Hormonbombe?? Anyone? Bekymrer meg over så mye plutselig....

[millere]

Er i 33. uke og har i de siste dagene begynt å bekymre meg over ALT. Sønnen min på 5 er i kjempeform om dagen, elsker barnehagen, mange kompiser, elsker fotball og gleder seg over livet og ikke minst -til å bli storebror...Jeg har plutselig fått helt angst for at noe skal skje med han, eller med mannen min, eller med meg (typ bilulykke) ...Har nesten lyst til å låse meg/oss inne de neste mnd for å beskytte oss! Min mann og jeg skal ha en weekend for oss selv til helgen (siste på LENGE-så reiser bort), og da bekymrer jeg meg for at noe skal skje oss - eller sønnen vår (som skal være hos svigers).

 

Hva skjer med meg?? Har morsinnstinktet slått til for fullt nå som fødsel nærmer seg? Det er ekstremt mye liv (huff, nesten plagsomt mye) i magen om dagen, noe som minner meg på at det er en kraftfull krabat som nesten er ferdig og som snart kommer ut - og da bli enda en bekymring? (for jeg VET at morsinnstinktet kommer til å slå til for fullt med en gang, denne gangen også)

 

Skulle ønsker jeg bare kunne glede meg over at jeg er så privilgert som jeg er!! Har akkurat grått noen bekymringstårer på skulderen til mannen min (som ikke skjønner meg helt og som eier ingen bekymringer i verden heldiggris)

 

 

Flere som meg??? Hva skjer?!

[Tøssa]

Bekymrer meg vel ikke så mye mer, men griner jo for vær minste ting da og er veeeldig oppfarende...mannen min greier ikke helt å sette seg inn i dette hormongreiene...

 

er 34+3 jeg da

[kirsty*2barnsmamma]

Kjenner meg godt igjen, jeg er også bekymret for alt mulig, spesielt at noe skal skje før fødsel, og for at jeg skal dø under fødsel... er nok morsinstinktet ja.

[<3 Tredjegangs <3]

Jeg har også blitt mer engstelig generelt..er redd for at det skal skje noe med samboeren min eller meg, o.l... 5 uker til termin ca, tror det er litt morsinstinkt og -hysteri ja..

[Lille jente]

Setter meg i samme båt som dere jenter.

Jeg er kjempe bekymret om dagen. 3 uker igjen til termin, og jeg syntes det bare blir verre og verre. Er redd for at min mann skal dø og at noe skal skje med babyen. Fikk helt panikk etter alle disse flyulykkene og tenker mye på hvor kjørt livet er.

 

Har gjennom hele svangerskapet følt meg veldig klar for fødselen og at det skal gå fint. Men nå begynner jeg å få litt panikk.

Ene dagen er jeg drit redd, dagen etter er jeg sååå klar for å bare sette i gang. Er både trøtt og rastløs....

Med andre ord; ikke helt i vater om dagen.

 

Godt å høre at vi er flere i samme båt!