Barn med en rusmisbruker? Trenger råd.

[Anonym bruker]

Overskriften var litt for å provosere. Men dette ER rellt i mitt liv, det er bare at jeg ikke har blitt sammen med denne rusmisbrukeren ennå.

 

Jeg har møtt en flott mann, 32 år gammel, sunn og sterkt utseende, kan masse om fjell og skog og jakt og trening, snill og god, intelligent og velartikulert, alt jeg vil ha.

MEN, han har vært rusmisbruker (levd mye dobbeltliv) nesten hele sitt voksne liv. Har nettopp sonet ferdig en narkodom på to år.

 

Han har vært nykter en god stund nå, og det er grunner (mener hans far og hans bror) til å tro at han kommer til å holde seg nykter denne gangen. Han er åpen og ærlig om sitt misbruk, og om de følelsene han har stengt inne som har ligget bak misbruket.

 

Jeg er nå ganske klar for å få barn i livet mitt. Den neste partneren jeg velger bør derfor være en jeg kan få barn med. Men jeg blir bekymret når jeg tenker på denne mannen som far til mine barn! Tenk på alt DNA-et han har skadet med å bruke rus? Det er jo frarådet å røyke når man skal bli pappa, fordi det gir større sjanse for sykdommer (både sent og tidlig i livet) hos barnet man bringer til verden.

Hva da med speed, hasj og alt mulig annen drit?

 

En annen ting er den store muligheten for at barnet får "avhengighetsgener". Både denne mannens eneste bror og far har vært narkomane/alkoholikere fram til begynnelsen av 30-åra. Det virker som om det ligger noen ganske heftige gener her et sted....

 

Rent sosialt har jeg ingen reservasjoner. Så lenge han holder seg nykter vil han være en flott far, og jeg vil ikke ha noen problemer med å stå for å ha blitt sammen med en mann som har vært rusmisbruker.

Det er det genetiske jeg er redd for.

 

 

Noen synspunkter?

 

 

[Anonym bruker]

Avhengighet er et komplekst tema. Jeg jobber med det og vet at jeg aldri kommer til å bli utlært når det kommer til dette temaet.

 

Kan det være miljømessige faktorer som gjorde din kjæreste avhengig? Eller tror du det kun er en arvelig faktor? Eller kanskje begge deler?

 

Avhengighet kan være så mangt. Vi alle har avhengigheter, men de varierer i form, mengde og intensitet.

 

Avhengighet til rusmidler er en livslang diagnose. Dette er noe han selv og menneskene rundt han alltid må leve med og ta hensyn til. De aller fleste trenger hjelp/behandling/støtte for å mestre et rusfritt liv.

 

Jeg personlig tror ikke nødvendigvis at barn av en som en rusavhengig vil kunne få samme avhengighet.

 

Jeg går ut i fra at kjæresten din ikke ruser seg og at du ikke behøver å bekymre deg for at han tar stoffer som kan påvirke sædkvaliten. Forskning har ingen svar på dette ennå, men det vises en tendens til at fars sædkvalitet blir endret ved inntak av rusmidler. Sædcellen som aldri ville ha kommet frem til egget blir den som befrukter det, mens den sæcellen som var "best" svømmer rundt i ring.

 

Ønsker du å satse på denne mannen råder jeg deg til å sørge for at han får hjelp til å holde seg rusfri -på sikt.

 

Jeg holder med NA (anonyme narkomane) som sier at rusavhengige som ikke ruser seg lengre ikke kan drikke alkohol. Dette er en trigger som så og si alltid fører til rusinntak av andre stoffer.

 

Lykke til med valget ditt!

 

Du velger ikke bare ffremtiden for deg selv nå, men også for den lille :0)

 

 

 

[Anonym bruker]

Heisann!

Jeg har vært alkoholiker,men har sluttet helt å drikke.Det "pussige"er at i min familie er detkun meg som har slitt med avhengighet til rus..

Det er igrunn tilfeldig at jeg IKKE ruset meg på annet..

Jeg tok til fornuft da jeg ble gravid med sønnen min som nå er vel 8år.

Er gravid med en ny mann-som aldri har vært inne på om jeg hat skadelige gener for vårt kommende barn.Det har ikke engang vært et tema faktisk!

