Hvorfor gidder jeg hver gang!!!!

[Going strong]

Hvorfor gidder jeg å håpe lenger??Hvorfor gidder jeg å tro??

Gang på gang er dem forbaskade graviditets-testene negative.

Hvorfor skulle jeg miste når vi endelig ble gravide etter ett og et halvt år med prøving??faen!(sorry)

 

Jeg regnet i kveld på det at om jeg har en 30 dager syklus skal jeg ha mens til onsdagen..Og siden jeg testet svaaakt positivt sist gang så trodde jeg det kanskje skulle skje igjen,men nei.

 

Hater å gråte over dette hver bidige mnd!Skulle ha kunne slått seg av eller i allefall følelsene.Stakars samboeren min som det alltid går utover.Enten er jeg skuffet og veldig sint,eller så gråter jeg hele natten.

Jeg skulle hatt i november om alt hadde gått bra.Jeg hadde gått gravid sammen med TRE andre venninner som testet positivt samtidig som meg,men nei..det var jeg som måtte miste(selv om jeg ikke unner dem andre å miste,ikke missforstå)

*Frustrert*

[Going strong]

Når jeg nå testet med CB(vanlig)og den var negativ(og det er tre dager til ikm)Det er over og ut da ikke sant?:S

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Du gidder å håpe for det er verdt å vente på :-) Jeg vet det er vanskelig, men prøv å tenke på noe annet en stund. Det gikk 2-3 år før jeg klarte å "glemme det", og da ble alt lettere. Nå, etter 5 år, er jeg endelig gravid. Det positive med at du har mistet er jo at du i det minste er i stand til å bli gravid. Jeg håper virkelig det lykkes for deg snart, og ønsker deg masse lykke til!

[Dotten]

Nei da... Ikke nødvendigvis. For min egen del så testet jeg sent... men det var fordi jeg ikke hadde mistanke om graviditet før mensen var 2-3 dager for sen. Og selv etter 3-4 dager fikk jeg aldri superpositiv test! Ikke gi opp håpet før kjerringa kommer.......!!

[atsjo]

trist å lese! Håper virkelig det lykkes for dere snart. Som hun over her sier, det er jo kjempe positivt at dere klarte å bli gravide sammen. Kanskje det kan få deg til å holde håpet opp enda litt lenger. Vet det er vanskelig. Jeg har heldigvis en sønn, men nr 2 er ikke lett å få til. 9mnd med prøving nå. Aldrig eggløsning:/ Begynner å gå veldig inn på meg nå, så kan bare tenke meg hvordan det er for dere.

 

Masse lykke til:) Unner dere virkelig en spire etter så lang tid og så mange skuffelser.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Forstår så godt hva du mener:/ Tanken har også slått meg hvorfor vi absolutt skulle miste, to ganger.

 

Enig med de over her, vi skal være glad for at vi kan bli gravide selv om det kan ta litt tid. Også hvorfor vi ikke gir opp er den herlige gevinsten i enden av tunnelen også vi skal komme oss igjennom en dag:)

 

Over sender en klem og ønsker deg lykke til:)

[Gjest]

kjenner meg godt igjen... Var gravid utenfor livmor jeg da... men uansett... det er et tap det også.

 

Er visst ikke så enkelt å være prøver har jeg skjønt... Ser mager overalt hvor jeg går...

[iris76]

Så kjiipt grublende

Du har opplevd det vi alle har angst for.

Det er da alt følels så urettferdig.....og det er ingetning vi egentlig kan gjøre noe med. Vi kan til slutt ikke bestemme over hva som skjer med kroppene våres, bare nesten. Og det er super frustrerende. Hvorfor skal dette være så utrolig vanskelig? Vi er jo født til å føde!!

 

Jeg føler virkelig med deg. Ingen fortjener noe slikt. Ikke du eller noen andre. Men ikke gi opp. Du vet du kan bli gravid og soldatene til kjæresten din er villige.

 

Krysser fingrene for at du snart har en spire på plass igjen.

Sender masse lykkebabystøv.