KS på Ullevål..

[C-stine]

Noen som vil fortelle litt?

 

Lurer egentlig på alt, men har 2 hovedspørsmål.. Fikk du ha babyen hos deg mens de sydde deg igjen og hvordan var oppholdet på barsel (enerom, behandlingen, følte du deg til bry, klarte du å løfte babyen selv osv..)?

 

Blir veldig glad om noen vil dele erfaringene sine... Har 1 mnd igjen til KS!

 

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg hadde keisersnitt på Ullevål. Jordmødrene viser deg baby'n.. etter det blir den hos pappaen mens de venter i barselavdelingen. Du får ikke enerom. Du deler rommet med en annen, men er det ikke mange keisersnittkvinner i avd. når du skal kan det hende at du får et rom for deg selv. Jeg fikk kjempegod service. Man føler liksom at man blir tatt godt vare på. Følte meg ikke til bry i det hele tatt! Klarte jo å løfte baby'n med en gang.. Formen var jo fortsatt litt dårlig. Men de hjelper til med baby'n hvis du trenger det. Ikke nøl med å si ifra om smerter, ting du føler etc.. de stiller opp.

[Anonym bruker]

Her er min KS-opplevelse på Ullevål. (Litt langt…)

 

Jeg hadde gått 14 dager på overtid da fødselen ble satt i gang i midten av juli i fjor. Var i fin form, og ønsket i utgangspunktet å vente på at fødselen skulle komme i gang naturlig, men bøyde meg selvfølgelig for de medisinske rådene når jeg var så langt på overtid.

 

Skulle egentlig vært på Føde B, men endte opp på Føde A grunnet sprengt kapasitet på Føde B da vi kom for å bli satt i gang. (Hadde termin i slutten av juni, men siden jeg gikk så lenge over termin, havnet fødselen min som fryktet i fellesferien…)

 

Lå i fødsel i ca 18 timer før haste-KS ble rekvirert. Årsaken var at junior hadde endt opp litt skjevt i fht. fødselskanalen, i tillegg til at jeg hadde fått en infeksjon i kroppen i løpet av fødselen og hadde feber. Jeg hadde hatt en fin fødselsopplevelse så langt, men var i grunnen lettet over at det ble KS. Hadde vært på både lystgass og epidural, så smertene var ikke så ille. Men var temmelig sliten av riene, samt at infeksjonen svekket meg betraktelig.

 

Fra beslutningen om KS ble tatt, til jeg lå på operasjonsbordet, gikk det bare en halvtimes tid. Samboer og jeg opplevde forløpet fra beslutningen om KS ble tatt, til junior var ute av magen, som helt udramatisk. Personalet tok seg god tid til å briefe oss, både om hvorfor KS ble besluttet og om hva som skulle skje. Det var en veldig fin og profesjonell stemning inne på operasjonsstua. Jeg følte meg trygg og ivaretatt. Er i det hele tatt veldig imponert over hvor proffe legene og pleierne på Ullevål var, både når det gjaldt fødselen og keisersnittet.

 

Ble litt tilløp til dramatikk da jeg skulle sys igjen etter KS’et. De hadde bare fortsatt med epiduralbedøvelsen jeg allerede hadde. Men pga at de fryktet at infeksjonen min skyldtes urent fostervann, var de veldig nøye med å få rensket dette opp innvendig. De kom dermed i kontakt med de øvre delene av magen som ikke var så godt bedøvd…! Og det gjorde såpass vondt for meg at de øyeblikkelig sendte meg i narkose…

 

Så derfor ikke noe mer til min nybakte sønn og samboer før jeg våknet opp på Oppvåkningen noen timer senere. Fikk da junior lagt til brystet, og han tok puppen med en gang. En stor opplevelse! :-)

 

Må legge til at også denne uforutsette narkosesituasjonen ble behandlet meget proft av legene/pleierne. Vi fikk en grundig gjennomgang av hva som hadde skjedd. Jeg har ikke fått noen skrekk etter det som skjedde, ser mest humoristisk på det. ;-)

 

Alt i alt står både fødselen og keisersnittet for meg som et fint minne. All respekt og ære til personalet på Ullevål når det gjelder dette!

 

Det som derimot ikke var noen hyggelig opplevelse, var tiden på barsel etterpå. Lå også da på A. De enkelte pleierne var stort sett meget hyggelige og kompetente, men de led under underbemanning og stort tidspress. Jeg lå på dobbeltrom, med en dame som slet med matingen av sin keisersnittfødte datter. Ble derfor mye forstyrrelser for meg, siden hun hver 3. time skulle amme, få hjelp til koppmating, og pumpe. Babyen skrek dessuten mye.