 

Tenk på hvor mange som har festet heftig og prøvd både det ene og det andre før de blr foreldre..

 

Jeg tror ikke jeg ville bekymret meg for det om jeg var deg.Denne karen du er sammen med er jo heldig som har funnet en fordomsfri jente(og kommende mor til sitt barn)som deg!!!

 

Som svart over er dette med rus uhyre komplisert...

 

Jeg kjenner til mange det ikke har gått så bra med-for meg var det et valg.Idag sliter jeg ikke med trang til alkohol-ALDRI.Jeg er og så heldig at jeg klarte høyskoleutdanning og idag faktisk er igang med etterutdanning.

 

Jeg synes kjærligheten dere imellom taler for seg-alle,rusmisbrukere og andre,kan få problemer i livet.

 

Tenk på hvor heldig du er som er forelsket!!!

 

Vet ikke om du ble særlig klokere,men synes du ikke skal bekymre deg mhp.hans gener.

 

Lykke til med valget og ha en goood sommer!!!!Klem

[Anonym bruker]

Takk alle sammen! Dette var fin lesning.

 

Mannen jeg er forelsket i har forstått viktigheten av NA, og sørger for å gå på møte hver eneste uke. Han trener masse, spiser sunt, jakter, er mye på fjellturer, ute og går i naturen og.... ja, det synes overhode ikke på ham at han har slitt med rus. Han er aldri syk og er veldig psykisk og fysisk sterk.

 

Jeg er muligens naiv, men jeg tror ikke han kommer til å begynne å ruse seg igjen. Han har nulltoleranse overfor alkohol, går i terapi til en veldig flink addiktolog/gestaltterapaut i tillegg til NA, og han er veldig opptatt av å være ærlig med de følelsene som tidligere gjorde at han ruset seg. Han sier selv at han ikke "holder seg" fra å ruse seg, men at han lar være å ruse seg fordi han har blitt så glad i det rusfrie livet og genuint ønsker å være nykter.

 

Det er altså mye som er positivt her. Han har en sønn fra før, som er sunn og frisk og med god helse. Da denne sønnen var liten var det stort sett pappa som tok seg av babystell og nattevåk. Det ser jeg på som et stort pluss.

 

For min egen sjelefreds skyld ønsker jeg å grave ganske dypt i dette. Jeg vil kontakte en lege via Doktor Online (de har noe sånn betaltjeneste), og be om et navn på en lege eller en forsker som vet mye om rusmidlers varige innvirkning på DNA.

Går det an å teste hvilke skader som har skjedd? Hva slags sykdommer øker eventuelt risikoen for? Hvilke rusmidler er verstingene? Sånne spørsmål er viktige.

 

Forøvrig har jeg fortalt om mine bekymringer til E... Det brøt noen konvensjoner når det gjelder hva det er "folkeskikk" å si, men jeg opplevde at jeg hadde valget mellom å si det eller å stikke av.

Han var veldig forståelsesfull, og nevnte til og med muligheten for å bruke en anonym donor. Ikke at jeg tror det ville vært realistisk gjennomførtbart i en relasjon (det ville jo medføre at han oppfostret unger som ikke er hans egne), men det viser at han har respekt for mitt høye ønske om å bli mor, og det kjennes veldig godt.

 

... og når det først er sånn som det er, så tror jeg nok han har funnet en god match i meg. Jeg røyker ikke, drikker nesten ikke, trener mye (skal løpe halvmaraton og sykle birken snart), spiser ikke annet kjøtt en fisk og viltkjøtt, det meste annet jeg spiser er økologisk. 23 år gammel og snart ferdig med utdannelse.

 

Dette ble et langt innlegg. Jeg følte bare veldig for å få ut noen tanker jeg har om dette....

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er akkurat i ferd med å bryte ut av et forhold med en mann som er rusmisbruker. Han hadde et mer "beskjedent" rusmisbruk da jeg ble kjent med han, og dette har i løpet av de siste årene utviklet seg til et stort og alvorlig problem pga diverse omstendigheter.

 

Selv har jeg hatt lite eller ingen bekjentskap med rusmidler eller rusmisbrukere tidligere. Han har lenge levd et dobbeltliv og det tok lang lang tid før jeg skjønte hva som foregikk. Har aldri sett han tydelig ruset selv om det faktisk er heroin han har brukt.

