Hvor interessert er barnefaren?

[MiroMiro]

Hvor mye interesserer barnefar seg i redebyggingen? Og hvor interessert er han i den lille i magen?

 

Her føler jeg han ikke interesserer seg i det hele tatt. Han sier jeg maser når jeg forteller at babyen sparker. Trodde interessen skulle vokse i takt med magen. Men den gang ei... Begynner å føle meg ensom i hele redebyggingen.

 

Dere som har født før, er barnefars oppførsel normal?

[bee*]

Det er mange menn som sliter med å skjønne at det er en baby inni der, det snur som regel når babyen kommer ut.. Det skjønner ikke hva som er så fantastisk med den kulen på magen... Her i huset var far mye mer obs på at det var en baby inni der med nr 2.. med nr 3 er han ikke fullt så innteresert.. innimellom bare..

[Lilli med småtrolla]

Her er barnefar veldig engasjert, og vil kjenne på og snakke med babyen i magen.. Leser bøker om svangerskapet osv

Desverre er han ikke like entusiastisk når det kommer til dette med de store forandringene i livet vårt. Dette er vårt første barn, og vi er forholdsvis unge foreldre. Ser ikke ut til at han klarer og trappe ned på helgefesting og kveldsjobbing.. Redd han skal være mye borte og lite til stedet når babyen kommer Kjempeirriterende.. Håper det snur snart.

[TromsøMamma venter liten gutt]

Heia =)

Min mann e veldig interessert. Prate me magen, kjenne etter spark og forberede fremtida. =) E veldig fornøyd med det =) Men det e klart at han ikke kan sette sæ inn i korr ondt det virkelig e med bekkenløsning og sånne ting, men han e veldig engasjert =)

Han blei mye mer interessert når han kunne kjenne babyen og se at magen rørte sæ =)

[Ida Jacobine]

Tror menn er veldig forskjellige der.

Jeg føler at mannen min er sympatisk overfor "svangerskapsplagene" og bekymret for helsen min + gjør så godt han kan for å hjelpe og avlaste (selv om han ikke skjønner hva han skal gjøre før jeg sier ganske klart ifra. Han er imidlertid ikke interessert i redebygging og det er vanskelig å få han til å engasjere seg i hva den nye skal hete.

Tror dette har sammenheng med at han er veldig lite praktisk og ganske "langsom" av seg (jeg klarte å la være å skrive lat), mens jeg er omvendt. Imidlertid er han en veldig snill fyr og glad i meg.

 

Da vi oppdaget at jeg var gravid igjen, tenkte vi littegrann på om vi skulle beholde det eller avbryte, og da var han ganske tydelig på at han mente at jeg måtte bestemme.

Så jeg føler veldig at dette er mitt svangerskap og foreløpig min baby, men jeg vet det endrer seg når barnet kommer og særlig ettersom hun vokser seg større.

Vi har en datter fra før, han var omtrent like lite interessert forrige gang jeg gikk gravid, men han forelsket seg helt med en gang hun kom ut. Nå er han en super pappa, men fremdeles like bedagelig anlagt, så jeg må hele tiden passe på at han ikke "melder seg for mye ut".

 

Det kan sikkert være lurt å snakke med barnefaren uten å virke for sutrete, masete og anklagende slik at han skjønner at oppførselen hans sårer deg. Han har jo ikke hormoner som får han i redebyggingsmodus. :-)

[Gjest]

Alle er forskjellige:) Mannen min har vært sånn greit nok interessert i sv.skapene, har vel vært tider jeg har følt at jeg har stått for all glede, planlegging og forventninger, selv om han flere ganger har sagt at han bryr seg masse og gleder seg. Etter at sønnen vår var født forandret det veldig seg, han er en super far! Er ikke lett for alle menn å skjønne at det vokser et lite menneske inni magen vår som vi har vært forelsket i siden vi fikk +teng på grav.testen:)

[Gjest]

