Klarer ikke helt å glede meg...

[vann123]

Vi hadde diskutert å få en til nå om ikke så lenge, men før vi hadde konkludert med noe hadde jeg egentlig kommet til en konklusjon om at det egentlig ikke passet så godt nå. Jeg er midt i en karriereutvikling og kan ta noen skikkelige steg akkurat nå de neste 1-2-3 årene, og jeg vet at dette kommer til å ha innvirkning på den utviklingen.

 

Jeg har en nydelig nydelig gutt på 15 måneder, og han er så utrolig herlig - vil gjerne ha en til sånn, men kan godt også bare fortsette å dyrke småen - han er så blid og søt og jeg kommer til å ha mindre tid til ham når jeg får en til også.

 

Har en stor en også, på ni år, og hun har fått så mye mindre oppfølging også etter at han på 15 måneder ble født, og nå blir det enda mindre på henne. Føler ikke jeg kan klare å ha både superkarriere og være god mor!

 

Har en mann som er helt fantastisk, han var hjemme i et halvt år med han ferskeste, men nå er han på vei over i en ny og utfordrende jobb han også, og da kan jeg ikke forlange at min karriere skal vinne over hans - jeg har fått prioritere min hittil, nå er det egentlig litt hans tur...

 

Og midt oppi dette ble vi altså gravide, litt uten at det var planlagt, men vi kunne selvsagt gardert oss bedre - og nå som jeg har testet positivt og kjenner bekkenet begynne å trøble allerede så er jeg usikker på om det er dette jeg vil. Og nå er det for sent å angre seg også.

 

Jeg vet jo at dette barnet også kommer til å bli høyt elsket og at jeg ikke kommer til å angre når jeg har fått babyen, det går ikke an å angre på å få et barn - men nå er det såpass ferskt og sånn at jeg ikke helt klarer å glede meg - eller forstå at det er sånn som dette det er fatt.

 

Min mann bare gleder seg, han har vært helt tydelig hele veien på at han gjerne vil ha flere, og han synes det er helt fantastisk at vi er gravide nå, og jeg føler det er slemt å si at jeg ikke gleder meg. Og jeg får dårlig samvittighet også overfor dem som ikke blir så lett gravide, at jeg ikke vet å sette pris på dette - jeg har blitt gravid på første "forsøk" alle tre gangene...

 

Regner med jeg kommer til å glede meg til dette om noen uker, men akkurat nå er ikke jeg helt med i jippi-klubben...

[cana :)]

Heisann!

 

Gleden kommer bare vent! Det passer aldri å få barn! Men se på det positive: en positiv å flink mann, barna får ett til søssken som dei kommer til å ha mye glede av om noen år (spesiselt minsten)

 

Det går fint an å ha en stomende karriere, det går bare ikke så fort når en er småbarns foreldre. Utdanningen din har du, jobben din har du....mulighetene kommer hele veien!

 

Ikke tenk på at barna ikke får nok oppmerksomhet. Dei får nok plenty, du har nok altfor høye forventinger til deg selv! Ser du på det store perspektivet er det kjekkere å være litt flere søsken, det har alle glede av! Dere har nok ressurser til å ta dere fint av alle tre!

 

Det er ikke et krav at alle skal bli overlykkelig når testen er positiv! Noen trenger tid å venne seg til tanken.... Mannen din gleder seg, barna kommer til å glede seg, venner og besteforeldre kommer til å glede seg på deres vegne!

 

Ta deg god tiid å venne deg til dette! Du er nok en flott mamme

[vann123]

Takk for svar, det er så tidlig enda også, det er jo tross alt bare et lite rør av sammenvokste celler, ikke noe hjerte eller noe enda. Det blir sikkert annerledes etterhvert.

 

Med forrige var det så annerledes, da gledet jeg meg med en gang, det var planlagt og vi ønsket veldig å bli gravide på første forsøk. Men da var graviditeten stort sett bare en laaang ventetid for å få babyen vi ønsket oss så veldig, nå tror jeg at jeg kommer til å nyte tiden før det kommer en baby til i huset...