 

Når jeg leser innlegget ditt får jeg bare veldig lyst til å sende deg en stor advarsel. Tror ikke di skal være så bekymret for gener etc, men mer for at faren for tilbakefall for hans del er store uansett. Nå spørs det jo hva slags rusmidler han har brukt og hvor lenge da. Og hvor lenge har han vært nykter egentlig?

 

Jeg var i nøyaktig samme situasjon i forhold til å ønske barn da jeg møtte han. Og jeg stupte vel litt ut i det. Han er velutdannet, hadde masse venner, hyggelig familie, var omsorgsfull osv osv. Dessverre utviklet det hele seg til å bli et mareritt! Vi har nå et barn sammen.

 

Det har på en måte vært noen år i helvete der jeg har levd med hans løgner, aggresjon, stjeling osv. Han greide å overbevise meg om at jeg hadde problemer. Nå høres det kanskje ut som om jeg er et stor nek. Men jeg er en oppegående og ressursstek dame med god utdannelse osv. Men rusmisbrukere lever et dobbeltliv... De er flinke til å manipulere, og sakte med sikkert så blir du kanskje dratt inn i det.

 

Alle mennesker fortjener en sjanse, og jeg håper virkelig at din kjæreste er en av de som klarer seg! Men tenk veldig nøye over hva du gjør. Så fort man har barn blir ting veldig mye mer komplisert. Jeg er nå i en situasjon der jeg må sende min lille barn hjem til pappa (med tilsyn) til samvær. Han har hatt tilbakefall ofte og nylig.

 

Fremtiden føles usikker. Jeg vet ikke om min barnefar greier seg. Det er forferdelig trist å tenke på at mitt skjønne lille barn skal vokse opp med en rusmisbruker til far. De trives veldig godt sammen sånn som det er nå, men ting kan jo bli vanskelige etter hvert.

 

Hvis du vil vite mer så er det bare å ta kontakt. Ønsker dere uansett lykke til!

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Jeg tror også du er FOR opptatt av gener og vegetarmat....

 

Dersom du veldiger å bekymre deg burde det være for tilbakefall og alt det hun før meg har tatt opp...

 

Klem

[Anonym bruker]

Signerer de to over her med at tilbakefall er den farligste faktoren. Har selv to små med en amfetaminmisbruker.

Sannsynligvis vil han på et eller annet tidspunkt få rusmidler lagt på bordet foran seg. Vil han da være sterk nok til å avstå? Min eks var "flink" i flere år før tilbudet plutselig var der. Derfra ballet det på seg med løgner, dobbeltliv og total take off fra virkeligheten.

 

Til syvende og sist vil jeg råde deg til å ha separat økonomi med denne mannen, om du velger å satse. På den måten sikrer du deg og ungene mot total økonomisk ruin, om uhellet skulle være ute. Sørg for å ha full kontroll over alle koder og kort til enhver tid. Det kan gå lang tid før du oppdager et tilbakefall.

[sayed34]

Heh, ja jeg er enig, jeg er nok for opptatt av vegetarmat og gener.

Jeg er visst ganske naiv når det gjelder det å tro på folk når de sier ting... Han her er så velformulert, innsiktsfull, intelligent, sterk og fornuftig at jeg liksom ikke kan tro at han skulle kunne få tilbakefall.

Er det håpløst naivt av meg?

Kan en relativt intelligent dame som meg bruke alle tilgjengelige sanser, inkludert den syvende og åttende og niende, altså sjekke magefølelse på alt han sier, føle så sterkt at han er nykter for godt, og så ta feil?

 

Men, en oppdatering: Jeg dumpa ham. Det ble for heftig alt sammen, både vegetarmaten og genene, haha.... Som ovenfor nevnt vurderte jeg faktisk ikke så sterkt muligheten for tilbakefall. Redsel for det utgjorde kanskje 15 prosent av beslutningen.

 

Det er jævlig tungt nå, jeg har vært nedfor i tre uker, så ham på Madonna-konserten på tirsdag. Vanskelig... At det går an å ha ødelagt kroppen sin så lenge og se så sinnsykt sunn og frisk og sterk og VAKKER ut forstår jeg ikke. Men... sånn er det.