Spiseforstyrrelser og barnevernet.

[Anonym bruker]

Jeg skrev innlegget om at jeg er bekymra for vennina mi (http://www.dinbaby.com/forum/thread/140301428)

 

Nå leste jeg på Skravlesida at Monajenta fikk hjelp fra barnevernet da hun var syk. I det innlegget jeg skrev var det også ei som skrev at hun syns det er lurt å få hjelp derfra om en mamma har spiseforstyrrelse. Vennina mi vil ikke snakke om det men jeg tror hun er ganske syk av bulimien ennå. Kan jeg ringe og snakkemed barnevernet om det uten å si hvem jeg er? Eller ser dem nummeret mitt uansett?

 

Er det vanlig at barnevernet blir blanda inn når en mamma har spiseforstyrrelse?

 

Syns dere det er dumt å snakke med barnevernet om dette eller hva syns dere? Vil ha maange svar!! Tenker mye på dette!

[Anonym bruker]

d kan jo hende at venninna de har god omsorg for barnet selv om hun er syk selv. går fint an det. har du sett noe som er urovekkende i forhold til ungen??det er jo det som er pointet, ikke at mamman er syk i seg selv. spør om hun trenger hjelp, om hun ikke skulle gått til lege/psykolog osv. spør om det går greit å være mamma. jeg ville gjort dette i første omgang , ikke ringt bv med en gang. er veldig stigmatiserende å automatisk tenke at hun ikke tar vare på ungen sin fordi hun selv er syk. i mine øyne trenger mammaen i første omgang hjelp av fastlege og psykolog og en støttende venninne. bv får komme i andre omgangang viss det er nødvendig. igjen:spør om hun trenger deg til noe!

lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de fleste med spiseforstyrrelser klarer å holde barna helt utenfor dette siden tankegangen og alt er gjennomsyra av sykdommen. Så lenge de er syke er de ikke istand til å se klart på det med mat og kropp. En anonym telefon til barnevernet kan vel ikke skade.

[Anonym bruker]

Tviler på at dette er noen sak for barnevernet. Om du vil hjelpe denne venninnen din( noe en venninne BØR) så burde du ta d opp med henne på en fin måte, og få henne til å få behandling dersom hun fortsatt har spiseforstyrrelser!

[Anonym bruker]

19:14 og 23:26 - Korleis kan du seie at du tvile på at det er noko barnevernet kan gjere for å hjelpe? Om ikkje HI veit kor gale det er med venninda så vet vel ikkje du det heller?

[3 er nok!]

det er mye bv kan gjøre for å hjelpe her, husk at det ikke er snakk om at bv "tar" barna eller noe.

 

til HI, ja, du kan ringe anonymt, sende brev, eller til og med melde det ansikt til ansikt og fremdeles være anonym. vil du melde anonymt, kan ikke bv tvinge deg til å oppgi navnet ditt. du kan presentere deg med navn, adr, og tlf for at de senere kan kontakte deg dersom de trenger nye opplysninger, men meldingen vil fremdeles være anonym, det vil si at ingen bortsett fra hun/han som tar imot meldingen får vite navnet ditt. dette er ikke farlig, og du er ike fullt garantert anonymitet. dette er måten BV foretrekker å ta imot anonyme meldinger på fordi det ofte er slik at de trenger utvidende og supplerende opplysninger. men du kan selvfølgelig melde uten at noen får vite hvem du er. ta en tlf til bv kontoret i din bydel, så får du vite mer.

[Anonym bruker]

Jeg ville så absolutt ha snakket med de.Trenger ikke "anmelde" din vennide i første omgang, men fortell hva de SER og opplever mtp hennes sykdom..Har selv hatt SF; og det er en av de psykisk lidelsene vihar som gjøre en mest selvsentrert,- også er den der hele tiden 24/7, i motsetning til en del andre psykiske lidelser hvor den syke kan ha lange perioder helt uten vansker og hvor sykdommen ikke direkte gir utslag i 100% fokus på seg selv.....Noe en SF gjør...

 

Man er faktisk villig til å utsette barna for mye hvis man tror man kan gå ned en kilo eller to ekstra, eller for å kunne "fråtse" ubemerket.. Maten styrer hele dagen, hele livet,- og de som sier det er mulig å kombinere 100% fokus på mat, slanking og vekt, med å være en GOD NOK mor tar helt feil.... Man kan være god mor, man kan ta ok vare på barnet sitt, men man greir på langt nær å utnytte sitt potensiale 100%...

 

Og det er snakk om litt mer en "Litt over snittet bekymret for vekt" jeg snakker om de SF.....Det er to helt vidt forskjellige ting..Og det ER meget smittsomt, på den måte at barna meget sannsynlig vil ta etter...De ser og høere hva mamma ogpappa gjør, og på samme måte som det er vanskelig for barna å skjule ting for oss foreldre, er det like vansklegi for oss og skujle slike ting for de.... SÅ lenge man bor sammen med noen og tilbringer mesteparten av dagen sammen er det umlig å ha "store hemmeligheter" for hverandre..SÆRLIG slike ting som en SF..

 

Ta kontakt med barenvernet..Snakk ut om din beklymring, også vil de kanskej komme med råd til DEG hva du kan gjøre....

