Noen som har prøvd i mange år, endelig blitt gravide, hatt MA og blitt gravide igjen?

[Poppy]

Hei jenter!

Trenger noen gladhistorier om noen slitere som har blitt gravide igjen med godt resultat etter MA. Vi har prøvd i 4 år, ble endelig gravid på 4. IVF. Fikk konstantert MA i dag uke 7 (Stoppet for ca en uke siden) og skal på utskrapning i morgen. Er veldig veldig trist og litt sjokkert. Man tror jo innerst inne at det skal gå bra. Jeg får bare tenke at det var positivt at jeg i det hele tatt ble gravid. Har flere forsøk igjen også, så vi får bare stå på.

 

Lykke til videre til dere alle!

 

 

 

 

[Mikkemafian]

Trist å høre at du har hatt en MA, det er så utrolig vondt og vanskelig!! Jeg har en lang historie til deg... Vi prøvde først i 3 år å bli gravide på egenhånd. Så klaffet det for oss på første IVF; og vi fikk en liten jente i 2007. 6 mnd etter fødlselen viste det seg at vi var blirr spontant gravide for første gang helt på egenhånd, og jubelen sto i taket, selv om det var litt tidlig.... 11 uker ut i graviditeten begynte jeg å blø litt, kontaktet lege, ble sendt til ul og fikk påvist MA, der forsteret hadde sluttet å vokse i ca uke 6. Så da ble fallhøyden stor... Prøvde igjen med en gang, og tenkte at nå vet vi i hvert fall at vi kan bli gravid. 6 mnd gikk uten at noe skjedde, og vi hadde et fryseforsøk som var mislykket. Jeg gikk helt i kjelleren og tenkte at det kommer ikke flere barn til oss.

 

Skulle ha nytt fryseforsøk, men da jeg skulle ringe inn mens, kom den aldri... Tok en test, og jammen hadde vi klart å bli gravide igjen. Utrolig nok, vi som fikk beskjed om at vi sannsynligvis aldri ville klare det på egenhånd p.g.a. nedsatt kvalitet på svømmelandslaget.

 

6 uker ut i graviditeten mistet vi igjen. Berg og dalbanen fortsetter! Ble rimelig fortvilet, ringte klinikken og avtalte nytt fryseforsøk så snart mensen kom igjen. Det gjorde den ikke, og en ny spontan graviditet var et faktum!!! Nå er jeg (endelig) 26 uker på vei, og denne gangen har jeg troen på at det skal bli et barn av det....

 

Håper det klaffer for dere igjen snart. Skjønner så godt fortvilelsen over at når man endelig blir gravid, så er det ikke levedyktig... Stor trøsteklem fra

[melina, glad mamma]

Uff, føler virkelig med deg nå. Jeg vet hvor vondt det er å miste, uansett hvor tidlig i svangerskapet det er.

 

Her er min historie:

 

Vi startet i 2001. Ønsket om barn var utrolig stort, og vi ble så glade da jeg etter 3 mndr ble gravid. Sommeren gikk, vi svevde i lykkerus, og tenkte ikke engang på at det kunne gå galt. Men så begynte jeg å blø i uke 8, og mistet dagen etterpå. På UL var det helt tomt, bare et sår etter noe som hadde vært.

 

Vi tenkte at snart blir vi nok gravide igjen. Og det ble jeg. Men mistet nok en gang. Dette skjedde igjen og igjen. Tilslutt mente gynekologen jeg gikk til at vi burde forsøke IVF. Han mente at jeg hadde for dårlige egg, og at kvaliteten på det befruktede egget ikke var bra nok til å utvikle seg til et barn. Så vi satte igang med prøverør.

 

Det ble to forsøk. Ble gravid begge gangene. Men mistet. Da ble det mere enn nok for meg og mannen, og vi bestemte oss for aldri mer. Nå gikk vi for adopsjon. Og i 2007 fikk vi en herlig sønn som vi elsker over alt på jord.

 

Sommer 2008 ble jeg gravid igjen. Men på UL i uke 14 var det ikke vokst som det skulle og jeg måtte ha utskrapning. Legen jeg kom til da var fantastisk. Mente at det ikke var noe galt med meg uten at jeg hadde dårlig blodstrøm til livmoren, noe som førte til at embryoet ikke fikk næring og sluttet å vokse. Derfor mente han at med blodfortynnende ville dette gå bra. Jeg tok tester for å utelukke at det kunne være andre ting, og alt var bra. Så da bestemte vi oss for å forsøke med de fryse-eggene vi hadde igjen. Fikk blodfortynnende 14 dager før innsetting, og eggene festet seg, og jeg er nå tvilling-gravid i uke 29. Går fortsatt på blodfortynnende.

 

Dette ble en lang historie fra meg. Det er ikke vanlig å oppleve det vi har vært gjennom. De fleste mister en gang, og så sitter det neste gang. Håper virkelig det lykkes snart igjen, og at du kommer deg ganske raskt etter denne vonde opplevelsen.

 

Håper likevel at det gir pågangsmot når du ser at til og med sånne som meg lykkes tilslutt!

 

STOR trøsteklem fra meg

[Poppy]

Tusen takk trilletralle og melina venter tvillinger. Det var veldig god trøst. Takk for at dere svarte.