 

Siden jeg selv hadde en liten en som mer og mindre lå på puppen konstant, ble det fire døgn så og si uten søvn på meg. Prøvde å få hjelp av pleierne til å passe ham litt første natten slik at jeg kunne få sove en stund. Hadde akkurat sovnet da en av pleierne kom tilbake med men hylskrikende sønn. Jeg fikk beskjed om at de ikke klarte å roe ham, og at jeg bare måtte legge ham til puppen igjen og passe ham selv. Jeg fikk følelsen av å være til bry, så kviet meg en del for å ringe på pleierne senere. Etter at jeg fikk stå opp av senga dag 2, ble det mye til at jeg selv hentet junior fra senga hans når jeg skulle amme. Ikke så veldig behagelig når man har keisersnittsår…

 

I tillegg fikk jeg intravenøs antibiotika flere ganger pr. dag pga den sterke infeksjonen jeg hadde fått. Dryppet skulle egentlig ta ca ½ time hver gang, men tok bortimot to timer om gangen siden pleierne ikke hang dryppet høyt nok på stangen. Det var til slutt samboeren min som fant ut av dette, slik at hastigheten etter hvert økte.

 

Det var i det store og hele samboeren min som fungerte som pleier for meg… Det var han som hentet mat til meg, passet junior slik at jeg fikk dusjet, slappet litt av etc. Vi erfarte at dette var tilfelle for de fleste som lå på barsel samtidig med oss… Vil igjen understreke at pleierne nok gjorde så god jobb som de kunne, men at de var for underbemannet og derfor måtte prioritere de svakeste barna og mest akutte tilfellene. Vi tror nok vi var ”uheldige” med timingen som fødte midt i fellesferien…

 

Jeg var utrolig nedkjørt, trøtt og utslitt da vi fikk reise hjem etter fire dager. Samboeren min måtte ta seg fri i fire uker for å ta seg av meg og junior. Selve keisersnittsåret mitt gikk det helt fint med. Var selvfølgelig sår og øm noen uker, men ikke mer enn man må forvente. Det var infeksjonen jeg fikk under fødselen som hadde svekket meg så mye. KS er i tillegg et stort inngrep, så kroppen blir nødvendigvis sliten bare av KS’et i seg selv. Når man i tillegg er utslitt etter å ha vært i fødsel i forkant, sier det seg selv at det tar tid å restituere seg.

 

Kan legge til at en venninne av meg som hadde planlagt KS på Ullevål i fjor høst, var i strålende fin form bare et par uke etter fødselen. Så her er det helt klart individuelle forskjeller.

 

Nå, ett år senere, har jeg ingen plager lenger verken med KS eller infeksjon. Nyter bare de siste hjemmedagene med en blid og vilter 1-åring som snart skal begynne i barnehage. :-)

 

[Anonym bruker]

Heisann.

 

Jeg hadde også et slikt hastekeirsersnitt. Ble satt i gang 9 dager over pga SF. Men hadde en liten stjernekikker, som ikke ville ut. Veldig fornøyd med behandling av de ansatte (men syntes det tok noen timer for mye å bestemme seg for å ta han med keisersnitt) Selve keisersnitte gikk veldig bra, fikk han opp til meg med en gang, og så igjen når han var vasket. På post opprativ fikk jeg ha han hos meg en times tid. Men pga en anna pasient som lå der og ville dø i løpet av noen timer. Ble han tatt ned til barsel, så han ikke skulle forstyrre med sine klynk. (Da var vi litt til bry følte jeg)

 

På basel når jeg kom ned dit var de kjempe hyggelige. De stelte godt med meg. Men følte en virkelig trang til å ta meg av mitt egent barn. Og synes det var litt leit å ikke klare det. Hadde mye smerter i dagene som kom. Men kom meg på beina og imponerte en del peiere og leger. For jeg ville klare meg selv. Var også på dobbelt rom, men etter to netter på barsel B, fikk jeg komme over på hotellet (mitt ønske).

 

Ville nok aldri ha valgt et K.S men veldig fornøyd med slik det ble. Og selv med all dramatikken, så var det glemt med en gang. Og var bare innmari glad for at han var ute, og var frisk og go

 

[GA38]

Hei

 

Jeg tok keisersnitt på Ullevål i januar, og har noen delte erfaringer.

