalt på denne planeten.

Vet det høres klisjeaktig ut. Men etter endel tøffe år i livet traff jeg selv på en slik mann. Og når jeg kan så kan du.

Du er like god som alle andre. Du er unik. Du fortjener å ha det godt på lik linje med alle andre.

Ikke glem det.

Jeg håper at ting ordner seg for deg og barnet på beste måte . Stor varm klem til deg.