Lykke til videre begge to!

 

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Jeg prøvde i mange, mange år og hadde 4 ivf forsøk hadde sa.. for så å bli gravid på egenhånd før 5 forsøk .o)) tenk det!!! et mirakelbarn siden jeg har tette eggledere... så ikke gi deg.. masse masse lykke til.

[Olianna]

Hei! Ble gravid på 2. icsi forsøk i september i 2008. Da hadde vi forsøkt i nesten 3 år. Fikk så påvist MA i uke 9. Hele verden falt sammen for oss. Var veldig langt nede og livredd for at dette ikke skulle gå. Fikk så noen måneder på oss til å fordøye det, og kom sakte men sikkert tilbake til hektene igjen. I februar satte vi i gang med nytt forsøk, ble gravid, og er nå kommet helt til uke 25. Sorgen fra i høst føles langt borte nå, og lykken er stor. Men vi er en livserfaring rikere som vi kommer til å ta med oss videre.

 

Ikke gi opp! Ta tiden til hjelp og støtt hverandre gjennom en tung tid. Det kommer solskinnsdager igjen!

 

sommerklem

[tvillinggutar + snuppelure]

Kjære deg!

Veit veldig godt korleis du har det akkurat no - men som mange andre her inne seier - ikkje mist motet - det kjem snart solskinn! Og som du sjølv seier er det jo noko veldig, veldig bra i dette - nemleg at du KAN bli gravid;)

 

Me hadde nesten same prosessen som dykk - etter 2 ICSI og 1 frys vart me gravide, men påvist MA på tidleg UL i veke 8 - det var veldig tungt! Men både gynekologen vår + IVFklinikken fokuserte veldig på det positive at eg kunne bli gravid. Me gjekk kjapt igang med neste forsøk og blei gravide med ein gong - sit i dag med tvillinggutar på 1,5 år og tykkjer det er rart å tenkje på at dersom det ikkje hadde gått gale den gongen hadde me ikkje hatt akkurat desse to prinsane! Sidan det var det 4.forsøket vårt spurte eg om eg kunne hyle meg til to egg og då lo dei og sa at det skulle me få - og derav tvillingar når me først fekk full klaff;)

 

Lukke, lukke til - eg er sikker på at det er dykkar tur snart - stå på!

 

Varm klem

[becky87]

Hei, vi prøvde ikke så lenge som dere. Men da spira satt første gang hadde vi vel prøvd i ca 20 måneder. Hadde da hatt 10 pergokurer, med 1 eller 2 pausesykluser. Fikk konstatert MA da jeg var 9+2, og hadde utskrapning da jeg var 9+4.

 

Vi startet prøvingen igjen rett etter jeg hadde sluttet å blø, men hadde fortsatt litt lange sykluser, og merket at jeg ikke hadde eggløsning, slik som før jeg begynte på pergo. Da jeg fikk TR for andre gang etter MA'en, ringte jeg gyn og fikk begynne på en enkelkur meg pergo. Ville ikke gi meg dobbel, siden han ikke viste hvordan kroppen min var etter aborten.

 

Var inne til sjekk på syklusdag 11, og gyn mente at denne gangen kom det ikke til å skje noe. Eggene var små, og jeg ville få en forsinket eggløsning, noe han mente skjeldent førte til graviditet.

 

Ut fra størrelsen på eggene, regnet jeg meg frem til når jeg ville ha eggløsning og når ikm ville være. Kunne jo ikke la vær å prøve selv om odsene var dårlige.

 

Nå sitter jeg har og er 14 uker i dag. Selv om eggene ikke var tipp topp, så greide vi det. Testen ble positiv 24 måneder etter vi startet prøvingen, og 3 måneder etter MA'en.

 

Lykke til med videre prøving. Kroppen får ofte en ekstra puff etter en abort. Så jeg krysser fingrene for at dere klarer det på egenhånd denne gangen

[sol m to prinser:-)]

Hei, hei!

 

Skal prøve å gjøre vår lange historie så kort som mulig. Ble gravid med nr 1 ved første frysforsøk etter første ordinære ivf. Hadde prøvt selv siden jan 1996 før det. Fikk en flott gutt i 2001.

 

Har deretter hatt 4 ordinære IVF, 4 frysforsøk, 2 MA i uke 11 - 12 og en SA i uke 6.

 

Var så hos Hausken i Haugesund, han fant ut at jeg hadde PCOS og han satte meg på metformin. Ble gravid etter 2 mnd, og fikk en skjønn gutt i 2008. Pga tidligere aborter gikk jeg på klexane blodfortynnedne sprøyter gjennom hele svangerskapet. Og nå er jeg jammen GRAVID igjen:-) Skrekkblandet fryd.... Skal ringe Hausken i morgen for å få resepter på diverse. Denne gangen fikk vi det også til selv, har gått 5 mnd på metformin denne gangen:-)

 

Ønsker deg masse lykke til, ikke gi opp! Vi hadde egentlig gitt opp før vi fikk nr 2. Vi hadde ett års pause, før vi fant ut at vi ville ta kontakt med Hausken og prøve en gang til. Det angrer jeg ikke et sekund på!!