Takk for meg

[Håper :-)]

Heia!

Etter å ha vært prøve i 2 år, og på denne tiden har jeg hatt to aborter - har jeg bestemt meg for å avslutte min prøving.

Jeg fyller 45 år i september, og skjønner at det ikke er så lett å bli gravid i denne alderen. Jeg har prøvd mange kjærring råd, har tatt akupunktur på ettervinteren og helt fram til juni. Resultatet har ikke vist seg. Det eneste er at jeg er blitt veldig sliten.

 

Jeg er så heldig å ha en fantastisk liten gutt som nå er 3 år - jeg føler virkerlig at jeg er privirligert som har fått bli mamma til han.

 

Men, til dere alla sammen - STÅ PÅ - jeg ønsker dere alle riktig lykke til.

Klem

[totenjenta]

Hei

Har vært på ul i dag. De fant ingen hjertelyd på fosteret. Var i uke 10 nå. Jeg er så fryktelig lei meg for jeg har hatt det så fint i svangerskapet og trodde det skulle gå bra denne gangen. Hadde en SA i mars i år. Trodde faktisk at det skulle gå bra denne gangen.. Jeg blir 42 år i september og har alltid blitt lett gravid. Derfor er jeg så fryktelig lei meg. Hadde gledet meg sånn. . Kan man virkelig stole helt på ul så tidlig? Kan noen svare meg på det? Skal på utskraping i morgen, men kommer til å be om en ul til først. For sikkerhets skyld..

Håper at det er noen som kan svare... Jeg er helt desperat!!!

Legen så ikke at hjertet slo sa han. Da hadde det blitt en blå farge. Han så heller ikke at fosteret leet på seg. Men gjør de det så tidlig da?

Venter...

[Gjest]

Hei og jeg må si jeg føler med deg, man blir så ute av seg og dypt nede. Det er vanskelig, både å ta imot trøst og gå videre.

 

Håper du klarer å tenke positivt og komme deg fort videre:-) LYKKE TIL!

 

Du kan be om en ultralyd for din egen bevissthets skyld, men jeg vet de er trente til å se alt det vi ikke forstår, hadde stolt på legen jeg og gått videre i det som skal skje.

 

Du kan trøste deg med at naturen ordner opp for oss, vi kan ikke styre dette og det er egentlig bra naturen ordner opp.

 

Det var min trøst da jeg hadde MA i juni, siden har jeg jobbet med å holde meg oppmuntret og glad, er ennå tankefull og litt inni meg selv.

 

 

[Gjest]

Så leit at du velger å gi opp, men så gått å vite at alt forsøk er gjort, at du sto på og prøvde. Jeg har tenkt på det at om vi er så heldig å klare det er det fantastisk (vi har ingen barn sammen), men om vi må gi opp har vi hatt det også sammen, forsøkene, sorger,"selve livet er levet".

Dere har en fin liten gutt sammen og dere får nyte det å ha et felles barn, det er det som er vårt mål, der er du. En bonus er et barn nummer to for dere, men det ble vanskelig, likevel er det fint for dere alle å bruke all energi på det som er, på barnet deres nå. Det er tapping av energi å forsøke så intenst over lengre tid.

 

Nyt sommeren, nyt valget og hverandre!