KS på Rikshospitalet

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med mitt tredje barn og skal for første gang ha KS, planlagt pga tidligrer komplikasjoner. Gruer meg noe fryktelig. Nå ser det ut til at det blir fremskyndet noe av medisinske grunner. Så det er ikke sikkert det blir helt planlagt. Jeg tenker at det nesten er like greit at det går litt "fort"..

Leser alt jeg finner om ks, og har lest det som står på riksen sine sider. Men synes bare det høres skummelt ut. Jeg er godt voksen og har vanligvis høy smerteterskel, men likevel.

Noen som vil dele av sine erfaringer med ks på riksen?

[Bluana]

Hei =)

jeg tok ks på rikshospitalet sommern 07..

 

gruet meg skikkelig, jeg har også høy smerteterskel,

men du kan bare roe deg fullstendig ned =D

 

det er IKKE noe å grue seg for, ikke hør på alle di som har bare fæle ting å si om ks,

eneste jeg kjente var at noen dro i meg =P å det var nesten litt morsomt så jeg brøyt jo ut i latter så di måtte stoppe å snitte en liten stund =P

 

jeg gruet meg skikkleig da jeg lå ute på gangen å ventet, men så fort jeg var der inne roet jeg meg, for dem vet jo hva dem gjør (det skulle jo bare mangle)

 

tiden etterpå trodde jeg skulle gjøre så vondt, men neida jeg kunen ha reist meg å gått med en gang jeg, men fikk selvfølgelig ikke lov begrunnet min diagnose.

 

men iallefall du har ingenitng å grue deg til

 

å arret synes nesten ikke en gang nå =D uansett er det ved trusekanten så det synes ikke uansett, det var stein hardt nesten ett år bare så du er klar over det =)

 

lykke til det kommer til å gå supert

[mooch]

Hadde planlagt KS på riksen for et halvt år siden. Det var en flott og fantastisk opplevelse og jeg kunne gjort det igjen i morgen. Var inne til samtale dagen før, for å få infomasjon. Det ble en lang dag med mye venting og egentlig ikke så mye nyttig siden jeg allered hadde fått det meste av info. Siden gikk mannen og jeg og spiste en bedre middag før jeg måtte begynne å faste.

 

På den store dagen møtte vi opp kl 07.30, men endte med å måtte vente hele dagen pga flere hastesnitt (ta med lesestoff, iPod etc). Hvis du klarer å krangle deg til at de ikke setter kateter før du er på operasjonsstua så er det å anbefale. Det er ganske ubehgelig hvis du må ha det i timesvis pga venting. Kateteret var egentlig det eneste plagsomme ved hele KSet.

 

Til slutt fikk vi komme inn. Mannen ble dresset opp i operasjonsklær og jeg preppet. Grudde meg til spinalbedøvelse, men det kjentes bare ut som en vanlig sprøyte. Kjempe koselige damer på operasjonsstuen, alle var glade selv om det begynte å bli ganske sent. Etter at jeg fikk spinalbedøvelse ble bena helt varme og et par minutter etterpå hørte jeg jenta mi skrike. Mannen min satt ved hodet mitt hele tiden og holdt meg i hånden. Fikk se snuppa såvidt før de gikk for å tørke henne og så kom de tilbake og la henne slik at hun lå ansikt til ansikt med meg.

 

Siden ble jeg trillet på oppvåkningen. Baby og pappan måtte være på barsel siden det var så sent på kvelden, men jeg var så happy uansett - masse adrenalin og helt knisete - så det gjorde ikke så mye. Siden kom jeg på barsel og ble utrolig godt ivaretatt. Man får ekstraservice med KS :-)

 

Jeg tok i mot all smertestillende jeg kunne få og konsentrerte meg om å kose meg med babyen. (med tanke på hvor mye smertestillende jeg måtte få etter forrige fødsel så var det allikevel ingenting denne gangen). Anbefaler å be om smertestillende med en gang det begynner å kjennes ubehagelig, så rekker den å begynne å virke før du får vondt.

 

Hadde det helt storveis på sykehuset.

 

Brukte plaster ganske lenge siden det beskyttet såret mot gnaging fra klærne. har hørt i etterkant at strips vistnok skal gi penere arr, men arret mitt er fint uansett. Fortsatt rødt, men helt flatt og pent.

 

Gled deg!