Les min UTROLIGE historie!!!!!

[Sjokolademonster]

Jeg tok en graviditetstest ca 15 juni, og var hoppende glad etter ett års prøving da den viste positiv. Jeg gikk rundt i lykkerus, men hadde små blødninger som satte en liten demper på gleden. Den 26. juni gikk jeg til legen pga av blødningene. Hun mente at siden jeg hadde blødd i mitt forrige svangerskap, var det sikkert ikke noe å bekymre seg for. Blødningene vedvarte, og noen ganger ble det mer av dem. Den 29. juni gikk jeg igjen til legen fordi jeg hadde blødd ekstra i helgen. Hun sjekket meg, og sendte meg til en innvendig ultralyd. På ultralyden fikk vi se at hjertet banket og vi var veldig lykkelig. Det viste seg at jeg var bare 6-7 uker på vei, i stedet for 8-9 som jeg hadde antatt. (uregelmessig mens og tilfeldige eggløsninger).

I bilen på vei fra ul begynte marerittet... skikkelige "tak" med menssmerter, og det økte på med blødning. Hele kvelden blødde jeg masse, og begynte å forberede meg på at dette ikke gikk bra. Dagen etter kom det klumper ut, og pga av smerter og store blødninger, ringte jeg legen på nytt. Hun tok meg inn og så på meg, og mente at jeg nok hadde rett i at jeg hadde mistet. Hun målte hcg nivået, og bad meg komme tilbake 3 dager senere for å måle på nytt. Jeg kom tilbake fredagen og målte som avtalt, og måtte vente til mandag på resultat. Jeg hadde så store smerter og blødninger at jeg ikke var i tvil lenger, men prøvene kunne gi svaret svart på hvitt.

Helgen var grusom.. masse smerter og masse klumpete blod...

 

Mandag ringer legen min og forteller at hcg nivået har økt litt, men det var normalt så lenge spontanaborten ikke var fullverdig enda. Hun bad meg komme ned dagen etter.

 

Da har vi kommet til i dag.. Jeg kom ned til legen og hun kunne ikke henvise meg til en ul uten å sjekke meg ved gu først. Hun holdt på leeenge.. Det viste seg at hun fant rester etter fostersekken som hun tok ut, selv om jeg bad henne om ikke å gjøre dette. Jeg ønsket å fjerne evt rester ved en utskrapning, mens jeg kunne være i narkose.

Etter undersøkelsen mente hun og jeg tenkte det samme, at nå var sikkert siste rest ute, men for å være sikker, ringte hun sykehuset for å ta en ny ul.

Sykehuset ville ikke ta meg inn, de hadde for mye å gjøre. Legen ringte da en privatprakiserende gynokolog, og gav meg en henvisning. Jeg fikk komme inn samme dag.

 

Så kommer det helt utrolige... Vi snakket først litt, om det at jeg hadde msitet og om når jeg kunne prøve igjen osv.. Så var det tid for undersøkelsen. Så sier han at "her var det jo mye rester igjen ja.."

"Der ser du at hjertet banker". "HÆ??? ER JEG FORTSATT GRAVID??????????????????????????????????????????????????

"ja, ser du her er fostersekken, den er intakt, og alt virker bra med den lille!".

 

 

Kan dere fatte å begripe for en forvirrende følelse... Her var vi sikre på abort alle sammen, vi, leger og alt. Så viser det seg at alt står bra til? Til tross for alle smerter og alt blodet??

 

Jeg gråt og gråt da jeg kom ut i bilen... kunne ikke skjønna det jeg nettopp hadde hørt! Det finnes altså håp for alle :-)

 

[Sjokolademonster]

Så nå går jeg over på februarklubben igjen. Takk for all støtte gjennom svar på spørsmål og ved å lese om andre. Lykke til videre til alle dere som må igjennom sorgen.

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Wow - helt utrolig historie - jeg er imponert over at det har gått så bra etter alt du har vært gjennom... Har du mistet en tvilling kanskje??