 

Og til dere som mener noe annet..Det er UNGENEG til venninda vi snakker om, ikke venninden..ER det mistanke om at barna KAN lide så er det viktig og prøve å gjøre neo..Hva om hennes "obsession" på vekt og mat går ut over barna.At hun overkompenserer med å "proppe de full av mat";- eller bli livredd for at de skal bli "feite" og nærmest sulter de?? Det er nemmelig ikke helt usannsynlig at det kan skje..... Bare så dere vet det..

 

Hilsen ei med egenerfart SF, og andres SF og erfaring med "skader" På barn pga foreldres SF.....

[Anonym bruker]

Syns du bør snakke med samboeren hennes jeg. Å blande inn barnevernet kan kanskje gjøre ting værre dersom hun har en spiseforstyrrelse. ( du sier jo du ikke er sikker i din sak) Så snakk med samboeren først. Det er trossalt en pappa inni bildet også.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det virker som du er en venninne av henne d gjelder, HI. Tvert i mot. Du avslører det meste om henne, så folk kan gjette seg til lett hvem dette er, i den andre tråden du har laget. Plukker ut utsagn fra bloggen og beskriver henne nærmest fra innsiden og ut. skam deg!

[Anonym bruker]

HALLO du over her!!! Jeg skammer meg ikke forat jeg bryr meg om datra har det bra eller ikke nei!!! Det er du som burde skamme deg!! Skriver at jeg ikke skal bry meg og at alt sikkert er bra!! Regner med at det var du som skrev de to andre svarene 19:14 og 23:26 også.

 

Hvis vennina mi er helt frisk (selv om det apsolutt ikke virker sånn) så er det vel ikke noe problem om noen fra barnevernet snakker med hun vel!! De andre som har skrevet svar til meg synes jeg skal ringe til barnevernet og det er vel ikke for at vennina mi virker helt frisk akkurat!!

 

Og jeg har ikke avslørt noe om hvem det er nei! Har lest MASSE på nettet om bulimi nå, og de tingene jeg skrev om vennina mi er typisk for folk med bulimi.

 

Men nå har jeg jo fått gode råd fra folk her som vet om sånne ting og tror jeg kommer til å ringe barnevernet uten å si hvem som ringer. Så får de ta avgjørelsen. Om alt er bra så er det jo ikke noe problem uansett! Det er bedre med en telefon for mye enn for lite!

[Anonym bruker]

Du har ikke bare nevnt typiske ting med bulumetikere, du har beskrevet henne egentlig ganske nøye. Nevnt når hun fødte, hvordan hun ser ut, og plukket utsagn rett fra bloggen hennes! Hvorfor skulle ikke datteren ha det bra? Selv om mor er på diett og spiser mye is på natta? Hvilke årsaker har du til å være bekymret for datteren egentlig? Er skrevet en aen tråd om barnevernet blir innblandet dersom mor er deprimert.. i all respons på den tråden er det ikke snakk om å blande inn noe barnevern. Men du får nå bare ringe barnevernet du. Men tenker du kommer til å ha en venninne mindre.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hi, og ville nok tatt en kjapp ringerunde anonymt om jeg var henne.

 

Du som er saa uenig; kan jeg spoerre deg om noe? Sliter du med en spiseforstyrrelse selv? Det virker saa rart at du gaar saa i forvarsposisjon. Det er en viss forskjell paa aa ha en mor med en spiseforstyrrelse og aa ha en mor som er deprimert, vil jeg mene.

[Anonym bruker]

Akkurat ja. Det er du som har skrevet innleggene.Så det var derfor du syns det var lett å kjenne igjen vennina, fordi det er deg. Ikke så mange som skriver bulumi og aen. Trodde ikke du var her inne lenger. JA, jeg er nesten 110% sikker på at du er minst like syk fremdeles. Og JA du burde få hjelp!

 

Regner med at du skjønner hvem dette er. Vil heller miste deg som vennine enn å lure på hvordan det går med datra di.

 

Avslutter innleggene fra min side. Tar det opp med deg direkte neste gang. Håper du ikke e forbanna på meg for at jeg spurte her inne og regner med at det bare var du som kjente igjen deg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Har bedt om at tråden blir sletta nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Du svarte ikke på hvilke grunner du har til å tro at barnet ikke har det bra;) Du bør kanskje tenke på det, siden det er barnet du fremstiller deg som så veeeldig omtenksom for. Hvis du ikke har noen grunn til å tro at barnet ikke har det godt, har du heller ingenting å ringe barnevernet for. Barnet har tross alt en pappa også, som bor sammen med din "venninne". Kanskje du burde snakke med han også da? Siden du tror hun ikke er ærlig med han. Du gjør jo som du vil, men det virker mest som du er ute etter å lage kvalm.

[Anonym bruker]

Så hva synes du om at en mamma med depresjoner, ikke klarer å fungere i hverdagen, og bare ligger å sover hele dagen for å stenge seg ute fra virkeligheten? Er det så veldig bra for et barn? I tråden om depresjon/barnevern, blir det også tatt opp at det finnes en far til barnet. Men faren har vel kanskje spiseforstyrrelser han også HI?

[Anonym bruker]

det eneste barnevernet kan gjøre i denne saken, er å tilby veninna di hjelp, om hun ikke vil ha det, er de tvunget til å henlegge saken, med mindre de mistenker at barnet er i stor fare ved å bo hjemme.....

har en del erfaringer med barnevernssaker, da jeg er førskolelærer i en barnehage, og har meldt ting flere ganger... skjelden noe hjelp å få!