Bir så irritert...

[lutefisk]

på alle som skal fortelle meg om det vanskelige/slitsomme osv. jeg har i vente.

"Ja, bare vent til ammingen. Det er knot å få til, og det gjør vondt". Osv.

Jeg skjønner at jeg ikke bare har fryd og gammen i vente, men jeg trenger ikke få det prentet inn hver gang en dame ser at jeg er gravid.

Mulig det er en del frustrerte mødre der ute, men det er virkelig ikke mitt problem. I går ble det så ille at jeg ble helt satt ut. Kom hjem til mannen og måtte få trøst, og bli overbevist om at vi ikke har gjort noe dumt ved å vente barn.... Skal jo ikke være sånn.

Ikke er jeg spesielt lettskremt heller, men det har bare blitt så himla mange kommentarer i det siste. Skal huske å holde de usaklige og negative kommentarene for meg selv når jeg ser andre gravide, og sitter der med en unge i trassalderen selv :0)

[Nummer1]

Eg har også fått slike kommentarar - måtte le av ei dame som meinte babyar burde bli fødde med brukarmanual til. Eg har bestemt meg for å ikkje bli hysterisk, og ta ein dag av gangen. Mammaen min klarte seg jo heilt fint - og eg veit ho berre er ein telefon og tre minuttar unna om eg treng hjelp til noko.

 

Men no som eg er høggravid er det herleg med alle kommentarane frå menn! I går fekk eg høyra tre gonger kor vakker eg er! :-) Hurra for mannfolka seier eg, som klarar få ei gravid dame til å kjenna seg både vel og optimistisk! Så mitt råd er - ta til deg alt det fine som mannfolka seier no på slutten, og drit i kva damene som "veit alt" har på hjarta. Det blir 99% sikkert annleis for deg å bli mamma enn det var for dei uansett :-)

[Ida Jacobine]

Ja, hvorfor sier folk sånt?

Alle skjønner vel at det er slitsomt å ha barn, ikke noe vanskelig å forestille seg i det hele tatt. Det som faktisk er ganske vanskelig å forestille seg, er hvor fantastisk glad man blir i barna sine og hvor utrolig mye rikere livet blir. :-)

Dere har ikke gjort noe dumt.

Har selv en jente på 3, så vi har vært igjennom både kollikk og en del trass. Men jeg ville ikke vært en dag foruten!

[Nr-3-i-Magen]

Ja, jeg blir også oppgitt over de som skal ha meg til å ta alle sorgene på forskudd... Husker det godt fra forrige gang - fikk alltid høre fra de som var litt lenger på veg enn meg "Bare vent noen måneder, da blir det tungt da! Da blir du sliten og får vondt" etc. etc. Jeg var i superform og så ikke noe poeng i å forvente at det skulle forandre seg.

[Gjest]

Det er kjempedumt å skremme andre gravide på de måten synes jeg. Er selv veldig nøye med å trekke fram det positive ved både fødsel og barseltid/babytid om jeg snakker med førstegangsfødene som virker nervøse, og tar kun å nevner negative ting og de faktisk spør om dette, og da helst på en litt skånsom og innpakket måte. Ja, amming ER faktisk ikke alltid så lett å få til, og det kan jo være greit å være forberedt på dette som førstegangs, men ikke på en slik måte at man skal grue seg for det! Mange klarer det helt fint og smertefritt også, og uansett, så er det en tid man kommer seg igjennom og må få erfare selv. Nytter jo ikke å gå rundt å grue seg til ting som kanskje kommer ;-)

 

Å få barn er en stor omveltning for det fleste. Noen får det lett, andre ikke. De som ikke får det lett føler kanskje for å advare litt fordi de kanskje selv skulle ønske de ble advart og dermed litt mer forberedt? Jeg skulle faktisk ønske jeg visste litt mer om amming, på godt og vondt, før jeg fikk min første. Er så lett å bare lese om fødselen, og så vet en ingenting eller lite om tiden etterpå når det nye livet faktisk begynner. Det var nå en parantes da ;-) Du får den opplevelsen og den erfaringen nettopp DU får uansett hva andre forteller og ikke forteller, om den blir god eller tøff i starten. Du får bare smile søtt til dem som kommer med kommentarer og spørre hvordan i alle dager de vet noe som helst om at akkurat du skal få de problemene de har, er vi ikke alle ulike da? Kanskje det stopper munnen på dem? :-)

[Ida Jacobine]

Og amming behøver ikke være vanskelig! Jeg hadde ikke noen problemer og syntes bare det var kjempekoselig!

[lutefisk]

Takk for svar :0)

Ja, rart det der at de hyggelige tilbakemeldingene stort sett bare kommer fra mannfolka. Skal heller huske de, og så får de skrullete damene si hva de vil. He he.

Måtte bare få det ut. Synes det er en utrolig merkelig ting å si; at man har mye tungt i vente. Det vet vi jo.

Er spent på morskjærligheten også. Har aldri vært spesielt opptatt av andres barn, og har forholdt meg ganske "rolig" i forhold til det at jeg er gravid. Men må jo si at jeg gleder meg til hun blir født! Og så har jeg heldigvis en super mann som er helt klar for farsrollen :0)

[lutefisk]

Ja, det var et godt tips, Alva♂♂♂ + ♀ i magen, høygravid.

Skal definitivt si dette til den neste som har behov for å legge ut om alt det tøffe :0)

For de kan jo ikke vite hvordan jeg får det!

[småeinsteins]

Da jeg skulle ha nummer en, virket det som at en del - spesielt godt voksne menn - mente at en stor mage = si hva som helst, og helst det værste du noen gang har hørt skje med en gravid. Og legg på 5%.

 

Fikk høre om henne som ble "glemt" på fødestua og måtte føde alene, om henne som fødte i do, på bussen, i kinokø - you name it.

 

Her er mine erfaringer - etter tre fødsler.

1) lang fødsel, 36 timer fra innlagt på sykehuset, før babyen kom. Men likevel: Kjempefin fødsel (hurra for epidural!). Ble klippet litt, sydde ett eller to sting. Babyen hadde gulsott og var litt slapp, dermed ble de første dagene med amming litt pludrete - men SÅ gikk det helt strålende. Ikke vondt, ikke slitsomt. Lite søvn, men det var helt OK!

 

2) Skjønte ikke at det var rier jeg hadde! Gikk hjemme og var litt ukomfortabel, tok et bad, hadde gjester, lagde kake - og så fikk jeg mannen min til å hente kinamat om kvelden. For sikkerhets skyld lå poden over hos søstra mi, siden jeg var litt uggen. Da vi hadde lagt oss om kvelden, sa jeg til mannen min at han måtte ta tiden mellom "kynnerne" - og det var tre minutter. Da jeg reiste meg fra senga, kjente jeg plutselig at her er det snakk om RIER! Av gårde til sykehuset - fødte uten smertestillende to og en halv time senere. Også en super opplevelse. Revnet såvidt, ett sting. Amming gikk strålende.

 

3) Veldig likt nummer 2 :-) Kjapp og grei fødsel, mistet en del blod, men det gikk bare bra. Ingen revner. Ammngen gikk supert!

 

Dette er mine opplevelser - tre fine fødsler. Slitsomme - ja. Vonde - ja, men ikke verre enn at jeg sterkt vurderer å gå gjennom det igjen :-)

 

Lykke til med resten av ditt svangerskap - håper det går problemfritt og at du får en fin fødeopplevelse!