 

Jeg krysser alt jeg har for at det fortsatt kommer til å gå bra med deg og din lille spire =)

 

Ta nå godt vare på deg selv =)

 

Stooooor klem fra

[Anonym bruker]

Ja, hørtes nesten ut som en tvillingabort. Jeg kjenner 2 stk som har vært gjennom det samme og det viste seg at det var en tvilling som det gikk galt med. Særlig hvis legen fjernet deler av fostersekken, det var kanskje fostersekken til tvillingen??

[Sjokolademonster]

Satser på at det var det som skjedde! Gyn. mente at det ikke var fostersekk, men slimete blod som legen kunne tatt feil av, men selv heller jeg mot tvilling fenomenet... Ser ut slik på ultralyden at det kan ha vært to fostersekker der. Kjipt å fortsatt blø så mye koagulert blod, men har sluttet å se i do... Merkelige greier... Snakk om opptur/nedtur/opptur...

[Anonym bruker]

hei , jeg har en lignende historie og håper den ender like godt som din! jeg hadde småblødninger hele forje mandag var til legen 2 ganger og han sa alt var normalt på lørdag våknet jeg at jeg blødde mye og store klumper meget ekkelt .. jeg gikk utifra jeg hadde mistet (9uker på vei) og var kjempe lei meg ( har sagt det til hele familien) på mandag tok jeg hcg test , ringte nettopp til legekontoret de sa alt var i orden og jeg var ca 6-7 uker på vei ? skjønner ingenting for jeg vet at jeg hadde mensen sist 29 april men at jeg ikke hadde sex før 15 mai då er jeg ca 9 uker på vei...

puh jeg er kjempe forvirret .... jeg skal heldigvis til UL i dag og hååper at det er ett lite hjerte der inne....selvom jeg føler jeg har mistet ...

 

kjempe flott historie sjokolademonster ! helt utrolig at det går an kos deg i resten av svangerskapet! god sommer

 

mvh nb

[Sjokolademonster]

Hvordan gikk det i dag da? nb?

[lille frø, mor til to]

HURRA!!! Det er den mest sinnsyke historien jeg har hørt. Det må ha vært en utrolig lettelse å få høre at du fortsatt var gravid.

Alle indisiene pekte jo mot abort.

Nå får du prøve og slappe av og kose deg med graviditeten.

 

Lykke til videre!!

[Sjokolademonster]

Takk! Jo, satt der i gu stolen og tårene trillet og var nok i sjokk.... Skjønte ingenting!!!! Hæ?? Er jeg fortsatt gravid??? Det er ikke mulig ;-)

[Sjokolademonster]

MEN.... i går var vi på ul ei uke etter og fikk konstantert en MA. Så nå er det over og ut for denne gang, utskrapning i går. Bedre lykke neste gang... SUKK

[Anonym bruker]

huff så forferdelig !!

jeg mistet jeg også komplett abort, nå er jeg sluttet å blø og snart klar for å prøve igjen. kanskje vi treffes igjen her om noen uker =)

lykke til ! klem fra meg NB =)

[Gjest]

Kondolerer...så utrolig trist... Min historie likner veldig på din. Vi hadde også prøvd i over et år og var ekstatiske da jeg ble gravid. I uke 8 fikk jeg plutselig voldsomme blødninger, og jeg var overbevist om at jeg hadde mistet. Følte meg helt mørbanket i underlivet. To dager senere fikk jeg komm til UL, og alt sto bra til! Helt utrolig, jeg tror jeg svevde ut av legekontoret den dagen!

 

Men blødningene stanset ikke, og etter 10 dager var jeg på ny kontroll, og da var det ikke lenger noen hjerteaktivitet. Så de første blødningene var nok begynnelsen på enden, hos meg som hos deg...

 

Ønsker deg lykke til videre, håper du snart får oppleve et problemfritt svangerskap!

[Sjokolademonster]

Tusen takk! og det samme til deg! Det er trist at vi er flere her inne, samtidig litt godt. Det går veldig bra med oss egentlig, vi har jo en på tre år som fikk oss ned på jorda igjen veldig fort. Kan ikke gjøre annet enn å leve videre å prøve på nytt :-)