Her har pappaen kost med magen og kjent spark med alle 4, tror han synes det er kjekt :-) Når det gjedler utstyr så er vi begge helt enige om at dette er noe jeg trives mye bedre med enn ham, så jeg har stort sett kjøt inn, funnet fra, vasket og klargjort absolutt alt alene til alle barna, en ordning vi begge trives godt med. Når alt er på plass så viser jeg ham hvor ting er, hvordan nye ting fungerer osv. Jeg elsker å gjøre klart til babyen, han liker det ikke, så blir det slik :-) Når babyen først er ute er han minst like mye på banen som meg, bærer, bysser, koser, tøyser, bytter bleier, trøster osv og er verdens beste pappa :-)

[Gjest]

Eller, han hjlper til med tunge løft da, som å bære inn sengen osv. Akkurat der er han veldig "hønefar" ovenfor emg, faktisk mer for hvert svangerskap, jeg får ikke lov å bære tung, ikke lov å grave i jordene i bedene utenfor, ikke måke snø, han spør om ulike matvarer er trygg for meg osv. Eller, ikke lov til og ikke lov til, men han gir uttrykk for at han helst ser at jeg unngår slike ting og er forsiktig. Blir veldig ofte, "nei, ikke stress med dette du, sett deg ned, så skal jeg ordne det!" :-)

[Gjest]

Jeg følte meg ganske alene i det første svangerskapet. Han skjønte ikke at det var en bebi i magen og var ikke så veldig opptatt av å kose m magen, gjøre i stand ting og tang. Når lillegutt kom ut tok det vel 6-8 uker før det gikk opp før han at HAN var pappa til gutten. Etter dette har han vært den aller beste pappaen jeg kunne få til barnet mitt.

 

Men så ville han ikke ha fler barn... Men så gikk tiden og han merket at det å få et til barn var grenseløst viktig for meg. Og når jeg fikk beskjed om at jeg evt ikke skulle klare å bære frem et til barn skjedde det et eller annet. Han kunne tenke seg 1 til...

Nå er eldstemann 5,5år og blir storebror i dagene som kommer. Denne gangen har han tatt 110% ansvar for alt i hjemmet, med gutten vår, kosing m magen, planlegging av utstyr, fixing i hus & hage. En helt annen man enn hva jeg giftet meg med... Og alt i positiv retning. Har aldrig vært så glad i han som jeg er nå. )

Han er veldig `snill` av natur og var nok ganske umoden i starten - nå har han blitt mann )

Interessen kommer nok hvis du ikke lar han slippe unna med at du ordner og fixer alt når bebin er kommet og at han får prøve å feile litt på egen hånd. Lykke til!

[Onna]

Er det ikke litt slik at kvinner blir mødre når testen viser positivt, mens menn blir fedre etter fødselen?

Min mann er super på alle områder. Han sukker oppgitt når jeg skal prøve å bøye meg ned og sier "jeg tar det, jeg tar det". Han vasker og rydder, lager mat og styrer på. Men jeg må nærmest tvinge han til å lese pappabøker og kjenne på magen. Nå han først har kjent et spark, har han vel kjent alle. Men det hender han kommer og legger hånden på magen, kjenner ingenting og spør om han sover. Så kommer det masse spark så snart han tar hånden vekk igjen.

 

En dag ble jeg så overrasket. Han hadde hatt problemer med å sove og lå derfor i sengen med hånden på magen min. Og da hadde det visst vært masse liv og røre. Det var visst gøyalt.

 

Klær og utstyr bryr han seg ikke mye om. Han blir med å kjøper for noen må jo bære, men alt er opp til meg.

Min svoger sa at det ikke var helt virkelig for menn før fødselen. De opplever det ikke slik vi gjør.

 

I går sorterte jeg og tok bilder av alle babyklærne (mine egne klær slenger jeg på gulvet, hehe) og skulle klargjøre for vask. Så ble nesten fornærmet over at han bare slengte alt i en pose og puttet sengetøy i den hyllen jeg skulle legge alt i. Jaja. Om litt bryr jeg meg nok ikke så mye om klær jeg heller.

[erteposen + 4]

Min var mer interessert første gang, men han liker å kjenne sterke spark og morsomme historier. Han er svært interessert i interiør og design, jobber med det, så barnerommene liker han. Ellers er han ikke så veldig interessert, og det har jeg gitt opp for lenge siden. Det verste er vel at jeg ikke heeelt klarer det selv, men nå er det barn 3 og 4:)