Jeg forsøkte vanlig vaginal fødsel først, men fordi babyen lå i seteleie og det oppsto noen komplikasjoner, ble det avgjort at det skulle tas ks. Jeg var av flere årsaker utrolig lei meg og nedfor pga den avgjørelsen, selv om det ikke var noe å si på den medisinske avgjørelsen. Det ble bestilt operasjonsstue og innen en time var jeg blitt gjort klar til operasjon. Oppholdet på fødeavdelingen hadde da vart noen dager, og jeg har bare det beste å si om omsorg og oppfølging der. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt og trygg hele tiden. Avgjørelsen om ks opplevdes heller ikke dramatisk, selv om jeg syntes det var leit å ikke kunne føde.

 

Det samme på operasjonsstuen - jeg opplevde de som jobbet der som veldig profesjonelle, vennlige og innstilt på å gjøre dette til en så god stund som mulig. De forklarte konkret og detaljert hva de gjorde hele veien, og jeg kunne ikke blitt bedre ivaretatt.

 

Man får jo ikke ha barnet hos seg når man blir sydd, men de viser det fram før pappaen blir med jordmor ut og steller, og så oppholder de seg på barsel inntil de får komme opp på postoperativ når du er ferdig på operasjonsbordet. Det er jo ikke gøy når barnet blir tatt ut så fort, men til gjengjeld var det nok en fin stund for pappaen her å få bli med på det første stelllet og være alene med gutten vår de første timene. Da de fikk komme opp til meg, ble babyen lagt til brystet med en gang. Jeg ble imidlertid ganske dårlig etter operasjonen, så mye av tiden jeg tilbragte på postoperativ er borte i en døs. Etter noen timer der ble jeg trillet ned på Barsel A.

 

Dessverre var oppholdet der av en annen karakter. Med unntak av den første natten etter operasjonen (den ble foretatt på kvelden) opplevde jeg at det var lite hjelp og omsorg å få. Jeg synes det var en masete og urolig avdeling. På lik lilnje med det jeg ser noen andre har fortalt her, så var kapasiteten sprengt på den tiden og det merket man godt. Det ble et opphold som gjorde meg fullstendig utmattet og nedkjørt. De som jobbet der gjorde nok så godt de kunne innenfor rammene (jeg opplevde et tilfelle på det motsatte, men velger å skrive henne på kontoen for unntaket som bekrefter regelen), men de hadde ikke tid til å yte særlig hjelp. Det var meg selv eller samboeren min som hentet mat, vi stelte selv, løftet baby til tross for at det gjorde vondt og det var ingen hjelp å få om natten. Man blør jo en del, og når sengetøyet var blodig og fælt, ble det ikke skiftet, med mindre vi hentet sengetøy og gjorde det selv. Slikt er lite trivelig. Jeg lå på tomannsrom og hadde dessverre en "romvenninne" som ikke overholdt hviletider, det var mobiltlf om natten, besøk om natten osv, selv om pleierne sa fra til dem. Samlet sett gjorde dette at jeg etter 3 dager var så sliten, nedkjørt og utmattet at jeg ba om å få reise hjem. Det fikk jeg heldigvis. Formen etterpå var ikke god, og også hos oss var pappen hjemme lenge og hjalp til.

 

Skulle ønske jeg kunne skrive mer positivt om barseloppholdet og at det var like godt som oppholdet på føde- og operasjonsavdeling, men kanskje var jeg bare uheldig med tidspunktet og havnet i en babyboom!

Men jeg har i alle fall ikke opplevd noen sårkomplikasjoner i ettertid, og det viktigste er vel at jeg har en frisk og fin gutt. Men jeg vet at skulle jeg få nok et barn, så vil jeg pga barselavdelingen vurdere andre sykehus.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk haste-KS i Juni på Ullevål. Jeg fikk barnet ved siden av/på meg mens jeg blev syd, etter de hadde veid og sjekket babyen. Kunne jo ikke holde den, men fikk ihvertfall fysisk kontakt. Det var herlig!! Og kunne se den lille i øynene og ta på han. De var kjempeflinke allesammen, snakket mye med meg, både før og etter, fikk all hjelpen jeg trengte på barsel (man må jo bare spørre!) og hotell. Kunne ikke ha vært mere fornøyd. Super service fra begynnelse til slutt.

[Anonym bruker]

Jeg fikk haste-KS i Juni på Ullevål. Jeg fikk barnet ved siden av/på meg mens jeg blev syd, etter de hadde veid og sjekket babyen. Kunne jo ikke holde den, men fikk ihvertfall fysisk kontakt. Det var herlig!! Og kunne se den lille i øynene og ta på han. De var kjempeflinke allesammen, snakket mye med meg, både før og etter, fikk all hjelpen jeg trengte på barsel (man må jo bare spørre!) og hotell. Kunne ikke ha vært mere fornøyd. Super service fra begynnelse til slutt.